PST frykter politikere blir ofre for russisk etterretning

NYDALEN (VG) Stikk i strid med rådene velger norske stortingsrepresentanter å ha omgang med etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke, sier Politiets sikkerhetstjeneste.

JAKTER UTENLANDSK ETTERRETNING: Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved Forebyggende avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Foto: Jan Petter Lynau, VG

I dette intervjuet med VG forteller seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved Forebyggende avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) åpent om omfanget av utenlandske etterretningsoperasjoner.
– Den russiske ambassaden har et ganske formidabelt antall etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke. Både fra SVR, GRU og FSB.
 – Hvor mange er det som er her under diplomatisk dekke?
– Jeg har ikke mulighet til å gi noe antall på det. Men jeg kan si at flere av de ambassadene for land som Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med, vi har nevnt Kina og Russland i vår trusselvurdering, har flere etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke stasjonert ved ambassadene, sier Haugstøyl.
Les hovedsaken: PST bekymret for Frp-stortingsrepresentant - advart mot for nær kontakt
Han leder arbeidet i PST med å gi råd og drive forebyggende arbeid for å begrense utbyttet av etterretningsvirksomhet mot norske myndigheter og politikere.
Har du informasjon om denne saken eller lignende saker? Kontakt VGs reportere her
I dokumentet «Åpen trusselvurdering 2015», som ble publisert 4. februar i år, skriver PST blant annet:
«De to statene som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som samtidig har den desidert største etterretningskapasiteten, er Russland og Kina. Av disse vurderer vi russisk etterretning til å ha det største skadepotensialet for norske interesser. Den alvorligste etterretningsvirksomheten vil i 2015 rettes mot Norges evne til å beskytte landet og politiske beslutningsprosesser».

RUSSLANDS AMBASSADE: På Drammensveien 74 i Oslo ligger ambassaden til Russland.
Foto: Frode Hansen, VG

Politikere trosser PSTs råd

VG skriver i dag om stortingsrepresentanten Tor André Johnsens (Frp) omgang og kontakt med russisk personell og politikere.
PST vil ikke kommentere saken om Johnsen spesielt, men uttaler seg på generelt grunnlag om hvordan norske stortingspolitikere omgås utenlandsk etterretningsfolk.
I PST omtales slik relasjonsbygging som «kultivering». Med det begrepet mener PST at etterretningspersonell forsøker å bygge vennskapslignende relasjoner med politikere, embetspersoner og næringslivstopper ved å pleie tett sosial omgang med dem.
– Vi har hatt eksempler på stortingsrepresentanter som har valgt å ha sosial omgang med etterretningspersonell til tross for råd om det motsatte fra oss, sier Haugstøy, og legger til:
– Det jeg mener er at enkelte følger våre råd 100 prosent, mens andre i større grad utfordrer rådene.

 – Hva er problemet med dette?

– Det er at dette er skolert personell som skal klare å opparbeide seg tillit og et vennskapelig forhold. Da er du mer sårbar til å utnyttes for å gi mer informasjon enn du egentlig hadde tenkt. Du kan bli satt i situasjoner hvor du kan bli satt under press. Vi har eksempler på historier hvor folk har mottatt kinobilletter i en brun konvolutt, men hvor det jo ser langt mer alvorlig ut når det blir tatt bilde av. Disse virkemidlene vet vi at blir brukt, sier Haugstøy.

Diplomatisk dekke

Når PST kontakter enkeltrepresentanter på Stortinget for å gi råd om hvordan de bør omgås ambassadepersonell i Oslo blir politikerne presentert navn og bilde på de personene som PST er opptatt av.

– PST gir forebyggende råd. Det er en av våre viktigste oppgaver i disse sakene. Vi vil stort sett ta kontakt med den norske borgeren det gjelder, som vi ser blir kultivert, eller har kontakt opp mot en etterretningsoffiser, for å utligne oddsene litt og gi han den informasjonen. «Den du har på andre siden av bordet nå er ikke en ordinær diplomat som rapporterer til sin ambassadør på vanlig måte. Det er en etterretningsoffiser» vil vi si.

 – Hva er formålet?

– Det er viktig at de kjenner til disse forskjellene og at man faktisk vet at dette ikke er politiske samtaler, men samtaler med en etterretningsagent. Det er faktisk en vesensforskjell. Det bør gi en retning på hvor mye informasjon du deler i slike samtaler, sier Haugstøyl.

Kan bli utnyttet

Han sier de utenlandske etterretningsagentene jobber svært systematisk.

– Disse etterretningsoffiserenes oppgave er å bli kjent med folk, komme under huden på dem, bygge tillitsforhold, vennskap og få til sosialisering og gode samtaler som er utenfor det faglige. Gjennom historien har vi sett at det kan tippe feil ved og hvor man blir sårbar og kan bli utnyttet.

PST har altså flere ganger sett seg nødt til å gjenta rådene de gir til stortingsrepresentanter, som selv velger ikke å følge rådene.

MAKTENS HØYBORG: Stortinget i Oslo sentrum.
Foto: Frode Hansen, VG

– Vi har hatt flere situasjoner der vi har gått til parlamentarisk leder og orientert om at vi har møtt en stortingsrepresentant.

 – Har det vært tilfeller der dere går til en parlamentarisk leder og enkeltrepresentant, advarer mot omgang med enkelte personer og senere observerer at det ikke er noen endringer i oppførselen eller kontakten? Har dere måtte gå tilbake igjen minst en gang og advare på nytt?

– Ja, det har skjedd. Som oftest blir vi hørt. Men ja, vi har hatt eksempler på at vi har måtte gå tilbake en eller flere ganger.
 – Eksempler, ikke eksempel?
– Jeg mener vi kan stå for eksempler. Også har vi et nyere eksempel på at vi har gjort det. Da har vi følt at vi ikke har nådd helt inn.
 – Møter dere noen ganger både parlamentarisk leder og enkeltrepresentanten?
– Vi har ikke noe eksempel på at parlamentarisk leder er problemet. Det er ikke jeg som har disse møtene, så det er jeg litt usikker på. Men det jeg vet er at parlamentarisk leder fortløpende er blitt orientert om at vi har samtaler.

Langsiktig etterretningsarbeid

I utgangspunktet jobber PST kun forebyggende, men de har også mulighet til å gripe inn om etterretningsarbeidet går for langt.
– Hvis vi føler at det overtres en grense, hvor vi er usikker på om vedkommende faktisk har blitt vervet, så vil vi i stedet starte en etterforskning enn å gi forebyggende råd.
 – Og det har dere ikke gjort?
– Det kommer vi ikke til å kommentere.
 – Om dere de siste fem årene har etterforsket en stortingsrepresentant?
– Vi kommer ikke til å svare på det. Det er gradert informasjon. Men la meg si det sånn at det skal ekstremt mye til for å starte etterforskning av norske politikere.
Etterretningsarbeidet er også svært langsiktig, og kan pågå over flere tiår, mener PST.
– Det er klart at de som sitter i opposisjonen på Stortinget i dag er i posisjonen en annen dag. Og har du etablert kontakten i en fase der du egentlig ikke har noen tilgang og hvor alt virker veldig ufarlig, så vil man likevel kunne bli veldig interessant senere, sier Haugstøyl.

Ungdomspolitikere utsatt

Han sier at også norske ungdomspartier holdes under tett oppsikt fra utenlandsk etterretning.
– Ungdomspolitikere som er «up and coming» er veldig utsatt. Den talentspottingen er flere av etterretningstjenestene ganske gode.
PST-seksjonslederen sier utenlandsk etterretning kan ha stort utbytte av sin kontakt med norske topp-politikere.
– Vi ser at Stortinget og politiske miljøer er attraktive for etterretningspersonell. Vi ser på det på to måter. Det ene er innhentingsperioden hvor de samler sammen biter til et puslespill som kan gi god kunnskap om posisjoner og prosesser, for eksempel om Nordområdepolitikk. Det andre er påvirkningsdelen, som er en vel så stor bekymring. Det er på samme måte som lobbyvirksomhet. Man kan spørre seg: fungerer det? Ja, selvfølgelig, sier Haugstøyl.
Etterretningsarbeidet skjer kontinuerlig og relasjonen mellom den som utsettes for det PST kaller kultivering og etterretningsoffiseren kan fremstå som vennskap for den som rammes av det.
– Disse etablerer ikke en kilde-relasjon til politikerne eller andre som har aksess. De blir venner. De etablerer en relasjon hvor det oppstår et indirekte press om at «vi må kunne dra på en fisketur sammen» eller «du må møte familien min» med da begrunnelser som at «du er jo min beste venn».
 – Hvordan foregår kontakten?
– Det har vært at man drar møtene ut av Stortinget. Man møtes utenfor normal arbeidstid, altså på kveldstid, drikker alkohol og spiser mat sammen, og alt er påspandert. Det er eksempler på at man drar på turer sammen, i Norge, og hvor man blir påspandert hotellopphold.
 – Er det reiser i Norge hvor stortingsrepresentanter har blitt påspandert reiser?
– Vi har i hvert fall eksempler hvor det i utgangspunktet var lagt opp til slike reiser og hvor vi har advart mot å delta. Men i disse tilfellene har det da ikke blitt noe av reisene.

Honningfeller

PST frykter også at norske politikere kan bli utsatt for såkalte honningfeller, hvor offeret lokkes inn i en seksuell setting som blir filmet eller fotografert i skjul og hvor man senere blir offer for utpressing.
– Vi tror jo at politikere også vil være utsatt for det. Absolutt. Det er derfor jeg sier at der russisk og kinesisk etterretning har en interesse, så vet vi at disse virkemidlene blir brukt. Er du identifisert til å være en kandidat med en aksess av disse tjenestene, så vil du være utsatt for den type oppmerksomhet dersom du besøker land hvor de er på hjemmebane. Det gjelder alle som kan ha en interessant aksess, politikere som næringslivsfolk. Det må vi bare ta innover oss.
 – Hva vet dere om omfanget?
– Vi får rapporter om dette fra folk som enten har kommet i en slik situasjon som de bare ikke kan leve med, og hvor de sier «dette får bare briste eller bære, kona mi får se disse bildene» og at de ikke vil begi seg ut på dette her. Så har du de andre som blir lurt og som holder det hemmelig for omverden, sier Haugstøyl, og legger til:
– Det er ingen grunn til å tro at dette ikke skjer med flere. Det er all grunn til å tro at dette skjer i et større omfang som vi ikke vet om.
Etter at Russland i fjor annekterte Krim-halvøyen i Ukraina opplever PST at norske politikere har større forståelse for hvor omfattende russisk etterretningsaktivitet er i Norge.
– Vi merker vel en endring nå. Vi ble i større grad tidligere, før Ukraina-konflikten, møtt med «herregud, er dere fortsatt i kald krig-modus». Vi har aldri lagt vekk fokuset på Russland i perioden fra 1991 til Ukraina-konflikten. I de forebyggende samtalene møtte vi da reaksjoner på at folk ikke trodde på det vi sa, sier Haugstøyl.
Den russiske ambassaden vil ikke kommentere dette intervjuet, opplyser andresekretær Andrej Kulikov til VG.

Kilde:  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/politiets-sikkerhetstjeneste-pst/pst-frykter-politikere-blir-ofre-for-russisk-etterretning/a/23467305/