The BSSR Supreme Council adopted the declaration of Belarus’ state sovereignty 25 year ago – on July 27, 1990.
The document announced the independence of the BSSR and the supremacy
of the state power in the republic and independence in all foreign
affairs.
The Supreme Council gave the declaration the constitutional status on
August 25, 1991. It was the basis for changes made in the BSSR
Constitution adopted in 1978.
The country changed its official name to the Republic of Belarus on
September 19, 1991. New state symbols were introduced – the
white-red-white flag and the National Emblem ‘Pahonya’. The leaders of
Belarus, Russia and Ukraine cancelled the state agreement on the
creation of the USSR (1922) in December 1991. The new Constitution of
the Republic of Belarus was adopted on March 15, 1994.
Belarus celebrated its Independence Day on July 27 in 1991-1996. The
day was changed to July 3 (the day of Belarus’ liberation form fascist
invaders) after the referendum of 1996.
Photo: 90s.by
Kilde: http://euroradio.fm/en/belarus-independence-declaration-adopted-25-years-ago
Ubåtvraket ble funnet i forrige uke på den svenske østkysten, melder svenske Expressen. Funnet ble gjort av vrakjegere fra Ocean X Team, men de ønsker ikke gå ut med informasjon om nøyaktig hvor funnet ble gjort.
- Vi er 110 prosent sikker på at ubåten ligger i svensk farvann, sier Dennis Åsberg i Ocean X Team.
Funnet
ligger om lag 1,5 nautiske mil fra kysten, og gruppen hadde fått
koordinatene til funnstedet fra et islandsk selskap. På sine nettsider
hevder teamet at det er en russisk miniubåt de har funnet på havets
bunn, men disse opplysningene har foreløpig ikke blitt verifisert.
-
Vi startet å søke fra den posisjonen det islandskse selskapet hadde
angitt, og fant denne ubåten ganske fort, sier Peter Lindberg i Ocean X
Team til Expressen.
Ifølge teamet er ubåten 20 meter lang og tre meter bred. Det er ingen synlig skade på skroget, og dørene skal være lukket.
- Det er ikke en bulk, rive eller skade på skroget, sier Peter Lindberg.
- Dette tyder på at mannskapet kan være om bord i vraket, sier Åsberg.
Forsvaret analyserer opplysningene
- Vi vet at det er en ubåt. Alderen på det er umulig å si noe om, men
det har et moderne utseende. Det er vanskelig å si hvor lenge det har
ligget der, og vi må gå ned igjen, sier Åsberg.
Ocean X-teamet vil fortsette å utforske vraket, men har vært i kontakt med Forsvaret og vist filmmaterialet av vrakrestene.
-
De har vært i kontakt med oss og vi kan bekrefte at vi analyserer
materialet, sier Anders Kallin, pressevakt ved det svenske forsvaret.
De kan ikke gå ut med mer informasjon nå, men Kallin kommer ikke på svenske ubåter som er meldt savnet.
Co-chairman of the Young Front and a
former political prisoner Zmitser Dashkevich has given advice on what to
do for Belarus not to repeat the fate of Crimea and Donbas.
The Young Front has compiled a list
of organizations of the "Russian world" - the Kremlin's top 100 centers
of aggression in Belarus. The list includes organizations such as the
United Rus, Young Rus, community of the Russian National Unity, PRD
recruitment spots and the Cossack organizations and clubs that conduct
"Russian parties".
The co-chairman of the Young Front Zmitser Dashkevich gave an interview to the Radio Racyja
where he noted that the organization from the list will be among the
first to hang a Russian flag if Russian tanks enter Belarus. Work during
the making of the list testified that the "Russian world" in Belarus is
very large, noted the activist.
"We assume that this is just the tip of the iceberg, only what is
formally shown in the media, only what the Black Hundreds show off. When
some registered organizations with the support of the state carry out
some paramilitary maneuvers, shootings, unite the youth, give them
weapons and medals under the patronage of the Russian Orthodox Church
and officials - it is very scary. We must understand that after 20 years
of struggle with the national opposition, Lukashenka rebuilt this
"Russian world". Even if he wanted to dissociate himself from it now, it
is very difficult to do, because for 20 years the structures of the
"Russian world" have been rebuilt. While earlier it was done quietly, it
is now gaining momentum, because the appetites of the Kremlin are, of
course, growing."
Mr Dashkevich sees a big problem in Belarus supporting at the state
level organizations of the "Russian world": "For example, activists of
the Young Front or other non-registered organizations cannot gather in a
group of more than 10 people - they immediately get arrested by riot
police, and this is done in relation to people who are promoting the
national idea and Christian principles. At the same same time, there are
quiet meetings of the people who claim that "there is no Belarus, that
Belarus is some fake historical absurdity."
According to a former political prisoner, the activity of the
organizations similar to the "Black Hundreds" needs to draw attention of
the state structures, which may have sane people who can start launch
investigations. Mr Dashkevich advises to patriots to switch to the
Belarusian language, which, in his opinion, will never allow Belarus to
follow In tracks of Crimea and Donbas.
"Polls show that 30-40% of population in Belarus advocate for the
Belarusian languagea to become a single state language in the country.
Let them speak Belarusian tomorrow. No Russian chauvinist tomorrow will
come to Minsk or some other city and say "Russian world is here" when
one in three in the streets will speak Belarusian. This is the most
important thing," said the co-chair of the Young Front.
racyja.com, belsat.eu/en/
They were fined under Part 2 of the Article 22.9 of
the Administrative Code - each of them was fined 35 basic units (6
million 300 thousand rubles), NGO Belarusian Association of Journalists
reports.
The penalty has been imposed under an administrative protocol drawn
up by the chief of department of law enforcement and prevention of
Rahachou police department, Lieutenant Colonel Yury Astapovich.
Natallia Kryvashey and Kanstantsin Zhukouski were accused of "illicit
production" of the reportage "Bitter flavor of the crisis. Why Rahachou
condensed milk remains in the warehouses?" which was broadcast on
Belsat on May 14.
"There is nothing to be expected from the courts other than fines.
The country is in crisis. Both intelligence services and the police
together with the courts have found a relatively easy way to replenish
the budget - through community activists and journalists, freelancers,"
commented on the decision of the court Natallia Kryvashey.
For her, this year it has been the fourth court on similar
administrative cases, Kanstantsin Zhukouski was tried for the seventh
time.
In total, in Belarus this year, the courts have fined freelance
journalist under the Article 22.9 of the Administrative Code 24 times.
The amount of fines exceeded 129 million rubles. belsat.eu/en/, baj.by
From 1994 to 1997, Dmitry Zavadsky
worked as a personal operator of Mr Lukashenka. Later, he started
working for the Russian television.
He vanished
on the morning of 7 July 2,000 on the way to the national airport
Minsk-2, where he went to meet his colleague Pavel Sharamet. Mr
Zavadsky's car was found in the airport, but it is still unknown what
happened to him. The body of Dzmitry still has not been found. At that time he was 27 years old.
Officially, the journalist disappearance case was fully investigated.
According to the investigators, the journalist was kidnapped by former
employees of the Interior Ministry Special Forces Unit Almaz, Valer
Ihnatovich and Maxim Malik, as well as a former student of the Interior
Academy Alyaksai Guz and Syarhei Savushkin, who has repeatedly been on
trial before that. Mr Ihnatovich and Mr Malik were sentenced to life imprisonment.
According to Pavel Sheremet, the reason for the abduction could have
been the work of Mr Zavadsky in Chechnya in 1999-2000, during the
filming of The Chechen Diary. Mr Zavadsky could gather information about
the actions of the Belarusian special forces, who at that time were in
Chechnya.
The widow of the journalist, Svyatlana, created a foundation in his
name, and in 2001, colleagues of the operator Dzmitry Zavadsky founded a
prize For Courage and Professionalism. belsat.eu/en/
NYDALEN (VG) Stikk i strid med
rådene velger norske stortingsrepresentanter å ha omgang med
etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke, sier Politiets
sikkerhetstjeneste.
JAKTER
UTENLANDSK ETTERRETNING: Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved
Forebyggende avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Foto: Jan Petter Lynau, VG
I dette intervjuet med VG forteller
seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved Forebyggende avdeling i
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) åpent om omfanget av utenlandske
etterretningsoperasjoner. – Den russiske ambassaden har et
ganske formidabelt antall etterretningsoffiserer under diplomatisk
dekke. Både fra SVR, GRU og FSB. – Hvor mange er det som er her under diplomatisk dekke?
–
Jeg har ikke mulighet til å gi noe antall på det. Men jeg kan si at
flere av de ambassadene for land som Norge ikke har et
sikkerhetssamarbeid med, vi har nevnt Kina og Russland i vår
trusselvurdering, har flere etterretningsoffiserer under diplomatisk
dekke stasjonert ved ambassadene, sier Haugstøyl. Les hovedsaken: PST bekymret for Frp-stortingsrepresentant - advart mot for nær kontakt
Han
leder arbeidet i PST med å gi råd og drive forebyggende arbeid for å
begrense utbyttet av etterretningsvirksomhet mot norske myndigheter og
politikere. Har du informasjon om denne saken eller lignende saker? Kontakt VGs reportere her
I dokumentet «Åpen trusselvurdering 2015», som ble publisert 4. februar i år, skriver PST blant annet:
«De
to statene som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og
som samtidig har den desidert største etterretningskapasiteten, er
Russland og Kina. Av disse vurderer vi russisk etterretning til å ha det
største skadepotensialet for norske interesser. Den alvorligste
etterretningsvirksomheten vil i 2015 rettes mot Norges evne til å
beskytte landet og politiske beslutningsprosesser». RUSSLANDS AMBASSADE: På Drammensveien 74 i Oslo ligger ambassaden til Russland.
Foto: Frode Hansen, VG
Politikere trosser PSTs råd
VG skriver i dag om stortingsrepresentanten Tor André Johnsens (Frp) omgang og kontakt med russisk personell og politikere.
PST
vil ikke kommentere saken om Johnsen spesielt, men uttaler seg på
generelt grunnlag om hvordan norske stortingspolitikere omgås utenlandsk
etterretningsfolk.
I PST omtales slik relasjonsbygging som
«kultivering». Med det begrepet mener PST at etterretningspersonell
forsøker å bygge vennskapslignende relasjoner med politikere,
embetspersoner og næringslivstopper ved å pleie tett sosial omgang med
dem. – Vi har hatt eksempler på stortingsrepresentanter som har
valgt å ha sosial omgang med etterretningspersonell til tross for råd
om det motsatte fra oss, sier Haugstøy, og legger til:
– Det jeg mener er at enkelte følger våre råd 100 prosent, mens andre i større grad utfordrer rådene.
– Hva er problemet med dette?
–
Det er at dette er skolert personell som skal klare å opparbeide seg
tillit og et vennskapelig forhold. Da er du mer sårbar til å utnyttes
for å gi mer informasjon enn du egentlig hadde tenkt. Du kan bli satt i
situasjoner hvor du kan bli satt under press. Vi har eksempler på
historier hvor folk har mottatt kinobilletter i en brun konvolutt, men
hvor det jo ser langt mer alvorlig ut når det blir tatt bilde av. Disse
virkemidlene vet vi at blir brukt, sier Haugstøy.
Diplomatisk dekke
Når
PST kontakter enkeltrepresentanter på Stortinget for å gi råd om
hvordan de bør omgås ambassadepersonell i Oslo blir politikerne
presentert navn og bilde på de personene som PST er opptatt av.
–
PST gir forebyggende råd. Det er en av våre viktigste oppgaver i disse
sakene. Vi vil stort sett ta kontakt med den norske borgeren det
gjelder, som vi ser blir kultivert, eller har kontakt opp mot en
etterretningsoffiser, for å utligne oddsene litt og gi han den
informasjonen. «Den du har på andre siden av bordet nå er ikke en
ordinær diplomat som rapporterer til sin ambassadør på vanlig måte. Det
er en etterretningsoffiser» vil vi si.
– Hva er formålet?
–
Det er viktig at de kjenner til disse forskjellene og at man faktisk
vet at dette ikke er politiske samtaler, men samtaler med en
etterretningsagent. Det er faktisk en vesensforskjell. Det bør gi en
retning på hvor mye informasjon du deler i slike samtaler, sier
Haugstøyl.
Kan bli utnyttet
Han sier de utenlandske etterretningsagentene jobber svært systematisk.
–
Disse etterretningsoffiserenes oppgave er å bli kjent med folk, komme
under huden på dem, bygge tillitsforhold, vennskap og få til
sosialisering og gode samtaler som er utenfor det faglige. Gjennom
historien har vi sett at det kan tippe feil ved og hvor man blir sårbar
og kan bli utnyttet.
PST har altså flere ganger sett seg
nødt til å gjenta rådene de gir til stortingsrepresentanter, som selv
velger ikke å følge rådene.
MAKTENS HØYBORG: Stortinget i Oslo sentrum.
Foto: Frode Hansen, VG
–
Vi har hatt flere situasjoner der vi har gått til parlamentarisk leder
og orientert om at vi har møtt en stortingsrepresentant.
–
Har det vært tilfeller der dere går til en parlamentarisk leder og
enkeltrepresentant, advarer mot omgang med enkelte personer og senere
observerer at det ikke er noen endringer i oppførselen eller kontakten?
Har dere måtte gå tilbake igjen minst en gang og advare på nytt?
–
Ja, det har skjedd. Som oftest blir vi hørt. Men ja, vi har hatt
eksempler på at vi har måtte gå tilbake en eller flere ganger. – Eksempler, ikke eksempel?
–
Jeg mener vi kan stå for eksempler. Også har vi et nyere eksempel på at
vi har gjort det. Da har vi følt at vi ikke har nådd helt inn. – Møter dere noen ganger både parlamentarisk leder og enkeltrepresentanten?
–
Vi har ikke noe eksempel på at parlamentarisk leder er problemet. Det
er ikke jeg som har disse møtene, så det er jeg litt usikker på. Men det
jeg vet er at parlamentarisk leder fortløpende er blitt orientert om at
vi har samtaler.
Langsiktig etterretningsarbeid
I utgangspunktet jobber PST kun forebyggende, men de har også mulighet til å gripe inn om etterretningsarbeidet går for langt.
–
Hvis vi føler at det overtres en grense, hvor vi er usikker på om
vedkommende faktisk har blitt vervet, så vil vi i stedet starte en
etterforskning enn å gi forebyggende råd. – Og det har dere ikke gjort?
– Det kommer vi ikke til å kommentere. – Om dere de siste fem årene har etterforsket en stortingsrepresentant?
–
Vi kommer ikke til å svare på det. Det er gradert informasjon. Men la
meg si det sånn at det skal ekstremt mye til for å starte etterforskning
av norske politikere.
Etterretningsarbeidet er også svært langsiktig, og kan pågå over flere tiår, mener PST.
–
Det er klart at de som sitter i opposisjonen på Stortinget i dag er i
posisjonen en annen dag. Og har du etablert kontakten i en fase der du
egentlig ikke har noen tilgang og hvor alt virker veldig ufarlig, så vil
man likevel kunne bli veldig interessant senere, sier Haugstøyl.
Ungdomspolitikere utsatt
Han sier at også norske ungdomspartier holdes under tett oppsikt fra utenlandsk etterretning.
–
Ungdomspolitikere som er «up and coming» er veldig utsatt. Den
talentspottingen er flere av etterretningstjenestene ganske gode.
PST-seksjonslederen sier utenlandsk etterretning kan ha stort utbytte av sin kontakt med norske topp-politikere.
–
Vi ser at Stortinget og politiske miljøer er attraktive for
etterretningspersonell. Vi ser på det på to måter. Det ene er
innhentingsperioden hvor de samler sammen biter til et puslespill som
kan gi god kunnskap om posisjoner og prosesser, for eksempel om
Nordområdepolitikk. Det andre er påvirkningsdelen, som er en vel så stor
bekymring. Det er på samme måte som lobbyvirksomhet. Man kan spørre
seg: fungerer det? Ja, selvfølgelig, sier Haugstøyl.
Etterretningsarbeidet
skjer kontinuerlig og relasjonen mellom den som utsettes for det PST
kaller kultivering og etterretningsoffiseren kan fremstå som vennskap
for den som rammes av det.
– Disse etablerer ikke en
kilde-relasjon til politikerne eller andre som har aksess. De blir
venner. De etablerer en relasjon hvor det oppstår et indirekte press om
at «vi må kunne dra på en fisketur sammen» eller «du må møte familien
min» med da begrunnelser som at «du er jo min beste venn». – Hvordan foregår kontakten?
–
Det har vært at man drar møtene ut av Stortinget. Man møtes utenfor
normal arbeidstid, altså på kveldstid, drikker alkohol og spiser mat
sammen, og alt er påspandert. Det er eksempler på at man drar på turer
sammen, i Norge, og hvor man blir påspandert hotellopphold. – Er det reiser i Norge hvor stortingsrepresentanter har blitt påspandert reiser?
–
Vi har i hvert fall eksempler hvor det i utgangspunktet var lagt opp
til slike reiser og hvor vi har advart mot å delta. Men i disse
tilfellene har det da ikke blitt noe av reisene.
Honningfeller
PST
frykter også at norske politikere kan bli utsatt for såkalte
honningfeller, hvor offeret lokkes inn i en seksuell setting som blir
filmet eller fotografert i skjul og hvor man senere blir offer for
utpressing.
– Vi tror jo at politikere også vil være utsatt for
det. Absolutt. Det er derfor jeg sier at der russisk og kinesisk
etterretning har en interesse, så vet vi at disse virkemidlene blir
brukt. Er du identifisert til å være en kandidat med en aksess av disse
tjenestene, så vil du være utsatt for den type oppmerksomhet dersom du
besøker land hvor de er på hjemmebane. Det gjelder alle som kan ha en
interessant aksess, politikere som næringslivsfolk. Det må vi bare ta
innover oss. – Hva vet dere om omfanget?
– Vi får
rapporter om dette fra folk som enten har kommet i en slik situasjon som
de bare ikke kan leve med, og hvor de sier «dette får bare briste eller
bære, kona mi får se disse bildene» og at de ikke vil begi seg ut på
dette her. Så har du de andre som blir lurt og som holder det hemmelig
for omverden, sier Haugstøyl, og legger til:
– Det er ingen grunn
til å tro at dette ikke skjer med flere. Det er all grunn til å tro at
dette skjer i et større omfang som vi ikke vet om.
Etter at
Russland i fjor annekterte Krim-halvøyen i Ukraina opplever PST at
norske politikere har større forståelse for hvor omfattende russisk
etterretningsaktivitet er i Norge.
– Vi merker vel en endring nå.
Vi ble i større grad tidligere, før Ukraina-konflikten, møtt med
«herregud, er dere fortsatt i kald krig-modus». Vi har aldri lagt vekk
fokuset på Russland i perioden fra 1991 til Ukraina-konflikten. I de
forebyggende samtalene møtte vi da reaksjoner på at folk ikke trodde på
det vi sa, sier Haugstøyl.
Den russiske ambassaden vil ikke kommentere dette intervjuet, opplyser andresekretær Andrej Kulikov til VG.
Film director Anton Tsialezhnikau presented a film about a Belarusian who was fighting for freedom of Ukraine.
The leading character is a soldier with a nom-de-guerre 'Bilorus'.
He risks his life for free and indivisible Ukraine, he believes his
homeland's fate also depends on it, Belsat TV channel reports.
The
character was born in eastern Belarus. He was on the Maidan and now
participates in military actions close to Donetsk. The Belarusian is
fighting in the volunteer corps "Right Sector" - military unit sold as
the main enemy of Russian citizens. The warrior does not have Ukrainian
citizenship and from a legal standpoint his stay is illegal. He can
expect neither rewards nor pension. "I came to the Maidan because of Mikhail Zhyzneuski's death", he tells.
About
100 Belarusians are warring in the Donbas on the Ukrainian side. What
does motivate young men to pick up a weapon? Film director Anton Tsialezhnikau tells the story. "25
years ago citizens of the USSR did not ask themselves what their
compatriots did during the Civil Wars in Spain, Viet Nam, Egypt or
Afghanistan, he says. It all was covered over with beautiful
words 'international duty'. Nobody still can explain why our nations
used to sacrifice their lives. I think such solidarity for
Belarusians takes place not somewhere in Africa or the Middle East, but
in neighbouring Ukraine. The Kremlin has triggered off another
fratricidal war. In times of Euromaidan tens of Belarusians followed
their hearts. They saw all the injustice in Ukraine, parallels of
Yanukovich's regime and the current one in our country. However, the
Maidan's victory became the reason for war in eastern Ukraine and many
Belarusian patriots could not betray a fraternal nation and even more
people arrived. These people realize that the end of this
war will result in Belarus's future, whether we are the next who will be
swallowed up by 'Russian peace'. By sacrificing their lives, they can
expect mutual solidarity and support of the Ukrainian people ".
The song "Don't give up!" and music are written by Aliaksandr Charkashyn, the composer, Belarusian volunteer-chaplain in Ukraine. The film director met him on the front.
Anton
Tsialezhnikau spent almost 2 months in the ATO zone. He made his
documentary there, as well as a story about volunteer corps of "Right
Sector".
Film director Anton Tsialezhnikau in his films
"Belarusian resistance" (Белорусский резистанс), "Belarus under German
occupation" (Беларусь под немецкой оккупацией), "Playing mock battles"
(Игра в войнушку), "Cursed and Forgotten" (Проклятые и забытые) reveals
Belarusian history's true character. His music videos with a historical
retrospective for a known rock band "Дзяцюкі" – "Forest brothers"
(Лесные братья) and "Guys-Bałachowcy"(Хлопцы-балаховцы) – made him a
fortune. While shooting one music videos the director was arrested with
all his crew and musicians.
Anton Tsialezhnikau was the charter97.org laureate of the National prize for protection of human rights.
