Russlands opprustning

Etterretningssjefen

i stort VG-intervju: Russland er mer uforutsigbart

Nye Russland styres av en liten krets rundt Vladimir Putin. Deres linje: Mer aggressiv, mer uforutsigbar og villige til å gå langt for å beskytte sine atomvåpen – også i de norske nærområdene.

Det sier generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, i sitt første store intervju om Russland og Nordområdene.

- Selv under den kalde krigen så vi et rasjonelt lederskap, som håndterte de store hendelser som Cuba-krisen, Suez-krisen og invasjonen i Afghanistan på en rasjonell og forutsigbar måte.

- Russland i dag viser langt mindre grad av rasjonalitet og lang mindre grad av forutsigbarhet, sier Grandhagen til VG.

- Hva skyldes det?

- Det er veldig vanskelig å forstå for omverdenen. Det kan bare forklares ved å forstå at Russland både kulturelt, historisk og politisk er helt annerledes skrudd sammen enn oss. De har en nasjonal stolthet, der det oppleves at resten av verden over en periode har undertrykket og ydmyket Russland.

- Hvor farlig er Russland?

TIL HIMMELS: En Topol-M ballistisk missil blir skutt opp fra Plesetsk i Arkhangelsk i Russland 1. november 2014. Stammen i det russiske atomforsvaret er utplassert i Nordområdene - ikke langt fra den norske grensen. Som resten av det russiske forsvaret går det gjennom en storstilt oppgradering.
Foto: Russiske forsvarsdepartementet

- For å være en trussel, må du ha en evne og en intensjon. Vi ser ingen tegn til at Russland har noen intensjon om å angripe Norge.

- Men vi kan ikke utelukke at det vil oppstå en situasjon der Russland blir involvert i en konflikt et annet sted i verden. Hoveddelen av Russlands strategiske kjernefysiske kapasiteter er plassert i våre nærområder. Da kan det hende at de vil se et behov for å sikre atomvåpnene på en slik måte at det også berører norsk territorium, sier Grandhagen – uten at han vil utdype det nærmere.

- På generelt grunnlag har Russland vært interesserte i stabilitet og lav spenning i Nordområdene. Det er blant annet fordi de er opptatt av å utnytte områdene kommersielt, legger han til.

- Forutså ikke Ukraina-invasjon

Han innrømmer at Etterretningstjenesten ikke forutså hvor aktivt og aggressivt Russland ville gå til verks Øst i Ukraina.

- Vi ser en utvikling i hvordan Russland ser på det de kaller «det nære utland», der de selv mener de har en del privilegier. Vi har sett hva de var villige til å gjøre i Ukraina, til tross for konsekvensene som sanksjoner og internasjonal isolasjon. Det er en utvikling vi ikke hadde forutsett for et år siden.

- Dagens russiske hær er mindre i volum enn før. Men den er langt mer profesjonell, og krisen i Ukraina viser hvordan de svært raskt kunne flytte store styrker til grenseområdene. Det er noe vi har merket oss.

- Trekker i alle Ukraina-trådene

HAN ER SJEFEN: Ifølge Etterretningstjenesten styrer Vladimir Putin Russland omgitt av et lite hoff av konservative, lojale medarbeidere. De mener også at Russland driver flere operasjoner i Ukraina.
Foto: Berit Roald, NTB scanpix

- Hvor stor rolle spiller Russland i Ukraina-konflikten?

- Vi har også merket oss måten de opererer på. Det er mer komplekst, med etterretningspersonell, paramilitære enheter, spesialstyrker, informasjonsoperasjoner og andre ukonvensjonelle kapasiteter.

- Disse er satt sammen for å skape et bilde av at Russland er lite involvert. Men i realiteten er det Russland som trekker i alle trådene i Øst-Ukraina, sier Grandhagen.

- Og det er Putin som styrer?
- Det er ingen tvil. Det er Putin som bestemmer.

Putins nærmeste

- Regjeringen i Russland er marginalisert og den reelle makten er flyttet til Putins nærmeste i presideadministrasjonen. Landet styres i realiteten av en liten krets rundt Putin. Det er en krets der de fleste har samme bakgrunn som ham selv. Tidligere var det et innslag av liberale i lederskapet. Nå består den av konservative.
- Hvor viktig er Norge for Putin?
- Jeg tror ikke Norge er veldig høyt oppe på Putins agenda. Han er mer opptatt av forholdet til USA, NATO, EU og Kina.
- Men Russland har et veldig stort fokus på Nordområdene. De er kritisk avhengige av å finne måter som kan sikre utvinningen av ressursene, og få både gass og olje transportert ut til markedene.
- Samtidig er Kolahalvøya utrolig viktig. Det er her Russland har hoveddelen av sine kjernefysiske våpen som skal brukes i en eventuell konflikt med USA. Vår vurdering er at Kola vil være den viktigste strategiske basen for Russlands atomvåpen også i fremtiden.
Artikkelen fortsetter under bildet

DOBBEL OPPGRADERING: Et aldri tidligere publisert bilde viser det norske overvåkningsfartøyet «Marjata» som følger den russiske flåtens flaggskip, hangarskipet «Admiral Kuznetsov» i Barentshavet. I løpet av vinteren skal det russiske fartøyet gjennom en omfattende oppgradering. I 2016 får Norge nytt spionskip.
Foto: Etterretningstjenesten

- Russland har varslet at de vil bruke 4000 milliarder kroner på å ruste opp forsvaret frem mot 2020. Med fallende oljepris og sanksjoner som begynner å få effekt, står Russland overfor store økonomiske utfordringer. Hvordan påvirker det den militære opprustingen?
- Så langt er de i rute etter planen de har lagt opp. Vi ser en betydelig fornyelse på flere områder. De er i ferd med å få på plass en helt ny klasse av ubåter. De er topp moderne med helt nye interkontinentale missiler.

Russisk opprustning

Ifølge E-tjenesten, består den russiske oppgraderingen i de norske nærområdene hovedsakelig av:

TRENER VED NORGE: Et av Russlands nye SU-34-fly på tokt utenfor kysten av Norge. - Et naturlig sted for russerne å trene, mener etterretningssjef Kjell Grandhagen.
Foto: NOR QRA BODØ

**Nye ubåter – både for atomvåpen og angrep.
**Nye overflatefartøyer - og kraftig oppgradering av eldre fartøyer. Blant de nye fartøyene er det nye spionskipet «Yury Ivanov» og nye patruljeskip til grensevakten.
**Flere soldater
- De tilfører en ekstra brigade i det som kan kalles vårt nærområde. Det er styrker som kan brukes til flere formål, sier Grandhagen.
**Nytt luftvern.
**Nye atomraketter.
**Fornyelse av flyflåten og våpensystemene på flyene.
SE BILDENE: Her flyr Russlands nye jagerbomber langs norskekysten
- Vi ser at nye typer kampfly blir introdusert i våre områder. Bombeflyene er stort sett de samme, men de har fått nye våpen og nye våpensystemer. Det gir dem helt nye kapasiteter, som ikke kan sammenlignes med det de hadde før, sier Grandhagen.

Mangedoblet Nordpolen-aktivitet

Mens russiske fly langs norskekysten får mye oppmerksomhet, er det en annen utvikling de færreste har fått med seg:
En mangedobling av den russiske aktiviteten ved Nordpolen.
- I en konflikt vil de russiske bombeflyene i utgangspunktet bare ha én funksjon: Fly mot polområdene og levere kryssermissiler derfra mot USA.

ETTERRETNINGSSJEF: Generalløytnant Kjell Grandhagen.
Foto: Jan Petter Lynau, VG

- Når de flyr langs norskekysten, er det fordi dette er det naturlige stedet for dem å trene. I tillegg handler det om å vise styrke og sende et signal til europeiske ledere. Hadde de bare flydd mot Nordpolen, var det ingen som hadde brydd seg, sier Grandhagen.
- Det er en betydelig økning i den russiske aktiviteten i Østersjøen. I våre nærområder er det ingen dramatisk økning i aktiviteten hverken til havs eller i luften. Men øvelsene blir mer komplekse, med flere typer fly og fartøyer som øver sammen i langt mer avanserte øvingsmønstre enn før.
- Men NATO er bekymret for økt aktivitet?
- Det er en langt større aktivitet. Og de viser at de er i stand til å gjøre flere ting samtidig. Parallelt med langt høyere øvingsaktivitet, har de drevet operasjonen i Ukraina, de har deployert marinestyrker i Det indiske hav og Middelhavet, og økt de strategiske flygningene flere steder i Europa, sier han.
I dag døpes e-tjenestens nye stolthet, det splitter nye spionfartøyet «Marjata», ved Langsten-verftet i Tomrefjorden.
STOR VG-OVERSIKT:Slik blir Norges nye spionskip
Fra 2016 skal det operere fast i Barentshavet, der overvåkingsfartøy med samme navn har seilt fast siden 1960-tallet.

- Hvordan vil nye «Marjata» styrke den norske etterretningsvirksomheten i Nordområdene?

- Fartøyet har betydelig bedre sensorkapasitet enn forgjengeren, det er større og det er langt raskere. Samlet vil dette gi oss langt bedre helhetsoversikt enn før.

- Oppgaven er å systematisk kartlegge all militær og en del sivil aktivitet i norske nærområder. Når vi har et så komplett bilde, klarer vi å se hva som er normal aktivitet. Da vil det også bli enklere å se avvik fra normalen. Det dette vi skal oppdage, og det er derfor vi er der, sier Grandhagen til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet

E-TJENESTENS NYE STOLTHET: Hun er lengre, smalere, raskere og langt større enn forgjengeren. Dette er Norges nye spionskip «Marjata».
Foto: ETTERRETNINGSTJENESTEN

- Russiske militære har tidligere gått ut, blant annet i Vi Menn, og fortalt at de er så lei av «Marjata» at de har skutt varselskudd mot fartøyet. Stemmer det?

- Det har ikke skjedd noe slik i min tid. Forholdet til russerne i nordområdene består av gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller. Når vi driver vår aktivitet, får vi rett som det er besøk av russiske overvåkningsfartøy. Overfor oss driver de ingen provoserende eller bøllete adferd, sier Grandhagen.

Overfor VG avviser han kategorisk at personell fra CIA eller andre utenlandske etterretningsorganisasjoner skal operere ut fra det nye norske spionskipet.

- Dette er et norsk fartøy med utelukkende norsk personell, sier Grandhagen.

- Vi vet om nye «Marjata». På hvilke andre måter vil e-tjenesten fornye seg de neste årene?
- Det eneste jeg kan si om det, er at vi fornyer og oppgraderer alle kapasiteter kontinuerlig, og tilpasser dem det bildet vi ser rundt oss.

Nordområdene stadig viktigere

- For oss i Etterretningstjenesten har Nordområdene vært vårt viktigste satsingsområde siden vi ble opprettet. Slik situasjonen med Russland er nå, vil ikke Nordområdene få mindre betydning i tiden fremover.
- Hva slags Russland kan verden forvente seg i tiden fremover?
- I dag ser vi et annerledes Russland. Det er et Russland der ledelsen går lenger overfor både befolkningen og omverdenen. Et Russland som viser at de er villige til å bruke militær makt når deres interesser settes på spill. Det er et land ledelsen vedtatt at Russland skal være en stormakt – og en supermakt i kjernefysisk sammenheng, sier Grandhagen.


Kilde :  http://www.vg.no/nyheter/utenriks/russland/e-sjefen-i-stort-vg-intervju-russland-er-mer-uforutsigbart/a/23350454/

Brende: - Russland bærer et klart ansvar

Ukraina-krisen er et altoverskyggende tema på OSSEs ministermøte i Basel.
© SHAMIL ZHUMATOV Våpenhvilen som ble inngått i Minsk 5. september blir brutt nesten daglig. Arkivbilde av en ukrainsk kvinne foran en ødelagt bygning i Donetsk i Ukraina. Russland bærer et klart ansvar «både gjennom den ulovlige annekteringen av Krim og gjennom destabiliseringen vi dessverre ser i Øst-Ukraina», sa Brende i sitt innlegg til ministermøtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) torsdag.
Ukrainas utenriksdepartement virker å dele Brendes syn. Torsdag ettermiddag la departementet ut et bilde av Brende, med et uthevet sitat fra den norske utenriksministeren, på Twitter.
Russland måtte finne seg i hard kritikk fra mange hold.
– Russland leverer fortsatt nye våpen og trapper opp støtten til væpnede separatister, sa USAs utenriksminister John Kerry.
OSSE har den vanskelige jobben med å overvåke våpenhvilen i Øst-Ukraina, der avtalen er brutt stort sett daglig siden den trådte i kraft i september. Samtidig anklages russerne for å bistå de russiskvennlige separatistene i nabolandet med både våpen og personell og dermed sørge for at kampene fortsetter.
– Jeg tror denne krisen kommer til å vare nok et år eller to, sier OSSE-leder Didier Burkhalter til den sveitsiske radiokanalen RTS.

Porosjenko lover våpenhvile neste uke

En ny våpenhvile vil tre i kraft i Øst-Ukraina 9. desember, opplyser president Petro Porosjenko.
Våpenhvilen er en del av våpenhvileavtalen som ukrainske myndigheter og prorussiske separatister inngikk 5. september, ifølge Porosjenko.
En kilde ved Porosjenkos kontor opplyser at kunngjøringen, som torsdag ble lagt ut på presidentens hjemmeside, innebærer at ukrainske styrker skal begynne å trekke tilbake tyngre våpen fra frontlinjen i Øst-Ukraina dagen etter, altså 10. desember. Betingelsen er at separatistene overholder våpenhvilen.
Kort tid etter at Porosjenkos kunngjøring kom, bekreftet separatistene at de stiller seg bak våpenhvilen.
Våpenhvilen som ble inngått i Minsk 5. september, har blitt brutt nesten daglig.
Tirsdag denne uken ble det opplyst at to lokale våpenhviler var inngått i Luhansk og rundt flyplassen i Donetsk. Men allerede onsdag var det nye kamper mellom ukrainske styrker og prorussiske opprørere i Donetsk.
Over 4.300 mennesker er blitt drept i kampene mellom separatistene og ukrainske sikkerhetsstyrker i Øst-Ukraina.

Harde utfall fra Putin

President Vladimir Putin sier at utviklingen i Ukraina viser at Russland har valgt riktig kurs, samtidig som han anklager vestlige land for å ha håndtert krisen med «ren kynisme».
I sin årlige tale om rikets tilstand kom Putin torsdag med harde utfall mot vestlige land. Blant annet anklaget han Vesten for å bruke sanksjoner til å undergrave Russland.
– Hver gang noen mener at Russland er blitt for sterkt og for selvstendig, brukes disse verktøyene med det samme, framholdt Putin fra talerstolen i Statsdumaen torsdag.
Han kalte utviklingen sørøst i Ukraina en tragedie og framholdt at Russland aksepterer nabolandet som et «broderland».
– Det er godt kjent at Russland ikke bare støttet Ukrainas, men også andre tidligere Sovjetrepublikkers ambisjoner om å bli uavhengige stater, framholdt han.
Men presidenten fastslo også at Krim-halvøya har en helt spesiell betydning for Russland, og at den russiske annekteringen tidligere i år var helt i tråd med folkeretten.
– Krim er like hellig for Russland som Tempelhøyden i Jerusalem er for jøder, fastslo han.

Kilde :  http://www.msn.com/nb-no/nyheter/verden/brende-russland-b%C3%A6rer-et-klart-ansvar/ar-BBglhs4?ocid=mailsignout

John McCain VS Putin

1967: John McCain var en marineflyger i Vietnamkrigen…
1967: Hvem var Putin?

Snoop Dogg Loves Belarus

Famous American rapper, songwriter and actor Snoop Dogg has used Belarusian folk ornaments to adorn a collection of clothes and other items available in his online shop.
The collection, named SNOOP LOVES BELARUS, includes T-shirts, backpacks, and cases for phones and tablets. The design was worked out by Boorj, an artist from the HoodGraff street-art team from Vitsebsk, Belarus.

Boorj, who now works in St. Petersburg, Russia, told RFE/RL's Belarus Service that Snoop Dogg got in touch with him via the Internet by the end of 2013.
“Snoop loves various ornaments and patterns. He was very surprised that Belarus has such an unusual ornament. And he told us – let's do it. So we dashed off,” says Boorj.

Kilde :  http://www.svaboda.org/content/article/26675945.html

NATO Secretary General: Number of intercepted Russian planes increased 3 times

NATO has intercepted over 100 Russian planes in the airspace of the Alliance members.
The statement was made by NATO Secretary General Jens Stoltenberg in Brussels at a joint briefing with EU High Representative for Foreign Affairs and Security Policy Federica Mogherini, UNIAN reports.
“I don't want to speculate too much over [Russia's] intentions or purposes. We are reacting in an appropriate way. We are continuing our reassurance measures,” Stoltenberg said.
He confirms the information that Russia increased its activity both in the airspace and along the border with Ukraine. The NATO Secretary General noted Russia was showing its strength by increasing military flights. “We are doing what we are supposed to do,” he stressed.
According to him, the number of intercepted Russian planes was over 100 this year, which is about three times as much as the total number of intercepts the whole of last year.

Kilde : http://charter97.org/en/news/2014/11/5/124621/

Våpenhvilen i Ukraina i en tynn tråd

Våpenhvileavtalen mellom Ukraina og opprørerne i øst ser ut til å gå i oppløsning. Begge parter beskylder hverandre for å undergrave fredsprosessen.

VG følger

• Ukraina

Ukrainas president Petro Porosjenko ga onsdag ordre om at det skal sendes forsterkninger til byene øst i landet. Samme dag kunne det høres artillerieksplosjoner rundt flyplassen i Donetsk, der ukrainske soldater i ukevis har holdt stand mot separatister som forsøker å ta kontroll over flyplassen. Svart røyk steg også opp fra den regjeringskontrollerte landsbyen Peski, som ligger like ved flyplassen.
Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk sier at det er uaktuelt å bevilge penger til de østlige regionene så lenge opprørerne har kontroll.
– Så lenge Donetsk og Luhansk er kontrollert av terrorister, vil ingen utgifter i området bli finansiert over statsbudsjettet, sa Jatsenjuk under et regjeringsmøte onsdag. Regjeringen vil fortsatt levere gass og elektrisitet for å spare «vanlige folk», ifølge statsministeren.

Skjør avtale

De siste to månedene har det vært utallige brudd på våpenhvilen, som ble inngått i Minsk 5. september. Etter at de russiskvennlige separatistene i Donbass-regionen trosset protestene fra Kiev og holdt egne valg på nye ledere søndag, ser situasjonen enda mørkere ut.
Valget befester skillet mellom de to selverklærte, prorussiske republikkene i øst og resten av Ukraina. Både EU og USA mener valget bidrar til å undergrave fredsprosessen, mens russerne sier de respekterer valgresultatet.

Søndagens valg i de opprørskontrollerte områdene øst i Ukraina har vakt sinne i Kiev, som har svart med å oppheve loven som ga regionen et visst selvstyre. Bildet er fra et valglokale i Donetsk.
Foto: Maxim Zmeyev, Reuters

I Minsk-avtalen var det enighet om tiltak som skulle gi områdene selvstyre, ikke selvstendighet.
Valget kan føre til at EU gir separatistlederne i Ukraina innreiseforbud, opplyste den utenrikspolitiske rådgiveren til Tysklands statsminister Angela Merkel onsdag.
– Dette er folk som burde være på listen over dem som ikke får visum, sier Christoph Heusgen
Fra før av er en rekke høytstående russere ført opp på listen.

Truer flere byer

Separatistene har truet med å utvide sitt territorium, spesielt mot byen Mariupol ved Svartehavet. Det har fått Porosjenko til å gi militæret ordre om å sende forsterkninger østover, for å kunne stå imot «en mulig offensiv i retning Mariupol, Berjansk, Kharkiv og Nord-Luhansk».
– Ukraina vil fortsatt gi sterk støtte til fredsplanen. Men den ukrainske staten er nødt til å hindre spredningen av denne kreftsvulsten, sier Porosjenko.

Opphevet selvstyre

Separatistene anklager på sin side regjeringen i Kiev for å ha brutt fredsavtalen ved å oppheve en lov som ga de østlige regionene begrenset selvstyre.
– Kievs oppheving av den særskilte statusen for Donbass er til stor skade for fredsprosessen, sier separatistlederne i en felles uttalelse. De føyer til at de er villige til å reforhandle avtalen.
Porosjenko har varslet en ny lov som vil gjøre Donbass-regionen til en «særskilt økonomisk sone». Ettersom han anser søndagens valg som ugyldig, fastholder han at det skal holdes et nytt og legitimt valg i regionen, administrert av den ukrainske regjeringen, men et slikt valg er neppe gjennomførbart med det første.

Kilde: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ukraina/vaapenhvilen-i-ukraina-i-en-tynn-traad/a/23329650/

Dziady

Dette er en av de eldste folketradisjoner, som har mer enn tusen års historie og stor verdi for hviterussere og ukrainere. På Dziady hedrer vi minnet om avdøde forfedre. Minnestundene begynte på lørdag. 

"Hvis man husker sine røtter, er man sterkere til tider".

 Det kan sammenlignes med et tre: Desto dypere røttene er, desto mer næring får treet. Desto dypere røtter i familien, desto sterkere er familien.

"Uten fortid - ingen framtid"