Den unge aktivisten av Young Front Nasta Dasjkevich(Palazhanka) har blitt forfulgt av myndighetene i Hviterussland og sonet for sine politiske overbevisninger. Hennes mann Zmitser Dasjkevich er lederen for Young Front. Han sitter fortsatt i fengsel for sin politiske aktivitet og motstand mot Lukasjenkos regime. De giftet seg i fengselet den 26.desember i fjor.
Hun venter nå på hans frigjørelse fra fengselet og forteller om sin situasjon og følelser:
"Det var rett før presidentvalg i 2010. Zmitser kunne ikke tenke på noe annet enn det nye presidentvalget. Han var sikker på at det kom til å være protester etter valget. Han klarte ikke å tenke på et seriøst forhold mellom oss to akkurat da. Men senere, da vi begge havnet i fengsel innså vi hvor viktig det er å ta vare på det man har og hvor viktige vi var for hverandre. Man vet aldri hvordan det kan ende i et hviterussisk fengsel. Det var ikke noe panikk, men ønsket om å se hverandre så fort som mulig.
Myndighetene truet meg med soning fra 5 til 15 år. Det var skremmende å tenke på hva Zmitser tenkte på den tiden. I etterkant fikk jeg lese hans brev til min far. Det viste seg at Zmitset var i sjokk av alt som skjedde med oss og av den usikre framtiden som ventet oss begge.
Våre fedre, bestefedre og oldefedre satt opp til 25 år i fengselsleirene og klarte på en eller annen måte å overleve der og komme tilbake. Heldigvis er realiteten nå annerledes, men hvem vet...
Vi begynte å forberede dokumentene (for å gifte seg i fengselet). Plutselig fant vi ut at han ikke har pass. Da begynte den lange-lange ventetiden og kampen for å få pass til han. Jeg tror myndighetene gjorde det spesielt for å forsinke prosessen og for at han fikk minst mulig møter med meg eller pakker med nødvendige ting.
Min beslutning om å gifte seg i fengselet - er en utfordring i seg selv, fordi det viktigste - å støtte dem som har det vanskelig. Jeg er dypt overbevist om at mødre som har barn i fengsel har det mye vanskeligere enn en kvinne som elsker en mann i fengsel.
Jeg drømmer bare om hans frigjørelse, ingenting annet.
Generelt er jeg optimist. Og Zmitser er en sterk mann. Det er vanskelig å si hvem av oss det er som gir mest støtte til den andre: jeg til ham eller ham til meg. Jeg vet at alt kommer til å gå bra.
Hva skal jeg lage til middag når Zmitser kommer fra fengselet? Gås i epler. Det er denne retten han ofte skriver om i brevene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar