«Tåke i kanalen, kontinentet er isolert». Denne legendariske førstesida i
The Times kunne i disse dager like gjerne vært laget i Moskva.
Da ville tittelen på førstesida vært noe sånt som dette: «Alle er imot oss. Faen ta verden». For det putinske prosjektet
i den stadig mer alvorlige konfrontasjonen med omverdenen er å dyrke
sin egen fortreffelighet, isolere seg fra en verden som fortoner seg som
fiendtlig innstilt, og satse på egne krefter. Importforbud for en rekke
matvarer fra Vesten ble kunngjort på torsdag. Det er et svar på de
vestlige sanksjonene som ble innført på grunn av Russlands bidrag til
den ukrainske krisa. Det overraskende radikale russiske mottrekket
forteller oss at verden ser omtrent sånn ut fra Vladimir Putins Moskva:
«Problemer i horisonten. Vi går til krig på alle fronter».
MAN KAN LEKE med
ord. Men realiteten er omtrent den at Russland igjen trekker seg inn i
seg selv, og forbereder seg på en lengre periode med diplomatisk
isolasjon og økonomiske vanskeligheter. Hva dette vil bety for den
politiske utviklingen i landet vet vi ennå ikke. Men vi vet at en lov
som i prinsippet kan kneble internett - omtrent som i Kina - nettopp
er vedtatt. Vi vet at Russlands medlemskap i Verdens handelsorganisasjon
nå står i fare fordi den plutselige importstansen av matvarer fra USA,
EU, Canada, Australia og Norge, strider mot både ånd og bokstav i
frihandelsregimet. Da Russland - delvis motstrebende - meldte seg inn i
Verdens handelsorganisasjon for to år siden, var det etter at Putin
lenge hadde tvilt.
OG MED ET RUSSLAND støtt
ut av den økonomiske verdensordenen, hva blir det neste? Er det neste
Europarådet, organisasjonen som binder Russland til det som i prinsippet
er europeiske rettslige standarder? Putin har i hvert fall fått et
ferskt påskudd for å ta Russland ut av Europarådet, etter at
Menneskerettighetsdomstolen for ei uke siden dømte Russland til å betale
1,9 milliarder euro til aksjonærene i Yukos, etter at selskapet til
Mikhail Khodorkovskij ble slaktet av Putins nærmeste menn etter
fengslingen av Khodorkovskij i 2003. Alle dommene for
menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia er et irritasjonsmoment for Kreml.
Det samme må suspenderingen av de russiske parlamentarikerne fra
parlamentarikerforsamlingen i Europarådet etter annekteringen av Krim
være.
DET VILLE VÆRE en
stor ulykke om konsekvensene av den diplomatiske krigen mellom Russland
og Vesten blir at Russland melder seg ut av folkeskikken både når det
gjelder handel og rettspleie. Det ville trolig være slutten for all
kritisk tenking i det offentlige rom i Russland. Det ville føre Russland
rett i hendene på dem som vil ha tilbake et slags Sovjetunionen, mindre
lukket og definitivt kapitalistisk, men isolasjonistisk og
angstbitersk. Det har ennå ikke skjedd, men å beholde Russland innenfor
rammene av handelssamarbeid og, enda viktigere, rettslige standarder og
menneskerettigheter, bør være et viktig hensyn når USA og EU planlegger
neste trekk for hvordan de skal stanse den russiske innblandingen i
Ukraina.
MANGE MISTENKER den
russiske presidenten for å ha villet ha en konfrontasjon med Vesten
nettopp for å få et påskudd til å isolere landet, og kunne innføre et
enda strengere og mer ensrettet system. Det er en spekulasjon, og blir
delvis imøtegått av fakta, blant annet at annekteringen av Krim i mars,
som var begynnelsen på dette farlige russiske eventyret i Ukraina, ser
ut til å ha vært mer improvisert enn det var planlagt. Insidere i Kreml
sier at beslutningene om annektering ble tatt fra dag til dag, og ikke
var et resultat av en fastlagt plan.
UANSETT, TIL TROSS for
høylytte klager fra flere EU-land som nå rammes av det russiske
mottrekket, så vil det være vanlige russere som vil betale den høyeste
prisen for konfrontasjonen mellom Russland og Vesten. Butikkhyllene i
Moskva og andre russiske byer er allerede rensket for franske og
italienske oster, frukt fra Spania, og andre godsaker fra europeisk
landbruk. Hva hyllene skal fylles opp med er plutselig et plagsomt
relevant spørsmål. I mellomtida vil prisene stige, og i verste fall vil
vi få høy inflasjon, som bare kan holdes lav ved hjelp av støtte til
rubelen fra det russiske oljefondet. Konfrontasjonen med Vesten gjør at
Putin har en rekordoppslutning fra velgerne på 87 prosent. Men det er en
oppslutning som raskt kan bli spist opp av tomme butikkhyller og av en
synkende rubel.
Kilde: http://www.dagbladet.no/2014/08/08/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/russland/34692031/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar