The missing were allegedly abducted and killed at the
order of the coutry’s top officials, their families, opposition
activists and independent journalists believe.
The case was considered by judge Natallya Kozel who repeatedly sentenced Hrodna democratic activists for such actions. Police officers who detained the picketers – Anatol Myshkevich, Syarhei Verameyenka and Vital Moysa – were giving evidence as witnesses.
After the hearing, Anatol Myshkevich said: “We were
tried for organizing an unauthorized picket (Article 24.34-1 of the
Administrative Code of Belarus.)”
Myshkevich and Moysa were BYN 420 fined; Verameyenka, who failed to appear before the judge, will have to pay BYN 525 off.
According to human rights activist Roman Yurhel,
the Belarusian judicial system that not often filfils the
recommendations of the International Covenant on Social and Political
Rights has violated the right to freedom of expression (Article 19) and
the right to peaceful assembly (Article 21).
On September 19, the three activists came to
Savetskaya street in downtown Hrodna. They were holding a big placard
with portraits of cameraman Dzmitry Zavadski, businessman Anatol Krasouski, politicians Viktar Hanchar and Yury Zakharanka who have been missing since in 1999-2000. There was also a portrait of Lukashenka’s opponent Henadz Karpenka who unexpectedly died in 1999.
The action ‘We Remember’ lasted only 5 minutes: the police ‘invited’ the protesters to a grey minivan and drove away.
Belarus’ debt for Russian gas, Russian’s reduction of oil supplies to Belarus, raising
tariffs for oil transportation throyg the territory of our country,
Alyaksandr Lukashenka’s sharp attacks on Moscow are signs of another
round of the absolutely illogical raw conflict.
“I cannot say who is to blame – Belarus or Russia. We
just have such kind of relations. Perhaps, this situation suits both
the Belarusian and the Russian leadership. But when we violated the
agreement and raised tariffs, such behaviour of Belarus shocked Russia.
It is clear that we are defending our economic interests, but Russia has
not been used to Belarus’ economic voluntarism,” Iryna Krylovich, the
editor of the online publication Belrynok, says.
According to the editor, in such conflicts, it is the Belarusian leader who wins; ordinary people usually lose.
“It is rather a war game of war than a real-life war.
If there were a confrontation of real economic interests and concerns,
the parties would have met in court. But the technique does not change.
The authorities in Russia and Belarus do not change. Lukashenka is
believed to be an intuitive politician, but he does not possess the
qualities of an entrepreneur. In fact, he repeatedly managed to win, but
in the end we will lose. On the eve of the 2010 elections, Russia
backed down on the issue of duties on cars during the signing of the
Customs Code of the Customs Union, which ended in devaluation. It was a
political victory, but we lost from an economic point of view,” Iryna
Krylovich stressed.
In her opinion, Belarusian and Russian authorities
treat their peoples as workers of their enterprises and economic policy
has a situational character.
“Belarus and Russia are like representatives of local
businesses. When conditions permit, each party tries to get the maximum
benefit. If a situation changes, a local businessman may fire workers
or sell their company. Belarus and Russia have no place to which they
can drive workers, because they live in these countries. Minsk and
Moscow have a very opportunistic approach. Belarus was tied to oil, and
now no one knows what should be done to solve the problem. Once
Lukashenka offered to dry milk, and now no one know what should be done
to sell it. The lack of economic forecasting, research and business
which would be able to work under real market conditions leads to a
defeat,” the expert warns.
Recently many people from abroad have asked me to share the story and
meaning of Vieršnica here in Bielarus. So here is a timeline which
explains main facts (click the link).
A Mercedes crashed into a monument to Mikhail Zhyzneuski, a Belarusian who was killed on Kyiv’s Maidan.
“In
Kyiv, a driver failed to control his car and ran into a monument to
Mikhail ‘Loki’ Zhyzneuski, a hero of the Heavenly Hundreds, at high
speed! The monument is destroyed,” Ukrainian journalist Nazar Prikhodkosaid on Facebook.
According to dtp.kiev.ua, after smashing into the monument, the Mercedes bumped up against a Volkswagen that was passing by.
The crash impact was so strong that airbags went off.
“Let the police deal with the driver. The monument should be immediately restored!” Prikhodko says.
Watch the movie ‘Mikhail Zhyzneuski. The Warrior of Light’ made with the support of Belsat TV:
Through
binoculars they see the ruins of Donetsk Airport. When Russian-backed
militants destroyed it and Ukraine’s troops were forced to leave the
ruins – they became the first line of defense between Ukraine and the
pro-Russian People’s Republic of Donetsk. Separatists fear and hate
them. These people do not belong to the official arms forces, they are
not paid, the state does not arm them up. During the first attacks they
had only knives. The fighters are united by the struggle for a free
Ukraine.The film features Ukrainian volunteer soldiers from the corps
Rights Sector: all very different people, mostly Russian-speaking and
far removed from politics, some of whom are Belarusians. For a month the
author of the film worked under fire on the front lines to show the
defenders of the village Pisky near Donetsk Airport.
A man with a chainsaw and an axe attacked visitors of the
Europa shopping center in Minsk. One person, a 43-year-old saleswoman,
died on the spot. The attack took place at 17:30 on Saturday.
At first there were rumors that there were two attackers. Later,
however, it was found that the attacker was alone. He came to the
shopping center with a guitar case from which he took out a chainsaw. He
used it to inflict injuries on a woman then dropped it and pulled out
an axe which might have confused the witnesses.
One of the visitors of the Europa shopping center shared the details of the incident in social networks.
“I had lunch in the Pizza Planet cafe when I heard screams and the
sound of a chainsaw coming from the Europa shopping center. First,
people in the cafe did not understand what was happening, but then the
waitress saw the womanen killed at the entrance to the café and everyone
panicked,” the witness wrote.
According to eyewitnesses, the cafe visitors wanted to close all
doors, but it was too late — the asked man with an axe got inside. He
struck one of the cafe visitors on the shoulder with an axe. One man
grabbed a long clothes hanger and started approaching the killer. The
man in the mask turned around and just walked away.
“After he left, we locked all the doors and waited for the arrival of
the police and the ambulance. The attacker was wearing an orange mask
or clothing, but I cannot say for certain. When he came to us, he was
with an axe. Next to the cafe entrance was lying a dead woman body, and
there was a huge pool of blood. The woman who was having lunch at the
cafe was not garvely injured, as she talked, asking that an ambulance
arrive as soon as possible,” she said.
At some point workers and cafe visitors saw a crowd of people running
along the corridor being chased by a masked man with an axe. Some
thought that it was a show, as the young man was very well dressed.
The attacker was detained – a 18-year-old man, a resident of Minsk.
Motives for the crime are still unknown. A criminal case under Article
139 part 2 (aggravated murder) was launched.
VITEBSK (NRK): De startet museet uten ett eneste verk av Marc
Chagall, og lenge ville ikke Hviterussland vedkjenne seg den
verdenskjente jødiske kunstneren.
Marc Chagall vendte aldri tilbake til Vitebsk etter at han forlot Russland i 1923
Foto: Mark Chagall-museet i Vitebsk
– Da vi startet museet i 1991 hadde vi ikke et eneste verk av Mark
Chagall, sier direktør Irina Voronova på Chagall-museet i den
hviterussiske byen Vitebsk, hvor den verdenskjente kunstneren vokste
opp.
Hun viser meg rundt i det beskjedne Chagall-museet som holder til i
en murbygning rett over for det gigantiske komplekset som er
hovedkvarteret til KGB – som sikkerhetspolitiet i Hviterussland
fremdeles heter.
Marc Chagall-museet i Vitebsk holder til i denne bygningen fra slutten av 1800-tallet
Foto: Jurij Linkevitsj
– Fram til Perestrojkaen på slutten av 1980-tallet så tror
jeg vi må si at Vitebsk aktivt motarbeidet alt som hadde med Chagall å
gjøre, sier Voronova, og forteller om byen og myndighetenes noe
spesielle holdning til en kunstner som er kjent for sine fantastiske
malerier med flyvende mennesker og spillemenn på taket, men også
glassmalerier i kirker og ikke minst i FN-bygningen i New York
Surrealisme kontra realisme
– Chagalls fabelaktige og litt surrealistiske stil passet
ikke inn i den realistiske tradisjon som dominerte i Sovjetunionen,
forteller Voronova.
Derfor valgte myndighetene i Vitebsk å si nei til tilbudet fra den store kunstneren å donere en del av sine verker til byen.
I dag er det utrolig at noe slikt kunne skje når Chagall hører
til blant de mest anerkjente kunstnerne fra det 20 århundre, og hans
arbeider omsettes for store summer på kunstauksjoner verden over. Marc Chagall var født i Vitebsk i det daværende Russland i 1887, i en jødisk familie der han var den eldste av ni barn.
Oppveksten i det den gang multikulturell Vitebsk, med sine ortodokse kirker og synagoger, inspirerte ham livet ut.
Blant annet altså til motivet med spillemannen på taket, som seinere igjen ble til en av verdens mest kjente musikaler.
Barndomshjemmet overlevde 2. verdenskrig
I dag består Chagall-museet i Vitebsk, som er Hviterusslands fjerde
største by, av to bygninger på hver sin side av Dvina-elven som renner
gjennom byen.
Det er selve museet med rundt 300 arbeider av kunstneren og det er
hans barndomshjem på Pokrovskajagaten, bygget av Marc Chagalls far på
slutten av 1800-tallet. Til tross for at mer enn 90 prosent av husene i Vitebsk ble
ødelagt under 2. verdenskrig, overlevde både selve museumsbygning og
Marc Chagalls barndomshjem.
Bygningene er derfor i seg selv også minner fra den tiden da kunstneren vokste opp.
Det var i dette huset i Vitebsk at Marc Chagall vokste opp
Foto: Jurij Linkevitsj
– Her drev hans mor en liten butikk, mens faren jobbet for en lokal
fiskehandler, forteller Irina Voronova mens hun viser oss rundt i det
lille huset.
Marc Chagall bestemte seg tidlig for å bli kunstner. Han studerte i
St. Petersburg og dro som så mange andre malere til Paris, men vendte i
1914 tilbake til Vitebsk, der han giftet seg med Bella, som også kom fra
en jødisk familie.
Han støttet i utgangspunktet den russiske revolusjonen i 1917 og var
en periode kommissær for kunst i Vitebskområdet, før han i 1923 forlot
hjemlandet, for godt.
Vitebsk var ofte med i Chagalls bilder
De eventyrlige bildene som Marc Chagall etter hvert ble kjent for de
var inspirert fra den han hadde sett og opplevd her i denne byen sier
lokalhistorikeren Arkadij Sjulman, mens vi vandrer gjennom Suvorovagaten
i Vitebsk.
Her er det vakre gamle steinhus mens de gylne løkkuplene på de ortodokse kirkene glinser i høstsolen.
Den gamle trehusbebyggelsen som går igjen på mange av Chagalls bilder er stort sett borte.
Arkadij Sjulman mener at Marc Chagall hele livet var påvirket av sin oppvekst i Vitebsk
Foto: Jurij Linkevitsj
– Nesten alt ble ødelagt under krigen. De sies at bare tre
prosent av husene i byen kom helt uskadd fra krigshandlingene sier
Arkadij Sjulman.
– Rundt århundreskiftet, da Marc Chagall vokste opp var det rundt 30
synagoger eller jødiske bønnerom her i Vitebsk, sier Sjulman.
Han er selv jøde, og har skrevet flere bøker om jødenes historie i
det som en gang var kjerneområdet for et jødisk bosettingsbelte vest i
det russiske imperiet.
I det som ofte betegnes som Pale, bodde det på de meste fem millioner jøder, 40 prosent av verdens jødiske befolkning.
Israels nå avdøde president Shimon Peres kom også herfra, fra landsbyen Visjnevo et par hundre kilometer sørvest for Vitebsk.
Vitebsk og Holocaust
– Det var svært mange jøder her i byen da jeg vokste opp,
sier 88 år gamle David Sonkin, som jeg treffer i den lille synagogen som
fremdeles samler den jødiske menighetene i Vitebsk.
– Jeg tror at det var 60 prosent jøder her før 2. verdenskrig, men sovjetmyndighetene hadde da stengt alle synagogene.
– Vi måtte samles til bønn i det skjulte, forteller David Sonkin, som
sammen med sin familie klarte å komme seg unna Vitebsk sommeren 1941,
like før de tyske troppene inntok byen.
– Vi ble bombet og det var de som mistet livet, men vi kom fra det med livet i behold, sier Sonkin.
Han rakk å bli mobilisert i Den røde Arme mot slutten av 2. verdenskrig for å delta i felttoget mot Japan. Dermed var han blant de heldige.
Historikeren Arkadij Sjulman mener at mellom 14.000 og 20.000 jøder i Vitebsk ble drept i løpet av noen måneder høsten 1941.
Den verste nedslaktingen skjedde rundt månedsskiftet september
oktober, på samme tid som Babij Jar-massakrene i den ukrainske
hovedstaden Kiev.
Blant dem som ble drept var også en stor del av Chagall-familien, som bodde i byen Ljozna 40 kilometer sørøst for Vitebsk.
– Jeg tror nok at Marc Chagall fikk vite om det som hadde skjedd her etter krigen, sier Arkadij Sjulman.
Selv skulle kunstneren aldri vende tilbake til sin hjemby. Ryktene
sier at det sovjetiske sikkerhetspolitiet KGB hindret et besøk til
Vitebsk da kunstneren i 1973 besøkte Moskva, 12 år før han døde 98 år
gammel i 1985.
Ville ikke vedkjenne seg Chagall
– Etter krigen var det lite snakk om Chagall her, forteller David
Sonkin. Som en av få jøder vendte han tilbake til Vitebsk etter 2.
verdenskrig, etter å ha vært evakuert til Orenburgområdet øst for Ural – Det virket ikke som myndighetene her ville vedkjenne seg
han. Først på slutten av 1980-tallet begynte det så skje noe, og det er
jeg selvfølgelig svært glad for, sier den 88 år gamle krigsveteranen.
– Det er klart at navnet Marc Chagall er viktig for oss
hviterussiske jøder, sier rabbi Malkiel Gorgoze i den lille synagogen i
Vitebsk.
– Og ikke bare for jøder, men for hele befolkningen i landet, legger han til.
Ny synagoge
I dag er det rundt 3000 jøder blant de vel 350000 innbyggerne i
Vitebsk, men bare mellom 50 og 100 deltar aktivt i menigheten sier
Gorgoze.
Mens NRK er på plass forbereder noen kvinner feiringen av det jødiske
nyttår Rosh ha-shana i det som fra utsiden ser ut som et vanlig
bolighus, men som altså er synagogen i Vitebsk.
Men rabbi Gorgoze peker ut gjennom vinduet over til andre siden av veien, der det nå bygges en ny stor synagoge.
– Den er kanskje ferdig til neste år og det blir en stor begivenhet
for jødene her i Vitebsk, sier den unge rabbien, som selv kommer fra den
hviterussiske hovedstaden Minsk.
Merkevaren Chagall
Tilbake i Chagall-museet forteller direktør Irina Voronova at
det har vært et møysommelig arbeid å få til den samlingen av kunstneres
verker som nå har i de små utstillingslokalene.
– Det er først og fremst et unikt samarbeid vi har hatt med
den tyske samleren Heinrich Mandel det har vært mulig å lage en
utstilling som gjør oss interessante, forteller hun. I tillegg har Marc Chagalls datter Ida besøkt museet flere
ganger og gitt oss noen unike bilder. Den største samlingen av Marc
Chagalls verker finnes i i dag i Chagall-museet i franske Nice.
Nesten alle bildene i Chagallmuseet i Vitebsk er gaver fra utlandet
Foto: Jurij Linkevitsj
– Det sies ofte på spøk at vi her i Hviterussland bare har to
virkelige merkevarer, det er vår president Aleksandr Lukasjenko og det
er Marc Chagall sier Irina Voronova og ler. Hun håper at myndighetene i landet nå virkelig ser hvilken
skatt de har i at en av verdens største kunstnere vokste opp i, og
faktisk også hele livet var inspirert av livet her i Vitebsk.
Marc Chagall er Hviterusslands mest kjente kunstner, selv om han bodde størsteparten av sitt liv i utlandet
The airborne troops of Russia and Belarus are starting joint tactical
exercises today, on Octoder 7. They will consist of three phases, will
be held on one of the grounds near Brest and will continue until 20
October.
As the military department has explained, during the
international training the airborne troops of the two countries will
practice together to training combat missions of identification,
blocking and eliminating illegal armed groups; they will exchange
experience in the methods of preparing air assault units during the
conduct of special operations in the zone of their responsibility.
As
part of the exercises the Belarusian military will have an opportunity
to learn how to use modern and advanced models of Russian shooting arms,
Interfax.by informs.
Over 700 troopers from Russia and Belarus
and about 60 units of military equipment, including aviation will be
involved in the exercises.
