30 år etter Tsjernobyl-ulykken

REKATORTÅRN: Ved Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller i Akershus har en reaktor med to kjøletårn
Foto: Thomas Bjørnflaten, Scanpix

Statens strålevern har fortsatt atomberedskap høyt på agendaen, 30 år etter Tsjernobyl-ulykken. Samtidig øker trusselen om bruk av radioaktivt materiale i terroranslag.

Tirsdag er det 30 år siden nedsmeltingen og brannen ved kjernekraftverket Tsjernobyl i Ukraina. Enorme mengder radioaktive, usynlige partikler ble spredt over store deler av Europa.
Seksjonssjef Astrid Liland i Statens strålevern advarer mot å tro at noe lignende aldri kan skje igjen, eller at de påfølgende utfordringene og tiltakene for å begrense skader, snart er et tilbakelagt kapittel:

– Vi må være bedre forberedt på at noe kan skje igjen, ikke bare på et kjernekraftverk, det kan komme lekkasjer fra våre to forsøksreaktorer i Norge, fra atomubåter eller lagring av atomavfall i Storbritannia og Russland. Høyaktuell er også terrorfaren, den mulige bruken av radioaktivitet i «skitne bomber», hvis radioaktivt materiale havner på gale hender, sier Liland til NTB.
Les også: PST avdekket ulovlig atom-eksport gjennom 60 år.

Beredt

Som en direkte konsekvens av Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble Kriseutvalget for atomberedskap opprettet i 1993. Der sitter i dag representanter fra Statens strålevern, Forsvaret, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Politidirektoratet, Utenriksdepartementet, Kystverket og Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap.

– Det er viktig å opprettholde en sterk, tverrsektoriell beredskap. Da Fukushima-ulykken inntraff i 2011 var det faktisk flere europeiske land som hadde begynte å bygge ned sin beredskap, sier Liland.
Med sterkere søkelys på terror er beredskapen blitt svært viktig. I forrige uke meldte The Telegraph at NATO og EU er bekymret over at ekstremistgrupper som IS prøver å skaffe seg biologisk, kjemisk, radioaktivt eller nukleært materiale (CBRN) til bruk i våpen, såkalte «skitne bomber». Dette var også tema på atomtoppmøtet Nuclear Security Summit i Washington i begynnelsen av april. Statsminister Erna Solberg (H) ledet den norske delegasjonen.
LES OGSÅ: Sier IS har vist at de er villige til å bruke masseødeleggelsesvåpen.

Ikke alle med

Radioaktivt materiale er for dårlig bevoktet i noen land, særlig materiale og avfall fra sivile kilder som forskning, sykehus og industri. For kjernekraftverk og atomvåpen er sikkerheten bedre, men også her kan den fysiske sikringen av materiale bli bedre.
Selv om 102 land nå har ratifisert en traktat om fysisk sikring av atommateriale, må alle med om man skal forhindre at materiale kommer på avveie. Statsledere fra 52 land deltok på møtet i Washington, men ikke kjernefysiske nasjoner som Russland, Iran og Nord-Korea.

– Som verdenssamfunn har vi ikke kontroll på alt materiale. Det er stadig radioaktive kilder som kommer på avveie og dukker opp. Vi er opptatt av å drive forebygging og ha gode, internasjonale kilderegistre så vi vet hva som er hvor til enhver tid, sier Liland.


Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/straalevernet-beredskap-mot-radioaktivitet-like-viktig-som-foer-tsjernobyl/a/23668492/

German journalist claims Putin has secret battle groups in Europe (Belsat TV interview)

Putin expert and biographer Boris Reitschuster claims in his new book Putin’s Hidden War
that secret ‘battle groups’ are trained in the Russian ‘Systema’
techniques of martial arts and knife fighting as taught to his country’s
special forces units. This ‘army’ which is being formed in western
countries including Germany is ready to activate at a moment’s notice,
Reitschuster states.


He also claims to have seen the reports of a western European
intelligence service detailing the covert groups spread across the
continent. The prominent journalist who has worked in Russia for 16
years granted an interview to Belsat TV program ‘World and Us’
(‘Prasvet’).


Your book is called Putin’s Hidden War. Against whom is it (the war) being waged and what are its goals?


It is being waged against the West, its purpose is to destabilize the
West. And in many ways it’s just inertia. For me, the most amazing
thing was that there seems to be nothing new when one starts to
investigate into the problem.


These are the old methods of the KGB, the Stasi, and Putin just made
them a bit more modern. But there is nothing new, except for the
stupidity and blindness in the West. we have forgotten our history, we
have forgotten how to see through it – but we had been able to do it
over the decades of the Cold War.


Well, what is going on?


A lot of things that come from a group of special forces soldiers 
who are working here under the guise of being engaged in martial arts,
their number reaches 250-300 people. They aim to cooperate with locate
organizations that are opposed to the system in Germany, in particular,
radical right-wing associations.


There is much circumstantial evidence for their supporting such parties as Alternative for Germany (AfD). They also continue their traditional cooperation with a left-wing party which was formerly called The United Socialist Party of Germany, come into contact with the politicians, etc. All these things are done to destabilize our system.


In my opinion, Putin thinks that the West is waging a hidden war
against him, it is not quite a serious assessment of the situation, but
it exists. He believes that the West has nothing to do except plotting
how to overthrow Putin and that it is the Americans who are to blame for
the revolution in Ukraine. <..> But he overestimates the West’s
influence on Russia.


In your book ‘battle groups’ were mentioned. What do you mean?


Such groups were established in the times of the GDR as well. Then,
in East Berlin Stasi formed groups which, however, were assigned to the
Communist Party in West Germany. These groups consisted of about 200
persons who took part in specific trainings, e.g. diversion, use of
explosives and firearms. These moles lived in West Germany and waited
for orders. The security services never exposed them. Only after the
fall of the Berlin Wall these documents were published. When I was
writing my book, it did not know that the same situation was in the UK.


At the present day such undercover unions sprout like mushrooms after
the summer rain, 99.99% of their members are ordinary people who go in
for sports, but some of them do get through special training.


Interviewed by Jeanna Kroemer, Berlin, Belsat TV

Ole Einar Bjørndalen (42, Norge) venter barn med kjæresten Darja Domratsjeva (29, Belarus)

Ole Einar Bjørndalen (42) venter barn med kjæresten Darja Domratsjeva (29) i oktober og satser mot OL i 2018. Utøvere som har opplevd det samme tror Bjørndalen vil dra positivt nytte av å bli far.

Darja Domratsjeva

Alder: 29 (3. august 1986)
Nasjonalitet: Hviterussisk
Idrettsgren: Skiskyting
OL-medaljer: 4 (3-0-1)
VM-medaljer: 6 (2-3-1)
Verdenscupen: 25 individuelle seirer, 1 sammenlagtseier
Aktuell: Venter barn sammen med Ole Einar Bjørndalen i oktober. (NTB)

– Dette tror jeg noe som er kun positivt for Ole Einar. Helt klart, sier tidligere langrennsløper Odd-Bjørn Hjelmeseth (44) til VG.

Han er trebarnsfar til Lars Agnar, Marthe Johanne og Ida Charlotte. Han har fem VM-gull og flere mesterskapsmedaljer. Flere av dem tok den humørfylte 44-åringen mens han var far.

Bakgrunn: Bjørndalen skal bli pappa

Ole Einar Bjørndalen

* Alder: 42 (27. januar 1974 i Drammen)
* Idrettsgren: Skiskyting
* Klubb: Simostranda
* OL-medaljer: 13 (8-4-1)
* VM-medaljer: 44 (20-14-10)
* Verdenscupen: 95 individuelle seirer (1 i langrenn), 6 sammenlagtseirer
* Tidenes mestvinnende vinterolympier
* Aktuell: Offentliggjorde tirsdag at han fortsetter karrieren som skiskytter. (NTB)

– Nå får han barn i oktober. Da får han gjort opp alt treningsgrunnlaget først. Det blir mye verre i 2018 når ungen blir eldre, og det kan bli sykdom og smitte. Men Bjørndalen ordner det også med sine regimer. Han har hele tiden et system når folk er syke rundt han. Om det gjelder pressefolk eller kompiser har han alltid tatt forholdsregler - han er jo helt rå på å planlegge ting, så akkurat det er jeg ikke redd for, sier Hjelmeseth.

Kommentar: Å legge opp på topp er oppskrytt for denne mannen

Bjørndalen forteller til VG at han ikke vet om det blir en gutt eller jente.
Les også: Her er de 11 rekordene Bjørndalen nå kan ta

– Ikke en begrensning

Frode Estil (43) har fire VM-gull og to OL-gull. Han ble pappa for første gang i 2002 til Bernhard, og fikk Konrad sommeren 2006. I 2010 ble han far til Fillip med kona Grete Estil. Ifølge trønderen er planlegging det viktigste.

– Det kommer til å gå bra. Ole Einar har vært toppidrettsutøver i mange år, og vet hva som skal til. Jeg tror det blir uproblematisk. Hvis det gjør at han mister lysten på å dra på samlinger eller dropper en trening, kan det være et problem. Men kjenner jeg Ole Einar rett så er han så proff, og nå som han vil fortsette er jeg sikker på at dette ikke er noen begrensning for han, sier Estil og legger til:
– Det kan også være sunt å ha noe annet å tenke på. Det skader aldri å ha fokus på litt andre ting enn seg selv. God planlegging er det viktigste. Men det er allerede Bjørndalen best i verden på.
Les også: Heiberg fortsetter i IOC etter Bjørndalens farvel

FOTBALLKAMP: Ole Einar Bjørndalen og Daria Domratsjeva så Vålerenga mot Real Madrid sammen i sommer på Ullevaal Stadion. FOTO: BJØRN S. DELEBEKK,VG.

Mannen bak Estil-rykket er imponert over måten Bjørndalen har slått tilbake mot kritikerne på.
– Jeg må innrømme at jeg var en av de som avskrev han for noen år siden, men jeg har måttet spise hatten og det gjør jeg gledelig. Det er fantastisk artig og inspirerende for oss som trodde vi hadde gått ut på dato, men vi har kanskje ikke det likevel, sier Estil og ler.
BAKGRUNN: Bjørndalen fortsetter i to år til

– Veldig gøy å se motivasjonen

Anders Aukland (43) er fremdeles aktiv, og blant de beste i langdistanseskirenn. Trebarnsfaren til Hampus, Oliver og Wilma jubler over at Bjørndalen fortsetter mot Pyeongchang–OL.
– For det første er det utrolig morsomt at han fortsetter. Det ante meg etter det han gjorde i Kollen. Det var utrolig inspirerende å se, sier Aukland til VG.
Han tror Bjørndalen kommer til å bli enda bedre enn det han leverte denne sesongen, hvor han tok fire VM-medaljer i Holmenkollen.
SETT DENNE? Slik ble Bjørndalen kongen av skiskyting
– Det er mange idrettsutøvere som har vært igjennom det fra bare å ha seg selv til det å få mer familie rundt seg. Det er en utfordring, men det går an å lykkes med det. Han kommer til å gå enda fortere neste år. Det er ikke noe problem, det vil gå kjempebra, tror Aukland.
43-åringen fra Tønsberg er enig med Estil og Hjelmeset i at planlegging er et nøkkelord for å bli best i skisporet samtidig som man er far.
Les også: Northug vil bli fadder til Bjørndalens sønn
– Det med å bli far er likt for alle, uansett hvilken jobbsituasjon man er. Praktisk får man litt mer å tenke på seg utover seg selv. Det løses hvis man er flink på logistikk. Men det sitter først og fremst i hodet, hvor lyst du har til å prestere og det har ikke noe å si om han har en unge. For noen vil det være bra å ha noe å tenke på ved siden. Skal du lykkes i idretten må du ha veldig stor motivasjon og det er det Ole Einar har. Han har en sult som fornyes hele tiden, mener Aukland.

Kilde :  http://www.vg.no/sport/skiskyting/ole-einar-bjoerndalen/her-er-ski-fedrenes-raad-til-bjoerndalen/a/23652400/

Jan Malicki: I Am Banned From Entering Belarus For 10 Years

The Belarusian authorities still cannot forgive Poland for Kalinouski Programme.

After the dispersal of the Kalinouski Square protest in 2006, Poland launched the Programme named after Kastus Kalinouski.
During celebration of the jubilee in Warsaw University, the director of the programme for repressed Belarusians, Jan Malicki summed up the results of the 10 years of its activities, Radio Racyja reports.
According to the scientist, it is not unimpressive that 274 persons have finished the programme successfully:

– 274 diplomas plus one doctoral thesis is a fair amount. And the fact that many people didn’t finish the programme, does not really matter, as firstly, many of those who start studies in Poland, do not finish them. And secondly, especially during the first enormous admission of students, most of them were not prepared for studies in Poland, and didn’t finish the programme. And from the moment when I introduced a qualifying commission, it was getting better with every time.
Jan Malicki noted that assistance to people who participate in the Kalinouski Programme is a matter of honour for him, however he really regrets he is banned from entering Belarus:

– I still cannot visit Belarus, and I had never visited your country over these 10 years. Last time I was there in December 2006, and had never visited the country since then, but I would like to go there very much. It is a country which is close to me, and I visited it many times previously. Now I am waiting for it very much.

Jan Malicki also recalled that the decision to launch the Kalinouski Programme was adopted in one day, which created a precedent in the history of the Polish state.
The programme was opened after the events in Minsk after the presidential elections – 2006, when hundreds of Belarusian students were expelled from Belarusian universities for participation in protest rallies against rigged election results.

Kilde:  http://charter97.org/en/news/2016/3/31/197482/

‘Patriots are not mercenaries’. Volunteer fighters protest at Belarusian embassy in Kyiv

Belarusian fighters who joined volunteer battalions among the first has picketed the country’s embassy in Kyiv after the Belarusian authorities started persecuting their families.
The action organized by the Valoshka International Charity Fund was sanctioned by Kyiv city authorities. Shortly before its start, the National Guard’s troops were taken to the embassy by two buses.
Russian and Ukrainian volunteers from Azov and Donbas battalion and the tactical group ‘Belarus’ came to support their Belarusian sworn brothers. About 20 people took part in the action. They held Belarusian and Ukrainian flags and posters: ‘We are patriots, not mercenaries’, ‘For our freedom and yours!’
Our journalist has talked to the parents of Mikhail Zhyzneuski, a Belarusian-born defender of Maidan, who was shot down during the Revolution of Dignity in Kyiv in January, 2014.

“We have come here to tell people how they [Belarusian authorities] are treating me, my husband and daughter after Michael died for Ukraine,” Nina Zhyznevskaya said.

According to the Belarusian Interior Ministry,  the country’s law enforcement agencies opened 135 criminal cases against citizens of Belarus who fought or are fighting in Donbas.

“In Belarus, they [police] are persecuting my parents, they searched their flat, exerted moral pressure on my mother, seized her laptop. I urge the Ukrainian authorities to support us and introduce the immunity from our extradition and delivering information about us to Belarusian side,” the volunteer ‘Zubr’ told Belsat.eu.

Read also: Police search flat of Belarusian volunteer fighter in Ukraine

The Belarusian diplomats failed to come and talk to the picketers. According to the organizers, the embassy even refused to accept their apeal to president Alyaksandr Lukashenka.

“As citizens of Ukraine, we urge you to put a stop to repression of Belarusian volunteers and fighters who risk their lives to shield the Ukrainian land from Russia’s military aggression,” the appeal reads.

Read also: Read also: Lukashenka tasks KGB. ‘Belarus has no place for militants fighting in Ukraine’

belsat.eu

Bokanmeldelse: Svetlana Aleksijevitsj: «De siste vitnene»

100 BARN FORTELLER: Svetlana Aleksijevitsj (67) intervjuet 100 mennesker om hvordan de opplevde andre verdenskrig i de hardest rammede områdene. Her er flyktninger fra øst på vei til Berlin i april 1945.
Foto: DPA/Berliner Verlag/Archive

Fjorårets Nobelprisvinner i litteratur, Svetlana Aleksijevitsj (67), har intervjuet 100 mennesker om hvordan de opplevde andre verdenskrig som barn. «De siste vitnene» er en uendelig trist, men viktig bok.

Svetlana Aleksijevitsj ble kjent for et norsk publikum da Kagge forlag oversatte boken «Krigen har intet kvinnelig ansikt» i 2014. Her fortalte sovjetiske kvinner om sine erfaringer fra andre verdenskrig, og ga et nytt perspektiv på den dramatiske epoken, ganske enkelt fordi den krigshistorien vi kjenner i all hovedsak er om og av menn.

Et liknende grep tas i denne boken, «De siste vitnene», hvor ett hundre mennesker som var barn under krigen henter minnene frem.
Noe av det de forteller vil være kjent for gamle mennesker over hele Europa. De savnet pappa som var soldat, de måtte gjemme seg for bombefly, og det var tidvis dårlig med mat.

BOK

Svetlana Aleksijevitsj: «De siste vitnene»
Gamle mennesker som opplevde krigen som barn forteller om sine minner
Sakprosa
352 sider
399 kr.
Kagge

En kvinne forteller: «Jeg begynte på skolen ... Jeg rev av et stykke gammelt tapet fra veggen – det var skriveboken min. Istedenfor viskelær en kork fra en flaske. Da det om høsten vokste opp rød- beter, ble vi så glade for at vi nå kunne raspe rødbeter og få blekk. Denne grøten sto i et par dager og ble svart. Så hadde vi noe å skrive med.»
Les også: Nobelvinneren: – Nå kan de ikke avfeie meg lenger

Men flertallet av historiene i denne boken vitner om enda verre opplevelser. Mange ble foreldreløse, noen så mennesker bli torturert og drept, og flere kunne være døden nær av sult:
«Vi gikk omkring med kjempemager – jeg kunne for eksempel spise opp en hel bøtte med suppe, for i denne suppen var det ingenting. Samme hvor mye de helte opp til meg, jeg bare spiste og spiste. Det var naturen som reddet oss, vi var som drøvtyggende dyr. Om våren var det i en omkrets på noen kilometer rundt barnehjemmet ikke et eneste tre som sprang ut ... Vi hadde spist alle knoppene, hadde til og med skrellet av den unge barken.»

NOBELPRISVINNER: Hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj (67) vant i fjor Nobelprisen i litteratur. Nå er hun ute med ny bok på norsk.
Foto: Margarita Kabakova

Leseren kunne fått bedre forklart at vi befinner oss i de vestlige delene av det tidligere Sovjetunionen, som ikke bare opplevde å bli hardt rammet av regulære hærstyrkers fremferd. Her fantes mange partisangrupper, hvis motstandsaktiviteter medførte nådeløse hevnaksjoner mot sivile fra nazistene. Her bodde også mange jøder, og påfallende mange av de Aleksijevitsj har intervjuet kommer fra partisan- eller jødiske familier. Et forord som forklarte dette bakteppet, ville gitt flere holdepunkter for å forstå hvilket univers som skildres.
Flere ferske anmeldelser!
Når det er sagt, står historiene solid på egne ben. Aleksijevitsj har sammenfattet erindringene på en mesterlig måte, trolig mer presist og gripende enn intervjuobjektene uttrykte seg da de møtte henne. Både emosjonelle utbrudd og springende tankerekker er beholdt, hvilket bidrar til at fortellerstemmene får et distinkt, individuelt preg.
Flere av de intervjuede var i førskolealder under krigen, og man kan lure på hvor god hukommelsen deres egentlig var, 60-70 år senere under samtalen med forfatteren. Men fortellingene virker som oftest for autentiske til at de kunne vært diktet opp. Som denne stemmen fra barnehjemmet:
«Om nettene var det en hyling uten like. Vi ropte på mamma og pappa. Barnepleierskene og lærerne forsøkte å la være å si ordet «mamma» når vi var til stede. De fortalte eventyr for oss og valgte ut bøker som ikke hadde dette ordet. Hvis noen plutselig sa ordet «mamma», begynte hylingen øyeblikkelig. En utrøstelig hyling.»
Det er ikke lett å lese denne boken uten å kjenne gråten i halsen. Og besøket i så dypt tragisk univers gjør det særlig imponerende å tenke på hvor mye arbeid som ligger bak. Alle timene med notatblokken i fanget, den møysommelige utkrystalliseringen av minner som ellers ville gått tapt.
Aleksijevitsj har levert et unikt og særdeles viktig bidrag til vår felles historiske arv.

Kilde:  http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-svetlana-aleksijevitsj-de-siste-vitnene/a/23649988/