Modellen Anna (23) var vitne til drapet på kjæresten Nemtsov

Boris Nemtsov (55) gikk sammen med sin kjæreste Anna Duritskaja (23) da han ble skutt og drept rett i nærheten av Kreml. Ugjerningen ble fanget på video.

Den ukrainske modellen kom uskadet fra angrepet og har siden forklart seg for russisk politi om hva hun så.
I går kom det meldinger om at politiet nekter 23-åringen å forlate leiligheten sin. Trolig skyldes det at de ønsker å beskytte henne som vitne. Det er ingenting som tyder på at hun skal være mistenkt i saken. Samtidig skal russisk politi ha ransaket leiligheten til den drepte opposisjonspolitikeren.

Nemtsov skal ha hatt et forhold til Duritskaja i tre år. Ut fra flere twittermeldinger fra Nemtsovs venner tyder alt på at forholdet til Anna Duritskaja var åpent.
Hun kaller seg selv modell og skuespiller, men det er ikke kjent om hun har hatt roller i filmer eller på scenen. Hun studerte til bibliotekar ved universitetet i Kiev.
Boris Nemtsov etterlater seg fire barn, som han har fått med tre forskjellige kvinner. På 50-årsdagen i 2009 skal alle hans kvinner og barn ha vært til stede.

Putin-kritisk

Nemtsov ga flere radiointervjuer fredag kveld, først til den russiske kanalen Ekko Moskva, deretter på telefon til en ukrainsk radiostasjon.

Han gikk så videre til det berømte varehuset ved Kreml, GUM, der han møtte sin mer enn 30 år yngre kjæreste. De spiste på Kafé Bosco, der du kan kikke ut over den Den røde plass. Deretter bega de to seg til fots mot Nemtsovs leilighet på Malaja Ordynka-gaten. Den ligger på den andre siden av Moskva-elven, og de måtte altså gå over Bolsjoj Moskvoretskij-broen.

 Et værkamera fanget opp dramaet, som skjedde et steinkast fra selveste Kreml. Det kan muligens gi etterforskerne nye spor.

Anna Duritskaja skal ha forklart at hun og Nemtsov forlot restauranten i 23-tiden. Hvem som skjøt og hvorfor, er fremdeles et mysterium.

Kvaliteten på videoen fra værkameraet er dårlig, men ifølge den russiske kanalen TVC, som først publiserte den, er det Nemtsov og hans kvinnelige følge som går over broen.

Filmes på avstand

Det virker som en helt vanlig vinterkveld i sentrum av Moskva, og trafikken kjører forbi som normalt. Men gjennom de neste minuttene kommer det til å dokumentere det som er et av de mest dramatiske drapene i hele president Putins 15 år lange periode som Russlands leder.
Et saktegående kjøretøy, som muligens er en søppelbil, tar igjen paret, slik at vi mister dem av syne. Plutselig stormer en ukjent person frem og ut på veien. På opptaket ser det også ut til at en bil stanser, og deretter kjører fra stedet.

Det er på dette tidspunktet skuddene trolig faller. Dramatikken er filmet på så lang avstand at disse detaljene tilsynelatende ikke fanges opp.
Søppelbilen kjører forbi, men stanser et stykke lengre frem. En person, som antagelig er Duritskaja, går frem til kjøretøyet, hvorpå en forbipasserende person også springer frem. Personen snur så og går tilbake til åstedet der Nemtsov ligger skutt.
En annen bil stanser et kort øyeblikk ved søppelbilen, men forsvinner raskt ut av bildet. Samtidig går det som trolig er 23-åringen tilbake til Nemtsov, som ligger livløs på bakken.

To minutter senere stanser nok en bil på plassen, og kort tid senere kommer to ukjente personer løpende, og forsvinner deretter ned en trapp fra broen.
Ytterligere en bil bremser ned ved den som nettopp har stanset. Så kjører begge vekk. Det som trolig er Nemtsovs unge kjæreste forlates alene på åstedet. Fem minutter senere ankommer den første politibilen

Lys bil stopper

Det er tidligere blitt kjent at Nemtsov og kvinnen gikk på broen da en lys bil stoppet opp ved siden av dem og flere menn stormet ut og avfyrte syv eller åtte skudd. Fire av dem traff Nemtsov, som falt sammen.
Skuddene skal ha blitt avfyrt med en halvautomatisk pistol av merket Makarov. Seks patronhylser skal være funnet på åstedet.
Politiet gikk tidlig ut med en etterlysning av tre hvite personbiler. I russiske medier verserer det rykter om at en av de mistenkelige bilene skal ha vært registrert i delrepublikken Ingusjetia, mens andre melder at gjerningsmennene dro av gårde i en bil uten registreringsskilter.
Den ukrainske konsulen i Moskva sier til Radio Svoboda at han har forsøkt å besøke Duritskaja, men at det ikke har lykkes.

Mer info:  http://www.vg.no/nyheter/utenriks/russland/modellen-anna-23-var-vitne-til-drapet-paa-kjaeresten-nemtsov/a/23405900/

Russia opposition politician Boris Nemtsov shot dead

Mr Nemtsov was shot on a bridge within sight of St Basil's Cathedral and the Kremlin.
A leading Russian opposition politician, former Deputy Prime Minister Boris Nemtsov, has been shot dead in Moscow, Russian officials say.
An unidentified attacker in a car shot Mr Nemtsov 7 times in the back as he crossed a bridge in view of the Kremlin, police say.
He died hours after appealing for support for a march on Sunday in Moscow against the war in Ukraine, BBC reports.
Russian President Vladimir Putin has condemned the murder, the Kremlin says.
President Putin has assumed "personal control" of the investigation into the killing, said his spokesman Dmitry Peskov.
It "bears the hallmarks of a contract killing," said Mr Peskov.
In a recent interview, Mr Nemtsov had said he feared Mr Putin would have him killed because of his opposition to the war in Ukraine.
Mr Nemtsov, 55, served as first deputy prime minister under President Boris Yeltsin in the 1990s.
He had earned a reputation as an economic reformer while governor of one of Russia's biggest cities, Nizhny Novgorod.
Falling out of favour with Yeltsin's successor, Mr Putin, he became an outspoken opposition politician.
'Brutal murder'
Thorbjorn Jagland, secretary general of the Council of Europe, condemned the killing, saying in a tweet: "I am shocked and appalled key opposition leader Boris Nemtsov was shot. Killers must be brought to justice."
US President Barack Obama condemned the "brutal murder" and called on the Russian government to conduct a "prompt, impartial and transparent investigation".
Mr Nemtsov was shot at around 23:40 (20:40 GMT) on Friday while crossing Bolshoy Kamenny Bridge accompanied by a woman, Russia's interior ministry said.
He was shot with a pistol from a white car which fled the scene, a police source told Russia's Interfax news agency.
According to Russian-language news website Meduza, "several people" got out of a car and shot him.
One of the politician's colleagues in his RPR-Parnassus party, Ilya Yashin, confirmed Mr Nemtsov's death.
"Unfortunately I can see the corpse of Boris Nemtsov in front of me now," he was quoted as saying by Russia's lenta.ru news website.
Flowers were left at the site of the shooting through the night.
A lawyer for Mr Nemtsov reported that he had received death threats over social media in recent months; but for now there's only speculation as to why he was targeted. He openly opposed Moscow's role in the crisis in Ukraine - and the annexation by Russia of Crimea.
He had been planning a rare public protest on Sunday against both things - and a growing economic crisis in this country.
Since his death, social media has been flooded with tributes to a man remembered as by friends as decent, honest and a democrat . He had been pushed to the political margins in Vladimir Putin's Russia, but he was still prominent enough for someone to want to kill him.

Kilde:  http://charter97.org/en/news/2015/2/28/141343/

PST er varslet: Hevder Putin samler detaljkunnskap om norskekysten

"Spørsmålet er bare «kan vi gjøre noe med det?». Slik systemet er lagt opp, så kan man ikke på generelt grunnlag diskriminere på grunnlag av nasjon.

Kirsti Slotsvik, kystdirektør"

 "Vi ikke er overrasket over at slik aktivitet foregår. Det kan meget vel stemme at det er uttalt et ønske om å skaffe seg informasjon om norskekysten.

Trond Haugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST"

 

 Det er ikke uvanlig at fremmed etterretning tilegner seg kunnskap de ønsker å bruke en gang.

Trond Haugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST.

(Dagbladet): Russiske myndigheter beordrer sivile sjøkapteiner om å skaffe seg detaljkunnskap om norskekysten slik at de er «forberedt på en eventuell konflikt eller krigssituasjon med Norge».

Det skriver skriver fiskeribladet Fiskaren.

Kystdirektør Kirsti Slotsvik bekrefter overfor Dagbladet at de har mottatt en bekymringsmelding fra en los i Fredrikstad.

Hun sier innholdet går på at man bekymrer seg for at russerne kan anskaffe seg informasjon om norskekysten som kan misbrukes.

- Så alvorlig

«For meg var dette så alvorlig at jeg ville gå videre med det, og så langt som mulig», skriver los Øistein Nilsen i en epost Fiskaren har fått innsyn i.

Han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere overfor Dagbladet.

I den interne eposten han skrev til Kystverkets ledelse, beskriver han et møte med en kaptein på en båt:

«Han kunne fortelle at under en samtale med en av disse russiske kapteinene, fortalte denne at russiske myndigheter oppfordret russiske kapteiner til å ta farledsbevis og gjøre seg så kjent på kysten som mulig, slik at de kunne være loser/ kjentmenn på russiske militærfartøyer under en konflikt/krigssituasjon.»

Et farledsbevis er et bevis man må ha for å kunne opprettholde losplikten uten en los om bord i båten. Det vil si, et bevis som gjør at du kan vise til at du er godt nok kjent i området selv, til å kunne føre båten.

- Så kjent som de trenger 

Er dere redd det kan være Putin som samler detaljkunnskap?

- I utgangspunktet regner vi med at russerne er så kjent som de trenger å være på norskekysten. Men man skal jo være føre var, sier Slotsvik til Dagbladet.

Hun er takknemlig fra tipset fra statslosen.

- Losen har en plikt til å følge med og varsle om de ser eller hører noe som kan være mistenkelig. Han gjør det han skal gjøre, sier hun og fortsetter:

- Spørsmålet er bare «kan vi gjøre noe med det?». Slik systemet er lagt opp, så kan man ikke på generelt grunnlag diskriminere på grunnlag av nasjon, sier hun.

PST bekrefter

Bekymringsmeldingen er nå «sendt videre opp i systemet». PST er kontaktet, opplyser hun.

- Når vi mottar slike meldinger, vurderer vi om vi skal ta den videre. Om det er en konkret sak er det PST som er vår kontakt i dette. De skal ha fått beskjeden, sier hun. 

- Er dere bekymra, eller er dette en fillesak?

- Vi følger med, men det går an å holde hodet kaldt her og følge med. Vi er ikke i konflikt med Russland. Vi skal ikke være naive - men heller ikke paranoide.

Russiske sjøfartsmyndigheter er ikke innblandet i saken etter at Kystverket mottok bekymringsmeldingen.

- Det er for så vidt ingen grunn til å ta kontakt med dem heller, det er et norsk system. I andre sammenhenger har vi grei kontakt. Det er normal kontakt slik man har to land som grenser mot hverandre, sier direktør Slotsvik.

PST bekrefter at de har mottatt beskjeden fra Kystvakten.

- Vi kan bekrefte at Kystverket har tatt kontakt med oss i forhold til denne saken, sier kommunikasjonsdirektør Trond Haugubakken til Dagbladet.

- Ikke overrasket

- Jeg vil ikke gå inn på hva vi gjør med denne typen informasjon, men jeg kan si at vi ikke er overrasket over at slik aktivitet foregår. Det kan meget vel stemme at det er uttalt et ønske om å skaffe seg informasjon om norskekysten, sier han.

Han viser til at PST omtaler slike trusler i sin trusselvurdering.

- Det å kartlegge vår infrastruktur, vår beredskap, forsvaret og våre disposisjoner - det er noe vi forventer at blant andre Russland kommer til å gjøre i 2015. Så vi ser på denne saken som et element i dette. Vi er ikke overrasket, sier Haugubakken.

- Det er kanskje bare et eksempel på at etterretningen mot Norge fortsatt er høy. Det er ikke noe nytt, sammenlignet for eksempel med hvordan situasjonen var under Den kalde krigen.

- Hvor alvorlig ser dere på dette?

- Det er vanskelig å sett et måltall på alvorlighetsgraden, vi omtaler ikke det. Vi beskriver trender og utvikling, og er i løpende kontakt med institusjoner slik at man kan forebygge at fremmede stater får den informasjonen de er på jakt etter.

- Men det er ikke uvanlig at fremmed etterretning tilegner seg kunnskap de ønsker å bruke en gang, sier Haugubakken i PST.

Kilde: http://www.dagbladet.no/2015/02/28/nyheter/putin/utenriks/russland/vladimir_putin/37980945/

Russland nekter å la «heltinnen» Nadia reise hjem til Ukraina

 

Norske stortingskolleger mobiliserer for løslatelse

Russland nekter å gi den ukrainske piloten og politikeren Nadia Savtsjenko (34) status som krigsfange. Ingjerd Schou (H), visepresident på Stortinget,  reagerer sterkt og mener at hun er ulovlig fengslet.
Nadia (Nadezjda) Savtsjenko ble tatt til fange av pro-russiske separatister under krigen i Øst-Ukraina i fjor sommer. Noen uker senere ble det bekreftet at hun nå satt i fengsel i Moskva, hvor russerne mistenkte henne for medvirkning på drap på to russiske journalister.
Siden har den ukrainske kvinnelige piloten blitt folkehelt i Ukraina og symbol på kampen mot opprørerne i øst.

Folkevalgt

Mens hun sultestreiket i Moskva, ble Savtsjenko valgt inn i den ukrainske nasjonalforsamlingen, og senere ble hun også valgt inn i Ukrainas delegasjon til Europarådet.

- Hun ble ulovlig holdt tilbake fra møtet i Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg i januar, sier Ingjerd Schou (H) til VG.
Schou er leder av Stortingets delegasjon til Europarådet. Hun reagerer sterkt på at russerne fortsatt ikke vil slippe den ukrainske piloten fri, heller ikke etter fredsavtalen som ble inngått mellom Russland og Ukraina i Minsk torsdag.
 NTB og nyhetsbyrået Reuters rapporterer fredag morgen at skjebnen til Nadia Savtsjenko fortsatt er høyst uklar.

Krigsfanger skal løslates

Ett av punktene i fredsplanen mellom de to landene, er ifølge Ukrainas president Petro Porosjenko at alle krigsfanger skal slippes fri innen 19 dager. Dermed forventer ukrainerne Savtsjenko, som har sittet fengslet i Russland i åtte måneder, skal slippes fri.
Fredag sier imidlertid Putins talsmann Dimitrij Peskov at spørsmålet om å løslate Savtsjenko ikke ble diskutert da partene forhandlet i Minsk, slik Porosjenko hevder.
– Skjebnen hennes skal avgjøres av en russisk domstol, sier Peskov, ifølge Reuters.
- Det er helt uakseptabelt, sier Ingjerd Schou til VG.

Immunitet

- I desember ble hun fysisk holdt tilbake fra å møte i Europarådet. Nå bruker de andre begrunnelser. Men Savtsjenko har krav på immunitet som medlem av parlamentet. Nå må hun snarest utleveres til Ukraina, så får heller Russland dele eventuelle bevis på straffbare handlinger med ukrainske myndigheter, sier Ingjerd Schou, som selv var til stede i Strasbourg i januar.
Allerede i den første Minsk-avtalen, avtalte Russland og Ukraina at krigsfanger skulle utveksles. Europarådet ba forgjeves sine kolleger i den russiske Dumaen om hjelå til å få satt henne fri i god tid før januar-møtet, men forgjeves.

Fly-pioner

Nadia Savtsjenko var den aller første kvinnen som tok pilotutdanning i det ukrainske forsvaret. Hun har blant annet vært utestasjonert i Irak.
I sommer deltok hun på ukrainsk side i kampene mot separatistene i Øst-Ukraina - før hun plutselig forsvant  17.juni.
Russerne hevder at hun ble pågrepet på deres side av grensen, men det er blankt benektet fra ukrainsk side.
- Hun er et gissel i Vladimir Putins kamp for å øke presset på Ukraina, har hennes russiske advokat Mark Feigin, uttalt.

Sultestreiket

De siste månedene har Nadia Savtsjenko sultestreiket i protest mot at hun holdes fengslet i Moskva. Ifølge advokaten har hun mistet 17 kilo, og hennes helsetilstand er kritisk.
Petro Porosjenko, presidenten i Ukraina, sa etter forhandlingene i Minsk torsdag at han hadde fått løfte fra russerne at hun ville bli satt fri så snart de medisinske undersøkelsene av henne i Moskva, var avsluttet.
- Jeg krevde øyeblikkelig løslatelse, sa Porosjenko, og la til at han hadde full støtte fra Angela Merkel og Francois Hollande, som også deltok i Minsk.

Kilde: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ukraina/russland-nekter-aa-la-heltinnen-nadia-reise-hjem-til-ukraina/a/23395271/

Frykter russisk hybridkrig mot Norge

En hemmeligstemplet rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt utelukker ikke at Russland vil bruke militærmakt for å ivareta sine interesser rundt Svalbard med såkalt hybrid krigføring, slik som i Ukraina.
Nå har Forsvarsdepartementet satt i gang et prosjekt for åfå oppdatert innsikt i Russlands bruk av irregulære styrker, det vil si styrkersom ikke kan knyttes formelt til det russiske forsvaret, i den pågående konflikteni Ukraina.
Det fremgår av dokumenter ABC Nyheter har fått innsyn i.
Målet er å undersøke vår kjempenabo i østs evne og vilje tilå bruke denne formen for ukonvensjonell militærmakt, og dermed få et bedre sikkerhetspolitiskbeslutningsgrunnlag, ikke minst med hensyn til det pågående arbeidet med Forsvaretslangtidsplan.
© Leveres av ABC Nyheter Det erforsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som haransvar for det nye prosjektet, som finansieres av Forsvarsdepartementet.
Han skal blantannet undersøke hvorvidt Russlands bruk av irregulære styrker kan overføres tilandre konfliktområder, og hvilke konsekvenser dette i så fall kan ha forhvordan Norge og NATO innretter sitt forsvar.
– Detvil være en ny og annerledes situasjon dersom en lignende konfliktsituasjonskulle oppstå for eksempel i Østersjøområdet. NATO vil kunne bli satt på prøve.Det er vi opptatt av å grave litt i, sier Johannes Due Enstad til ABC Nyheter.
Har fulgt Ukraina nøye
I en FFI-rapportfra 2014 som tar for seg Ukraina-intervensjonen, understrekes det at det «ikkekan utelukkes at Russland i en gitt situasjon vil treffe militære eller andretiltak for å ivareta russiske interesser på eller rundt Svalbard».
Enstadopplyser at rapporten er unntatt offentlighet, og at han kan derfor ikke gå idetaljer om innholdet. Men sier:
– Vihar fulgt situasjonen i Ukraina veldig nøye siden den begynte å utspille seg ifjor. FFI laget blant annet en rapport som tok for seg Russlands intervensjonpå Krim. Mens vi skrev rapporten, ble Øst-Ukraina konfliktens nye «hot spot»,sier Enstad.
Han sier Russlandopererer med både irregulære og regulære styrker i Øst-Ukraina.
– Først ogfremst ser vi irregulære styrker, som ser ut til å være en blanding avfrivillige tilreisende, leiesoldater og lokale opprørere. Ved siden av demfinnes soldater som hører til Russlands væpnede styrker, inkludert sikkerhets-og etterretningstjenestene, forklarer Enstad.
 –Mange av de frivillig tilreisende er nok motivert av et ønske om å bidra tilRusslands kamp for å gjenreise imperiet, eller for å bekjempe «fascistene iKiev», som russisk propaganda betegner Ukrainas regjering. Andre erleiesoldater som har krig som yrkesvei. Det finnes også en del lokale aktørersom av forskjellige grunner er prorussisk innstilt. Og det kan være at mangesom ser ut som frivillige tilreisende fra Russland eller lokale opprørere, ernoe annet enn det de gir seg ut for, sier Enstad, og utdyper:
– Russlandbenekter offisielt at russiske tropper befinner seg i Ukraina. Men mye tyder påat russiske regulære styrker gir seg ut for å være lokal eller frivilligmilits, noe som skal gi omverdenen grunn til å tro at det dreier seg om et rentukrainsk separatistopprør og ikke en russisk intervensjon, sier Enstad.
Evne ogvilje til å angripe
Iprosjektet skal han se på hvilke konsekvenser dette kan ha for Norge og NATOsforsvar.
 – Medanneksjonen av Krim og innblandingen i Øst-Ukraina har Russland markert at dehar både evne og vilje til å angripe og annektere en nabostats territorium forå oppnå politiske mål, forklarer Enstad.
Årsakenekan være flere: En forklaring er at Russland frykter omringning og ønsker åforsvare sin tradisjonelle «bakgård» mot det de ser på som en truendeNATO-ekspansjon, og derfor vil hindre at Ukraina vender seg mot vest. En annener at russiske styresmakter noen steder er innstilt på å utvide statensterritorium, altså en form for aggressiv ekspansjonisme.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sammen med nåværende NATO-sjef Jens Stoltenberg. Tidligere i vinter ble det klart at NATO legger en storstilt øvelse til nettopp Norge i 2018. (Arkivfoto: NTB scanpix)
 – Hvasom motiverer Kreml, er et tolkningsspørsmål jeg ikke har noe endelig svar på.Det kan også være en kombinasjon av defensive og aggressive hensikter, sierEnstad.
– Erdet mulig å konkretisere hva slags type irregulære styrker man kan tenke segfra russisk side i Nordområdene?
 – Deter vanskelig å spekulere i det. I Ukraina har man sett innslag av lokaleaktører som har vært medlemmer av det ukrainske sikkerhets- elleropprørspolitiet, folk som har vært i den ukrainske hæren og har byttet side ogkrigsveteraner som har sluttet seg til opprøret og tatt funksjon av irregulærestyrker, sier Enstad.
Svalbardulikt Krim
Hanunderstreker at det er vanskelig å se for seg noe lignende på Svalbard.
 – Situasjonenpå Svalbard, og for så vidt også i de baltiske landene, er veldig forskjelligfra på Krim og i Øst-Ukraina. Det er begrenset hvor langt man kan trekkeparalleller her, men dette prosjektet skal altså undersøke spørsmålet nærmere.
Enstad skali prosjektet også se på hvilke muligheter Norge og NATO har for å forebyggedenne formen for ukonvensjonell maktbruk, og troverdigheten til NATOs artikkelfem, som sier at et angrep på et medlemsland er å anse som et angrep på helealliansen, dersom en liknende konflikt skulle oppstå i for eksempel Baltikum.
 – Hvorgår terskelen for hva som anses som et angrep mot et land? Tradisjonelt har mantenkt på den grensen som åpenbar: Den gjelder en klassisk invasjon, der fiendenkommer med stridsvogner og infanteri og flyvåpen, sier forskeren, ogfortsetter:
– Men nårfienden kommer forkledd og skjult og med spesialstyrker og irregulære krigereuten kjennetegn på uniformene, kombinert med desinformasjonsoperasjoner ogandre tiltak som bidrar til å tåkelegge, så er det vanskeligere å se hva somskjer.
Prosjekteter planlagt ferdigstilt ultimo mars.
I Nordområdene kontrollerer Norge et område som er seksganger så stort som det norske fastlandet, og vi har en unik geografiskbeliggenhet som NATO-land med grense mot Russland. Norge har også sammen medNederland og Tyskland fått i oppgave å øke alliansens militære styrke.
Sist uke deltok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ipanelet om hybrid krigføring under den store sikkerhetskonferansen i München,der blant annet Ukraina-krisen sto på programmet.
Russland i Nordområdene
I morgen torsdag leggerEtterretningstjenesten frem sin åpne trusselvurdering, Fokus 2015. I fjor skrevE-tjenesten at Arktis er viktig for Russland og vil bli enda viktigere ifremtiden – og at de har hatt flere øvelser i området.
«Russisk sivil, paramilitær ogmilitær tilstedeværelse i Arktis øker. Forventningen om issmelting i Arktis førerfra russisk ståsted til nye behov for å overvåke og kontrollere tidligeretilgjengelige farvann», står det i Fokus 2014, der det også fremgår at Russlandsvåpenprogram for perioden frem til 2020 er på hele 4000 milliarder kroner.
Både Politietssikkerhetstjeneste og E-tjenesten er åpne på at Russland driver utstraktspionasje både i norsk offentlig og privat sektor.

Kilde:  http://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/frykter-russisk-hybridkrig-mot-norge/ar-AA9gtdR?ocid=mailsignoutmd

- Putin oppfører seg som en 1900-talls tyrann Storbritannias utenriksminister langer ut.

President Vladimir Putin oppfører seg som en tyrann fra midten av 1900-tallet, mener Storbritannias utenriksminister Philip hammond.

I et intervju med Sky News sier han også at den økonomiske nedgangen vil tvinge Russland til å endre på sine «forferdelige utenrikspolitiske eventyr».

- Ukrainerne kan ikke slå den russiske hæren, det er ikke praktisk mulig. Det må bli en politisk løsning, sier Hammond før han stempler Putin nærmest som en tyrann.

 

- Denne mannen har sendt soldater over en internasjonal grense og okkupert et annet lands territorium i det 21. århundret, mens han oppfører seg som en slags tyrann fra det 20. århundret, sier han.

Samtidig retter Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier kraftig kritikk mot sin russiske motpart, Sergej Lavrov.

- Moskvas ansvar

- Det er Moskvas ansvar å finne felles interesser. Så langt har vi sett for lite til det. I talen til min kollega Lavrov i går kom han ikke med noen bidrag, sier Steinmeier. Han understreker at det ikke kan bli noen varig sikkerhet i Europa uten et samarbeid med Russland.

Både Steinmeier, Hammond og Lavrov har i helgen deltatt på den internasjonale sikkerhetskonferansen i München, som avsluttes søndag.

I sin tale lørdag anklaget Lavrov vestlige land for blant annet å lukke øynene for nasjonalister i Ukraina, som han mener er oppsatt på en etnisk rensing av den russiskspråklige befolkningen øst i landet.

(NTB-Reuters).
Kilde:  http://www.dagbladet.no/2015/02/08/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/putin/37591696/

War crime in Donbas: Terrorists torture Ukrainian POWs, Russia's Lifenews reports live (video 18+)

Appalling details of maltreating Ukrainian prisoners of war have been revealed as Russian militants posted a video that features how separatist 'Somali' battalion commander (nom-de-guerre Givi) was victimising Ukrainian servicemen that had been taken captive near Donetsk Airport. It is noteworthy that Russian TV channels Lifenews and Rossiya were covering the terrible scene.
 http://belsat.eu/en/articles/war-crime-donbas-terrorists-torture-ukrainian-pows-russias-lifenews-reports-live-shocking-video/

 https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=PTxi7o2eXzg

“Do you know who I am?” he asks and punches a soldier in the face. “Do you recognise me??? My name is Givi, boys!'

“You douchebags, what for have you limped up here? Where are you from? What have you forgotten here, bastards?” the militant shouts at kneeling Ukrainians and borrows a knife from his subordinates. 'Givi' cuts Ukrainian flags off their sleeves and pushes them into soldiers' mouths: “Eat it, you son of b*tch!”

“Frankly speaking, you are lucky, you'll survive!” 'Givi' announces. “And you … I'll be escorting you personally! And now eat your flag!” the terrorist told a Ukrainian serviceman whom he names 'Colonel'.

“Look at me! How long have you been serving?” 'Givi' asks him. “What for are you serving? You are from Zhytomir? I promise you I'll advance to Zhytomir and shell it - I'll do the same you have done here. Clear? And you'll know what is the real hell!”

Then the blindfolded prisoners' are thrown into a car. "You morons, congratulations on being in hell!" separatists shout.
The video also shows the questioning of a wounded war prisoner (allegedly Vadim Babenko) who explains why he was in the vicinity of Donetsk Airport. Choking back tears when filmed by pro-Putin TV channel LifeNews the man says he was sent there to collect injured persons.
Separatists also took bodies of six Ukrainian soldiers. They were dragged out of the car and left on the former children's playground. The voice of someone saying 'Stinkers, they've bloodied my car!' is heard.

***
According to Geneva Convention on the treatment of the prisoners of war, not only inhuman treatment, abuse and threats are prohibited; one is forbidden to use violence and exert pressure in order to extract defense information.

“No physical or mental torture, nor any other form of coercion, may be inflicted on prisoners of war to secure from them information of any kind whatever. Prisoners of war who refuse to answer may not be threatened, insulted, or exposed to any unpleasant or disadvantageous treatment of any kind,” the Convention says. No prisoner of war may be deprived of his rank by the Detaining Power, or prevented from wearing his badges, the document says.

“Prisoners of war must at all times be humanely treated. Any unlawful act or omission by the Detaining Power causing death or seriously endangering the health of a prisoner of war in its custody is prohibited, and will be regarded as a serious breach of the present Convention. In particular, no prisoner of war may be subjected to physical mutilation or to medical or scientific experiments of any kind which are not justified by the medical, dental or hospital treatment of the prisoner concerned and carried out in his interest,” the Convention reads.
www.belsat.eu/en