VITEBSK (NRK): De startet museet uten ett eneste verk av Marc
Chagall, og lenge ville ikke Hviterussland vedkjenne seg den
verdenskjente jødiske kunstneren.
– Da vi startet museet i 1991 hadde vi ikke et eneste verk av Mark
Chagall, sier direktør Irina Voronova på Chagall-museet i den
hviterussiske byen Vitebsk, hvor den verdenskjente kunstneren vokste
opp.
Hun viser meg rundt i det beskjedne Chagall-museet som holder til i en murbygning rett over for det gigantiske komplekset som er hovedkvarteret til KGB – som sikkerhetspolitiet i Hviterussland fremdeles heter.
– Fram til Perestrojkaen på slutten av 1980-tallet så tror
jeg vi må si at Vitebsk aktivt motarbeidet alt som hadde med Chagall å
gjøre, sier Voronova, og forteller om byen og myndighetenes noe
spesielle holdning til en kunstner som er kjent for sine fantastiske
malerier med flyvende mennesker og spillemenn på taket, men også
glassmalerier i kirker og ikke minst i FN-bygningen i New York
Derfor valgte myndighetene i Vitebsk å si nei til tilbudet fra den store kunstneren å donere en del av sine verker til byen.
I dag er det utrolig at noe slikt kunne skje når Chagall hører
til blant de mest anerkjente kunstnerne fra det 20 århundre, og hans
arbeider omsettes for store summer på kunstauksjoner verden over.
Marc Chagall var født i Vitebsk i det daværende Russland i 1887, i en jødisk familie der han var den eldste av ni barn.
Oppveksten i det den gang multikulturell Vitebsk, med sine ortodokse kirker og synagoger, inspirerte ham livet ut.
Blant annet altså til motivet med spillemannen på taket, som seinere igjen ble til en av verdens mest kjente musikaler.
Det er selve museet med rundt 300 arbeider av kunstneren og det er hans barndomshjem på Pokrovskajagaten, bygget av Marc Chagalls far på slutten av 1800-tallet.
Til tross for at mer enn 90 prosent av husene i Vitebsk ble ødelagt under 2. verdenskrig, overlevde både selve museumsbygning og Marc Chagalls barndomshjem.
Bygningene er derfor i seg selv også minner fra den tiden da kunstneren vokste opp.
– Her drev hans mor en liten butikk, mens faren jobbet for en lokal
fiskehandler, forteller Irina Voronova mens hun viser oss rundt i det
lille huset.
Marc Chagall bestemte seg tidlig for å bli kunstner. Han studerte i St. Petersburg og dro som så mange andre malere til Paris, men vendte i 1914 tilbake til Vitebsk, der han giftet seg med Bella, som også kom fra en jødisk familie.
Han støttet i utgangspunktet den russiske revolusjonen i 1917 og var en periode kommissær for kunst i Vitebskområdet, før han i 1923 forlot hjemlandet, for godt.
Her er det vakre gamle steinhus mens de gylne løkkuplene på de ortodokse kirkene glinser i høstsolen.
Den gamle trehusbebyggelsen som går igjen på mange av Chagalls bilder er stort sett borte.
– Nesten alt ble ødelagt under krigen. De sies at bare tre
prosent av husene i byen kom helt uskadd fra krigshandlingene sier
Arkadij Sjulman.
– Rundt århundreskiftet, da Marc Chagall vokste opp var det rundt 30 synagoger eller jødiske bønnerom her i Vitebsk, sier Sjulman.
Han er selv jøde, og har skrevet flere bøker om jødenes historie i det som en gang var kjerneområdet for et jødisk bosettingsbelte vest i det russiske imperiet.
I det som ofte betegnes som Pale, bodde det på de meste fem millioner jøder, 40 prosent av verdens jødiske befolkning.
Israels nå avdøde president Shimon Peres kom også herfra, fra landsbyen Visjnevo et par hundre kilometer sørvest for Vitebsk.
– Jeg tror at det var 60 prosent jøder her før 2. verdenskrig, men sovjetmyndighetene hadde da stengt alle synagogene.
– Vi måtte samles til bønn i det skjulte, forteller David Sonkin, som sammen med sin familie klarte å komme seg unna Vitebsk sommeren 1941, like før de tyske troppene inntok byen.
– Vi ble bombet og det var de som mistet livet, men vi kom fra det med livet i behold, sier Sonkin.
Han rakk å bli mobilisert i Den røde Arme mot slutten av 2. verdenskrig for å delta i felttoget mot Japan.
Dermed var han blant de heldige.
Historikeren Arkadij Sjulman mener at mellom 14.000 og 20.000 jøder i Vitebsk ble drept i løpet av noen måneder høsten 1941.
Den verste nedslaktingen skjedde rundt månedsskiftet september oktober, på samme tid som Babij Jar-massakrene i den ukrainske hovedstaden Kiev.
Blant dem som ble drept var også en stor del av Chagall-familien, som bodde i byen Ljozna 40 kilometer sørøst for Vitebsk.
– Jeg tror nok at Marc Chagall fikk vite om det som hadde skjedd her etter krigen, sier Arkadij Sjulman.
Selv skulle kunstneren aldri vende tilbake til sin hjemby. Ryktene sier at det sovjetiske sikkerhetspolitiet KGB hindret et besøk til Vitebsk da kunstneren i 1973 besøkte Moskva, 12 år før han døde 98 år gammel i 1985.
– Det virket ikke som myndighetene her ville vedkjenne seg han. Først på slutten av 1980-tallet begynte det så skje noe, og det er jeg selvfølgelig svært glad for, sier den 88 år gamle krigsveteranen.
– Det er klart at navnet Marc Chagall er viktig for oss
hviterussiske jøder, sier rabbi Malkiel Gorgoze i den lille synagogen i
Vitebsk.
– Og ikke bare for jøder, men for hele befolkningen i landet, legger han til.
Mens NRK er på plass forbereder noen kvinner feiringen av det jødiske nyttår Rosh ha-shana i det som fra utsiden ser ut som et vanlig bolighus, men som altså er synagogen i Vitebsk.
Men rabbi Gorgoze peker ut gjennom vinduet over til andre siden av veien, der det nå bygges en ny stor synagoge.
– Den er kanskje ferdig til neste år og det blir en stor begivenhet for jødene her i Vitebsk, sier den unge rabbien, som selv kommer fra den hviterussiske hovedstaden Minsk.
Tilbake i Chagall-museet forteller direktør Irina Voronova at
det har vært et møysommelig arbeid å få til den samlingen av kunstneres
verker som nå har i de små utstillingslokalene.
– Det er først og fremst et unikt samarbeid vi har hatt med den tyske samleren Heinrich Mandel det har vært mulig å lage en utstilling som gjør oss interessante, forteller hun.
I tillegg har Marc Chagalls datter Ida besøkt museet flere ganger og gitt oss noen unike bilder. Den største samlingen av Marc Chagalls verker finnes i i dag i Chagall-museet i franske Nice.
– Det sies ofte på spøk at vi her i Hviterussland bare har to
virkelige merkevarer, det er vår president Aleksandr Lukasjenko og det
er Marc Chagall sier Irina Voronova og ler.
Hun håper at myndighetene i landet nå virkelig ser hvilken skatt de har i at en av verdens største kunstnere vokste opp i, og faktisk også hele livet var inspirert av livet her i Vitebsk.
Hun viser meg rundt i det beskjedne Chagall-museet som holder til i en murbygning rett over for det gigantiske komplekset som er hovedkvarteret til KGB – som sikkerhetspolitiet i Hviterussland fremdeles heter.
Surrealisme kontra realisme
– Chagalls fabelaktige og litt surrealistiske stil passet ikke inn i den realistiske tradisjon som dominerte i Sovjetunionen, forteller Voronova.Derfor valgte myndighetene i Vitebsk å si nei til tilbudet fra den store kunstneren å donere en del av sine verker til byen.
Marc Chagall var født i Vitebsk i det daværende Russland i 1887, i en jødisk familie der han var den eldste av ni barn.
Oppveksten i det den gang multikulturell Vitebsk, med sine ortodokse kirker og synagoger, inspirerte ham livet ut.
Blant annet altså til motivet med spillemannen på taket, som seinere igjen ble til en av verdens mest kjente musikaler.
Barndomshjemmet overlevde 2. verdenskrig
I dag består Chagall-museet i Vitebsk, som er Hviterusslands fjerde største by, av to bygninger på hver sin side av Dvina-elven som renner gjennom byen.Det er selve museet med rundt 300 arbeider av kunstneren og det er hans barndomshjem på Pokrovskajagaten, bygget av Marc Chagalls far på slutten av 1800-tallet.
Til tross for at mer enn 90 prosent av husene i Vitebsk ble ødelagt under 2. verdenskrig, overlevde både selve museumsbygning og Marc Chagalls barndomshjem.
Bygningene er derfor i seg selv også minner fra den tiden da kunstneren vokste opp.
Marc Chagall bestemte seg tidlig for å bli kunstner. Han studerte i St. Petersburg og dro som så mange andre malere til Paris, men vendte i 1914 tilbake til Vitebsk, der han giftet seg med Bella, som også kom fra en jødisk familie.
Han støttet i utgangspunktet den russiske revolusjonen i 1917 og var en periode kommissær for kunst i Vitebskområdet, før han i 1923 forlot hjemlandet, for godt.
Vitebsk var ofte med i Chagalls bilder
De eventyrlige bildene som Marc Chagall etter hvert ble kjent for de var inspirert fra den han hadde sett og opplevd her i denne byen sier lokalhistorikeren Arkadij Sjulman, mens vi vandrer gjennom Suvorovagaten i Vitebsk.Her er det vakre gamle steinhus mens de gylne løkkuplene på de ortodokse kirkene glinser i høstsolen.
Den gamle trehusbebyggelsen som går igjen på mange av Chagalls bilder er stort sett borte.
– Rundt århundreskiftet, da Marc Chagall vokste opp var det rundt 30 synagoger eller jødiske bønnerom her i Vitebsk, sier Sjulman.
Han er selv jøde, og har skrevet flere bøker om jødenes historie i det som en gang var kjerneområdet for et jødisk bosettingsbelte vest i det russiske imperiet.
I det som ofte betegnes som Pale, bodde det på de meste fem millioner jøder, 40 prosent av verdens jødiske befolkning.
Israels nå avdøde president Shimon Peres kom også herfra, fra landsbyen Visjnevo et par hundre kilometer sørvest for Vitebsk.
Vitebsk og Holocaust
– Det var svært mange jøder her i byen da jeg vokste opp, sier 88 år gamle David Sonkin, som jeg treffer i den lille synagogen som fremdeles samler den jødiske menighetene i Vitebsk.– Jeg tror at det var 60 prosent jøder her før 2. verdenskrig, men sovjetmyndighetene hadde da stengt alle synagogene.
– Vi måtte samles til bønn i det skjulte, forteller David Sonkin, som sammen med sin familie klarte å komme seg unna Vitebsk sommeren 1941, like før de tyske troppene inntok byen.
Han rakk å bli mobilisert i Den røde Arme mot slutten av 2. verdenskrig for å delta i felttoget mot Japan.
Dermed var han blant de heldige.
Historikeren Arkadij Sjulman mener at mellom 14.000 og 20.000 jøder i Vitebsk ble drept i løpet av noen måneder høsten 1941.
Den verste nedslaktingen skjedde rundt månedsskiftet september oktober, på samme tid som Babij Jar-massakrene i den ukrainske hovedstaden Kiev.
Blant dem som ble drept var også en stor del av Chagall-familien, som bodde i byen Ljozna 40 kilometer sørøst for Vitebsk.
– Jeg tror nok at Marc Chagall fikk vite om det som hadde skjedd her etter krigen, sier Arkadij Sjulman.
Selv skulle kunstneren aldri vende tilbake til sin hjemby. Ryktene sier at det sovjetiske sikkerhetspolitiet KGB hindret et besøk til Vitebsk da kunstneren i 1973 besøkte Moskva, 12 år før han døde 98 år gammel i 1985.
Ville ikke vedkjenne seg Chagall
– Etter krigen var det lite snakk om Chagall her, forteller David Sonkin. Som en av få jøder vendte han tilbake til Vitebsk etter 2. verdenskrig, etter å ha vært evakuert til Orenburgområdet øst for Ural– Det virket ikke som myndighetene her ville vedkjenne seg han. Først på slutten av 1980-tallet begynte det så skje noe, og det er jeg selvfølgelig svært glad for, sier den 88 år gamle krigsveteranen.
– Og ikke bare for jøder, men for hele befolkningen i landet, legger han til.
Ny synagoge
I dag er det rundt 3000 jøder blant de vel 350000 innbyggerne i Vitebsk, men bare mellom 50 og 100 deltar aktivt i menigheten sier Gorgoze.Mens NRK er på plass forbereder noen kvinner feiringen av det jødiske nyttår Rosh ha-shana i det som fra utsiden ser ut som et vanlig bolighus, men som altså er synagogen i Vitebsk.
Men rabbi Gorgoze peker ut gjennom vinduet over til andre siden av veien, der det nå bygges en ny stor synagoge.
– Den er kanskje ferdig til neste år og det blir en stor begivenhet for jødene her i Vitebsk, sier den unge rabbien, som selv kommer fra den hviterussiske hovedstaden Minsk.
Merkevaren Chagall
– Det er først og fremst et unikt samarbeid vi har hatt med den tyske samleren Heinrich Mandel det har vært mulig å lage en utstilling som gjør oss interessante, forteller hun.
I tillegg har Marc Chagalls datter Ida besøkt museet flere ganger og gitt oss noen unike bilder. Den største samlingen av Marc Chagalls verker finnes i i dag i Chagall-museet i franske Nice.
Hun håper at myndighetene i landet nå virkelig ser hvilken skatt de har i at en av verdens største kunstnere vokste opp i, og faktisk også hele livet var inspirert av livet her i Vitebsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar