En av de største skamplettene den avtroppende regjeringen etterlater
seg, er en nesten ferdigforhandlet frihandelsavtale med Hviterussland,
Europas siste diktatur.
Den nye regjeringen må få stanset dette prosjektet i siste liten.
Nylig startet den siste forhandlingsrunden mellom EFTA-landene Island, Liechtenstein, Sveits og Norge og tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland om å inngå en avtale om frihandel. Forhandlingene gjennom hele året har gått såpass bra at Norge antagelig vil kunne inngå en frihandelsavtale med Hviterussland allerede i 2014. Norge står i spissen for forhandlingene. Grunn nok til å være fornøyd, vil sikkert noen mene. Flinke norske forhandlere, liksom.
Hadde det bare ikke vært for at det skjer omfattende menneskerettighetsbrudd i Hviterussland: storstilt overvåking av befolkningen, vilkårlig fengsling og tortur. Den politiske opposisjonen og sivilsamfunnet er under massivt press, og mediene kontrolleres i stor grad av staten. "I Hviterussland blir sivilsamfunnet kneblet av et undertrykkende regime som ikke tolererer noen form for kritikk", konkluderte Amnesty International i en rapport tidligere i år. Men hverken dokumenterte overgrep eller gjentatte runder med kritikk fra blant annet Venstre som stilte spørsmål om saken på Stortinget, ser ut til å ha gjort inntrykk på statsminister Jens Stoltenberg og nærings- og handelsminister Trond Giske.
Å inngå en frihandelsavtale med Hviterussland betyr å gi direkte støtte til Lukasjenkos brutale og illegitime regime. Mer enn 80 prosent av den økonomiske aktiviteten i Hviterussland eies og styres av staten. Avtalen vil også svekke de sivile og opposisjonelle kreftene i landet som arbeider for å fremme demokrati. Av nettopp denne grunnen har EU avvist å diskutere en slik avtale og dessuten innført en rekke økonomiske sanksjoner mot Hviterussland. Sanksjoner som Norge i 2012 sluttet seg til, forresten. Og så skal vi gå og undergrave dette ved å drive frihandel med landet i stedet? Hvordan kunne Norge synke så dypt i et så prinsipielt spørsmål?
De rødgrønne er blitt drevet av ønsket om økt handel med Russland. At menneskerettighetssituasjonen også i Russland er blitt forverret de siste årene, har jo aldri vært noe problem for regjeringen Stoltenberg. Forholdet til den store naboen i øst har vært ansett som svært viktig, ikke minst for norske olje- og gassinteresser. En frihandelsavtale skulle krone det strategiske partnerskapet, selv om Hviterussland følger med som nissen på lasset. Hensyn til menneskerettigheter, demokrati og politisk anstand måtte vike til fordel for økonomisk gevinst.
Regjeringsskiftet gir oss nå anledning til å stanse de videre forhandlingene umiddelbart – selv om disse befinner seg i den siste runden. Et nei til frihandel med Hviterussland vil sende et kraftig signal om at Norge etter Stoltenberg-regjeringen ikke ønsker å belønne avskyelige regimer gjennom handelsavtaler og at profitten ikke alltid slår knockout på etikken.
Kilde : http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Diktaturer-bor-ikke-belonnes-7337154.html
Foto : http://www.arche.by/by/page/print/2960
http://www.svaboda.org/content/transcript/24703300.html
Den nye regjeringen må få stanset dette prosjektet i siste liten.
Nylig startet den siste forhandlingsrunden mellom EFTA-landene Island, Liechtenstein, Sveits og Norge og tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland om å inngå en avtale om frihandel. Forhandlingene gjennom hele året har gått såpass bra at Norge antagelig vil kunne inngå en frihandelsavtale med Hviterussland allerede i 2014. Norge står i spissen for forhandlingene. Grunn nok til å være fornøyd, vil sikkert noen mene. Flinke norske forhandlere, liksom.
Hadde det bare ikke vært for at det skjer omfattende menneskerettighetsbrudd i Hviterussland: storstilt overvåking av befolkningen, vilkårlig fengsling og tortur. Den politiske opposisjonen og sivilsamfunnet er under massivt press, og mediene kontrolleres i stor grad av staten. "I Hviterussland blir sivilsamfunnet kneblet av et undertrykkende regime som ikke tolererer noen form for kritikk", konkluderte Amnesty International i en rapport tidligere i år. Men hverken dokumenterte overgrep eller gjentatte runder med kritikk fra blant annet Venstre som stilte spørsmål om saken på Stortinget, ser ut til å ha gjort inntrykk på statsminister Jens Stoltenberg og nærings- og handelsminister Trond Giske.
Å inngå en frihandelsavtale med Hviterussland betyr å gi direkte støtte til Lukasjenkos brutale og illegitime regime. Mer enn 80 prosent av den økonomiske aktiviteten i Hviterussland eies og styres av staten. Avtalen vil også svekke de sivile og opposisjonelle kreftene i landet som arbeider for å fremme demokrati. Av nettopp denne grunnen har EU avvist å diskutere en slik avtale og dessuten innført en rekke økonomiske sanksjoner mot Hviterussland. Sanksjoner som Norge i 2012 sluttet seg til, forresten. Og så skal vi gå og undergrave dette ved å drive frihandel med landet i stedet? Hvordan kunne Norge synke så dypt i et så prinsipielt spørsmål?
De rødgrønne er blitt drevet av ønsket om økt handel med Russland. At menneskerettighetssituasjonen også i Russland er blitt forverret de siste årene, har jo aldri vært noe problem for regjeringen Stoltenberg. Forholdet til den store naboen i øst har vært ansett som svært viktig, ikke minst for norske olje- og gassinteresser. En frihandelsavtale skulle krone det strategiske partnerskapet, selv om Hviterussland følger med som nissen på lasset. Hensyn til menneskerettigheter, demokrati og politisk anstand måtte vike til fordel for økonomisk gevinst.
Regjeringsskiftet gir oss nå anledning til å stanse de videre forhandlingene umiddelbart – selv om disse befinner seg i den siste runden. Et nei til frihandel med Hviterussland vil sende et kraftig signal om at Norge etter Stoltenberg-regjeringen ikke ønsker å belønne avskyelige regimer gjennom handelsavtaler og at profitten ikke alltid slår knockout på etikken.
Rebekka Borsch,
sentralstyremedlem i Venstre
Kilde : http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Diktaturer-bor-ikke-belonnes-7337154.html
Foto : http://www.arche.by/by/page/print/2960
http://www.svaboda.org/content/transcript/24703300.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar