VITEBSK (NRK): De startet museet uten ett eneste verk av Marc
Chagall, og lenge ville ikke Hviterussland vedkjenne seg den
verdenskjente jødiske kunstneren.
Marc Chagall vendte aldri tilbake til Vitebsk etter at han forlot Russland i 1923
Foto: Mark Chagall-museet i Vitebsk
– Da vi startet museet i 1991 hadde vi ikke et eneste verk av Mark
Chagall, sier direktør Irina Voronova på Chagall-museet i den
hviterussiske byen Vitebsk, hvor den verdenskjente kunstneren vokste
opp.
Hun viser meg rundt i det beskjedne Chagall-museet som holder til i
en murbygning rett over for det gigantiske komplekset som er
hovedkvarteret til KGB – som sikkerhetspolitiet i Hviterussland
fremdeles heter.
Marc Chagall-museet i Vitebsk holder til i denne bygningen fra slutten av 1800-tallet
Foto: Jurij Linkevitsj
– Fram til Perestrojkaen på slutten av 1980-tallet så tror
jeg vi må si at Vitebsk aktivt motarbeidet alt som hadde med Chagall å
gjøre, sier Voronova, og forteller om byen og myndighetenes noe
spesielle holdning til en kunstner som er kjent for sine fantastiske
malerier med flyvende mennesker og spillemenn på taket, men også
glassmalerier i kirker og ikke minst i FN-bygningen i New York
Surrealisme kontra realisme
– Chagalls fabelaktige og litt surrealistiske stil passet
ikke inn i den realistiske tradisjon som dominerte i Sovjetunionen,
forteller Voronova.
Derfor valgte myndighetene i Vitebsk å si nei til tilbudet fra den store kunstneren å donere en del av sine verker til byen.
I dag er det utrolig at noe slikt kunne skje når Chagall hører
til blant de mest anerkjente kunstnerne fra det 20 århundre, og hans
arbeider omsettes for store summer på kunstauksjoner verden over. Marc Chagall var født i Vitebsk i det daværende Russland i 1887, i en jødisk familie der han var den eldste av ni barn.
Oppveksten i det den gang multikulturell Vitebsk, med sine ortodokse kirker og synagoger, inspirerte ham livet ut.
Blant annet altså til motivet med spillemannen på taket, som seinere igjen ble til en av verdens mest kjente musikaler.
Barndomshjemmet overlevde 2. verdenskrig
I dag består Chagall-museet i Vitebsk, som er Hviterusslands fjerde
største by, av to bygninger på hver sin side av Dvina-elven som renner
gjennom byen.
Det er selve museet med rundt 300 arbeider av kunstneren og det er
hans barndomshjem på Pokrovskajagaten, bygget av Marc Chagalls far på
slutten av 1800-tallet. Til tross for at mer enn 90 prosent av husene i Vitebsk ble
ødelagt under 2. verdenskrig, overlevde både selve museumsbygning og
Marc Chagalls barndomshjem.
Bygningene er derfor i seg selv også minner fra den tiden da kunstneren vokste opp.
Det var i dette huset i Vitebsk at Marc Chagall vokste opp
Foto: Jurij Linkevitsj
– Her drev hans mor en liten butikk, mens faren jobbet for en lokal
fiskehandler, forteller Irina Voronova mens hun viser oss rundt i det
lille huset.
Marc Chagall bestemte seg tidlig for å bli kunstner. Han studerte i
St. Petersburg og dro som så mange andre malere til Paris, men vendte i
1914 tilbake til Vitebsk, der han giftet seg med Bella, som også kom fra
en jødisk familie.
Han støttet i utgangspunktet den russiske revolusjonen i 1917 og var
en periode kommissær for kunst i Vitebskområdet, før han i 1923 forlot
hjemlandet, for godt.
Vitebsk var ofte med i Chagalls bilder
De eventyrlige bildene som Marc Chagall etter hvert ble kjent for de
var inspirert fra den han hadde sett og opplevd her i denne byen sier
lokalhistorikeren Arkadij Sjulman, mens vi vandrer gjennom Suvorovagaten
i Vitebsk.
Her er det vakre gamle steinhus mens de gylne løkkuplene på de ortodokse kirkene glinser i høstsolen.
Den gamle trehusbebyggelsen som går igjen på mange av Chagalls bilder er stort sett borte.
Arkadij Sjulman mener at Marc Chagall hele livet var påvirket av sin oppvekst i Vitebsk
Foto: Jurij Linkevitsj
– Nesten alt ble ødelagt under krigen. De sies at bare tre
prosent av husene i byen kom helt uskadd fra krigshandlingene sier
Arkadij Sjulman.
– Rundt århundreskiftet, da Marc Chagall vokste opp var det rundt 30
synagoger eller jødiske bønnerom her i Vitebsk, sier Sjulman.
Han er selv jøde, og har skrevet flere bøker om jødenes historie i
det som en gang var kjerneområdet for et jødisk bosettingsbelte vest i
det russiske imperiet.
I det som ofte betegnes som Pale, bodde det på de meste fem millioner jøder, 40 prosent av verdens jødiske befolkning.
Israels nå avdøde president Shimon Peres kom også herfra, fra landsbyen Visjnevo et par hundre kilometer sørvest for Vitebsk.
Vitebsk og Holocaust
– Det var svært mange jøder her i byen da jeg vokste opp,
sier 88 år gamle David Sonkin, som jeg treffer i den lille synagogen som
fremdeles samler den jødiske menighetene i Vitebsk.
– Jeg tror at det var 60 prosent jøder her før 2. verdenskrig, men sovjetmyndighetene hadde da stengt alle synagogene.
– Vi måtte samles til bønn i det skjulte, forteller David Sonkin, som
sammen med sin familie klarte å komme seg unna Vitebsk sommeren 1941,
like før de tyske troppene inntok byen.
– Vi ble bombet og det var de som mistet livet, men vi kom fra det med livet i behold, sier Sonkin.
Han rakk å bli mobilisert i Den røde Arme mot slutten av 2. verdenskrig for å delta i felttoget mot Japan. Dermed var han blant de heldige.
Historikeren Arkadij Sjulman mener at mellom 14.000 og 20.000 jøder i Vitebsk ble drept i løpet av noen måneder høsten 1941.
Den verste nedslaktingen skjedde rundt månedsskiftet september
oktober, på samme tid som Babij Jar-massakrene i den ukrainske
hovedstaden Kiev.
Blant dem som ble drept var også en stor del av Chagall-familien, som bodde i byen Ljozna 40 kilometer sørøst for Vitebsk.
– Jeg tror nok at Marc Chagall fikk vite om det som hadde skjedd her etter krigen, sier Arkadij Sjulman.
Selv skulle kunstneren aldri vende tilbake til sin hjemby. Ryktene
sier at det sovjetiske sikkerhetspolitiet KGB hindret et besøk til
Vitebsk da kunstneren i 1973 besøkte Moskva, 12 år før han døde 98 år
gammel i 1985.
Ville ikke vedkjenne seg Chagall
– Etter krigen var det lite snakk om Chagall her, forteller David
Sonkin. Som en av få jøder vendte han tilbake til Vitebsk etter 2.
verdenskrig, etter å ha vært evakuert til Orenburgområdet øst for Ural – Det virket ikke som myndighetene her ville vedkjenne seg
han. Først på slutten av 1980-tallet begynte det så skje noe, og det er
jeg selvfølgelig svært glad for, sier den 88 år gamle krigsveteranen.
– Det er klart at navnet Marc Chagall er viktig for oss
hviterussiske jøder, sier rabbi Malkiel Gorgoze i den lille synagogen i
Vitebsk.
– Og ikke bare for jøder, men for hele befolkningen i landet, legger han til.
Ny synagoge
I dag er det rundt 3000 jøder blant de vel 350000 innbyggerne i
Vitebsk, men bare mellom 50 og 100 deltar aktivt i menigheten sier
Gorgoze.
Mens NRK er på plass forbereder noen kvinner feiringen av det jødiske
nyttår Rosh ha-shana i det som fra utsiden ser ut som et vanlig
bolighus, men som altså er synagogen i Vitebsk.
Men rabbi Gorgoze peker ut gjennom vinduet over til andre siden av veien, der det nå bygges en ny stor synagoge.
– Den er kanskje ferdig til neste år og det blir en stor begivenhet
for jødene her i Vitebsk, sier den unge rabbien, som selv kommer fra den
hviterussiske hovedstaden Minsk.
Merkevaren Chagall
Tilbake i Chagall-museet forteller direktør Irina Voronova at
det har vært et møysommelig arbeid å få til den samlingen av kunstneres
verker som nå har i de små utstillingslokalene.
– Det er først og fremst et unikt samarbeid vi har hatt med
den tyske samleren Heinrich Mandel det har vært mulig å lage en
utstilling som gjør oss interessante, forteller hun. I tillegg har Marc Chagalls datter Ida besøkt museet flere
ganger og gitt oss noen unike bilder. Den største samlingen av Marc
Chagalls verker finnes i i dag i Chagall-museet i franske Nice.
Nesten alle bildene i Chagallmuseet i Vitebsk er gaver fra utlandet
Foto: Jurij Linkevitsj
– Det sies ofte på spøk at vi her i Hviterussland bare har to
virkelige merkevarer, det er vår president Aleksandr Lukasjenko og det
er Marc Chagall sier Irina Voronova og ler. Hun håper at myndighetene i landet nå virkelig ser hvilken
skatt de har i at en av verdens største kunstnere vokste opp i, og
faktisk også hele livet var inspirert av livet her i Vitebsk.
Marc Chagall er Hviterusslands mest kjente kunstner, selv om han bodde størsteparten av sitt liv i utlandet
The airborne troops of Russia and Belarus are starting joint tactical
exercises today, on Octoder 7. They will consist of three phases, will
be held on one of the grounds near Brest and will continue until 20
October.
As the military department has explained, during the
international training the airborne troops of the two countries will
practice together to training combat missions of identification,
blocking and eliminating illegal armed groups; they will exchange
experience in the methods of preparing air assault units during the
conduct of special operations in the zone of their responsibility.
As
part of the exercises the Belarusian military will have an opportunity
to learn how to use modern and advanced models of Russian shooting arms,
Interfax.by informs.
Over 700 troopers from Russia and Belarus
and about 60 units of military equipment, including aviation will be
involved in the exercises.
BERLIN/OSLO (VG) Samtidig som
Ukraina feirer 25 års uavhengighet fra Sovjetunionen, er landet omringet
av stadig større russiske militære styrker.
I grafikken øverst i denne saken kan du se hvordan stadig større russiske styrker kryper stadig nærmere grensen til Ukraina:
I nord står en ny brigade klar nær Brjansk, i sør, på Krim, i øst, nær Rostov og vest i Moldovas Transnistra-region.
– Det er først og fremst sammensatte hærstyrker, som
tidligere har vært stasjonert andre steder i Russland. At de nå står så
nær grensen, gjør at varslingstiden hvis de skulle begynne å bevege seg
blir langt kortere enn før, sier orlogskaptein Thomas Slensvik,
hovedlærer i strategi og doktrine ved Forsvarets høgskole (FHS) til VG.
KRIM-MØTE:
Russlands president Vladimir Putin i samtale med statsminister Dmitrij
Medvedev på Krim fredag 19. august. Putin og det russiske
sikkerhetsrådets besøk til det annekterte Krim kommer etter en rekke
beskyldinger fra både russisk og ukrainsk side om forsøk på terror og
militær opptrapping de siste ukene. Foto: Dmitry Astakhov,, AFP
Putins plan
Dette viser ifølge orlogskapteinen det som trolig er Russlands plan med den militære oppbyggingen:
– Det er en konstant trussel, og gjør at Ukraina også må
flytte på sine styrker. Dermed binder dette opp mye av de ukrainske
styrkene, og gjør at Ukraina blir mindre fleksible og har færre styrker å
sette inn mot russiske eller russisk-støttede opprørere i områdene som
de kontrollerer, sier han.
Oppbyggingen de siste ukene kommer i tillegg til et omfattende nettverk av baser – som allerede strekker seg langs hele grensen.
De nærmeste ligger bare noen få mil fra grensen.
– Russland har gjennomført en kontinuerlig oppbygging langs
den russisk-ukrainske grensen over tid. Midlertidige baser har blitt
permanente, nye baser har blitt bygget og det har blitt tilført nytt
materiell og personell, sier Slensvik.
Slik er materiellet
KRIM-KONTROLL: Dette er S-400 «Triumf» bakke-til-luft-rakettsystemer - den samme typen Russland nå har utplassert på Krim. Foto: Grigory Dukor, Reuters
– Det er mye moderne materiell, med nye våpensystemer,
utstyr for elektronisk krigføring, droner og de nyeste stridsvognene,
sier han.
I midten av august flyttet Russland også avanserte S-400
bakke-til-luft-rakettsystemer inn på Krim. De har en rekkevidde som
strekker seg over store deler av Svartehavet, og ikke minst: Langt inn i
Ukraina.
– Det er i utgangspunktet et defensivt våpen, og at Russland
vil ha en «forsvarsparaply» over Krim, er naturlig. Men den lange
rekkevidden gjør at Ukraina oppfatter dette som en trussel, sier
Slensvik.
Store, uvarslede øvelser
VISER MUSKLER: Russiske stridsvogner fra militærdistrikt sør under en stor, uvarslet øvelse denne helgen. Foto: Russlands forsvarsdepartement
De siste ukene har de russiske styrkene også gjennomført
flere store, uvarslede øvelser, både i Transnistria, Svartehavet og
langs grensen til Ukraina.
Den foreløpig siste skjedde nå i helgen – og involverte store deler av styrkene i militærdistriktene ved grensen til Ukraina.
– De har også øvd med landgangsstyrker på Krim. Det viser at
de har en offensiv kapasitet Ukraina må ta hensyn til, sier Slensvik.
Russlands president Vladimir Putin var forrige helg på den annekterteKrim-halvøya. Her deltok presidenten i møter med det russiske sikkerhetsrådet og diskuterte en forsterkning av forsvaret for Krim.
Belarus
decided to replace the reactor of the first power unit of Astravets
NPP, Russian mass media reported on August 11. Journalists referred to
Belarusian Minister of Energy Uladzimir Patupchyk who was visiting Tumen, Russia.
The problem cannot be solved by replacing the reactor alone because
the biggest issue is the approach to the construction of the first
Belarusian nuclear power plant, PhD Heori Lepin told Euroradio. "If Atsravets NPP staff is capable of letting a reactor fall,
they cannot be entrusted with the construction of this object. Highly
skilled workers and high-quality machines are required for it. It is not
even clear what they were using when lifting the reactor,” Lepin said.
The Ministry of Energy has not officially commented on the replacement on the reactor yet.
Homiel-based independent journalist Kastus
Zhukouski is charged with Illegal conducting public opinion surveys
(part 4.1 of Article 9:29 of the Administrative Code of Belarus).
“On 21 June 2016, being Loyeu, Zhukouski was holding a public opinion poll the study,” the protocol drawn by police major A. Khichou says.
According to the document, the public opinion poll
touched upon the geopolitical situation and was conducted by the
journalist in the territory of Loyeu district without any proper
accreditation. Then its results appeared on Belsat TV, the police state.
Journalists brutally detained – own fault
On June 21, a Belsat crew was working on a news story
about the economic situation in the Belarusian town of Loyeu. The
filming was interrupted by the policemen’s arrival. The both journalists
were taken to the local police station, there Zhukouski was tortured.
A bit later, Kastus Zhukouski had battery-induced injuries verified and filed a complaint. Interior Minister Ihar Shunevichpromised to check information about Loyeu policemen’s beating Zhukouski, but there has been no answer from the Minister by far.
Soon after the incident, four administrative offence
reports were sent by post to Kastus Zhukouski and two – against his
colleague Alyaksei Atroshchanka.
Kastus Zhukouski was charged with insulting two
official representatives and the policeman who detained him (two
reports); the third charge was for disobedience to the police officer
(first deputy head Henadz Madzhara); the fourth charge
was for minor hooliganism. According to the reports, Zhukouski shouted,
uttered curses and through his actions demonstrated outright disrespect
to the public. Alyaksei Atroshchanka was charged with insulting the
officials and disobeying lawful police’s demands: he allegedly insulted
the two women, official representatives, and then he refused to get into
the police car to go to the police department.
Now, the charge on ‘illegal conducting public opinion polls’ has been added.
In 2016, Belsat TV contributor Kastus Zhukouski has been tried and fined many times. In its report on human rights violations in Belarus, the International Organization Amnesty International used his case as an example.
Fined by Belarusian court for her
participation in protest actions, an elderly opposition activist has to
pay BYN 7,500 (appr. $3,800). As Nina Bahinskaya, 68, refused to settle the ‘debt’ to the state, the court seized household appliances at her home and then – a garden house and land property. The pensioner does not give up and calls the authorities’ actions illegal.
On May 17, an auction for the sale of the woman’s property will take
place in town of Smolevichi (Sovetskaya street, 128a / 2) in Minsk
district.
Minsk Regional Center of Investments and Privatization has estimated
Ms Bahinskaya’s garden house at BYN 10,000 rubles. It is noteworthy that
the state takes a part of her monthly pension to cover for court fines.
Nina Bahinskaya has been in Belarus’ opposition movement since the
late 1980s. Now, in spite of being persecuted, she keeps taking part in
peaceful protests in Minsk, during which she always hoists a
white-red-white national flag. belsat.eu