"Green men" appeared in Homel

Russian soldiers from Bryansk wearing the uniform without insignias appeared in Homel.
Andrei Tsianiuta, the "Young Front" activist, informed charter97.org.
"Yesterday I saw soldiers while I was walking around the station. I drew attention to the fact that they were wearing the uniform unlike our soldiers usually did. They were wearing green winter caps without insignia or chevrons. I walked up to them to ask who they were and whether it was Belarusian uniform. I got the answer: "We are Russians". They said they were from Bryansk. Then I asked about possible military exercises to take place but they replied: "No, there will be a war, so we have rotation and trainings", he said.
For official commentary journalist of charter97.org addressed Uladzimir Makarau, the press secretary of the Ministry of Defence.
"Several times I wrote about the fact that all the insinuations of Charter ' 97 were and remain insinuations. As well as the fact that there are no hungry tankmen in Uruchcha. It will be entertaining if somewhere in Belarus someone sees a hungry tankman. Secondly, there was no case when one of the warrant officers cut the cat's head off. Therefore, there cannot be any "green men" in the Belarusian territory in any case", he stated.
The Russian military people have recently been called "green men". On March 2, 2014 thousands of unknown people with no insignias, armed with Russian weapons and equipment, appeared in Crimea. Indirect signatures showed that that people were the Russian soldiers, but, despite numerous photo- and video facts, Vladimir Putin and Defence Minister Sergey Shoygu denied their affiliation to the armed forces of the Russian Federation. After that it has started to call the Russian military men as "green men".

Kilde:  http://charter97.org/en/news/2014/12/11/130293/

Russlands opprustning

Etterretningssjefen

i stort VG-intervju: Russland er mer uforutsigbart

Nye Russland styres av en liten krets rundt Vladimir Putin. Deres linje: Mer aggressiv, mer uforutsigbar og villige til å gå langt for å beskytte sine atomvåpen – også i de norske nærområdene.

Det sier generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, i sitt første store intervju om Russland og Nordområdene.

- Selv under den kalde krigen så vi et rasjonelt lederskap, som håndterte de store hendelser som Cuba-krisen, Suez-krisen og invasjonen i Afghanistan på en rasjonell og forutsigbar måte.

- Russland i dag viser langt mindre grad av rasjonalitet og lang mindre grad av forutsigbarhet, sier Grandhagen til VG.

- Hva skyldes det?

- Det er veldig vanskelig å forstå for omverdenen. Det kan bare forklares ved å forstå at Russland både kulturelt, historisk og politisk er helt annerledes skrudd sammen enn oss. De har en nasjonal stolthet, der det oppleves at resten av verden over en periode har undertrykket og ydmyket Russland.

- Hvor farlig er Russland?

TIL HIMMELS: En Topol-M ballistisk missil blir skutt opp fra Plesetsk i Arkhangelsk i Russland 1. november 2014. Stammen i det russiske atomforsvaret er utplassert i Nordområdene - ikke langt fra den norske grensen. Som resten av det russiske forsvaret går det gjennom en storstilt oppgradering.
Foto: Russiske forsvarsdepartementet

- For å være en trussel, må du ha en evne og en intensjon. Vi ser ingen tegn til at Russland har noen intensjon om å angripe Norge.

- Men vi kan ikke utelukke at det vil oppstå en situasjon der Russland blir involvert i en konflikt et annet sted i verden. Hoveddelen av Russlands strategiske kjernefysiske kapasiteter er plassert i våre nærområder. Da kan det hende at de vil se et behov for å sikre atomvåpnene på en slik måte at det også berører norsk territorium, sier Grandhagen – uten at han vil utdype det nærmere.

- På generelt grunnlag har Russland vært interesserte i stabilitet og lav spenning i Nordområdene. Det er blant annet fordi de er opptatt av å utnytte områdene kommersielt, legger han til.

- Forutså ikke Ukraina-invasjon

Han innrømmer at Etterretningstjenesten ikke forutså hvor aktivt og aggressivt Russland ville gå til verks Øst i Ukraina.

- Vi ser en utvikling i hvordan Russland ser på det de kaller «det nære utland», der de selv mener de har en del privilegier. Vi har sett hva de var villige til å gjøre i Ukraina, til tross for konsekvensene som sanksjoner og internasjonal isolasjon. Det er en utvikling vi ikke hadde forutsett for et år siden.

- Dagens russiske hær er mindre i volum enn før. Men den er langt mer profesjonell, og krisen i Ukraina viser hvordan de svært raskt kunne flytte store styrker til grenseområdene. Det er noe vi har merket oss.

- Trekker i alle Ukraina-trådene

HAN ER SJEFEN: Ifølge Etterretningstjenesten styrer Vladimir Putin Russland omgitt av et lite hoff av konservative, lojale medarbeidere. De mener også at Russland driver flere operasjoner i Ukraina.
Foto: Berit Roald, NTB scanpix

- Hvor stor rolle spiller Russland i Ukraina-konflikten?

- Vi har også merket oss måten de opererer på. Det er mer komplekst, med etterretningspersonell, paramilitære enheter, spesialstyrker, informasjonsoperasjoner og andre ukonvensjonelle kapasiteter.

- Disse er satt sammen for å skape et bilde av at Russland er lite involvert. Men i realiteten er det Russland som trekker i alle trådene i Øst-Ukraina, sier Grandhagen.

- Og det er Putin som styrer?
- Det er ingen tvil. Det er Putin som bestemmer.

Putins nærmeste

- Regjeringen i Russland er marginalisert og den reelle makten er flyttet til Putins nærmeste i presideadministrasjonen. Landet styres i realiteten av en liten krets rundt Putin. Det er en krets der de fleste har samme bakgrunn som ham selv. Tidligere var det et innslag av liberale i lederskapet. Nå består den av konservative.
- Hvor viktig er Norge for Putin?
- Jeg tror ikke Norge er veldig høyt oppe på Putins agenda. Han er mer opptatt av forholdet til USA, NATO, EU og Kina.
- Men Russland har et veldig stort fokus på Nordområdene. De er kritisk avhengige av å finne måter som kan sikre utvinningen av ressursene, og få både gass og olje transportert ut til markedene.
- Samtidig er Kolahalvøya utrolig viktig. Det er her Russland har hoveddelen av sine kjernefysiske våpen som skal brukes i en eventuell konflikt med USA. Vår vurdering er at Kola vil være den viktigste strategiske basen for Russlands atomvåpen også i fremtiden.
Artikkelen fortsetter under bildet

DOBBEL OPPGRADERING: Et aldri tidligere publisert bilde viser det norske overvåkningsfartøyet «Marjata» som følger den russiske flåtens flaggskip, hangarskipet «Admiral Kuznetsov» i Barentshavet. I løpet av vinteren skal det russiske fartøyet gjennom en omfattende oppgradering. I 2016 får Norge nytt spionskip.
Foto: Etterretningstjenesten

- Russland har varslet at de vil bruke 4000 milliarder kroner på å ruste opp forsvaret frem mot 2020. Med fallende oljepris og sanksjoner som begynner å få effekt, står Russland overfor store økonomiske utfordringer. Hvordan påvirker det den militære opprustingen?
- Så langt er de i rute etter planen de har lagt opp. Vi ser en betydelig fornyelse på flere områder. De er i ferd med å få på plass en helt ny klasse av ubåter. De er topp moderne med helt nye interkontinentale missiler.

Russisk opprustning

Ifølge E-tjenesten, består den russiske oppgraderingen i de norske nærområdene hovedsakelig av:

TRENER VED NORGE: Et av Russlands nye SU-34-fly på tokt utenfor kysten av Norge. - Et naturlig sted for russerne å trene, mener etterretningssjef Kjell Grandhagen.
Foto: NOR QRA BODØ

**Nye ubåter – både for atomvåpen og angrep.
**Nye overflatefartøyer - og kraftig oppgradering av eldre fartøyer. Blant de nye fartøyene er det nye spionskipet «Yury Ivanov» og nye patruljeskip til grensevakten.
**Flere soldater
- De tilfører en ekstra brigade i det som kan kalles vårt nærområde. Det er styrker som kan brukes til flere formål, sier Grandhagen.
**Nytt luftvern.
**Nye atomraketter.
**Fornyelse av flyflåten og våpensystemene på flyene.
SE BILDENE: Her flyr Russlands nye jagerbomber langs norskekysten
- Vi ser at nye typer kampfly blir introdusert i våre områder. Bombeflyene er stort sett de samme, men de har fått nye våpen og nye våpensystemer. Det gir dem helt nye kapasiteter, som ikke kan sammenlignes med det de hadde før, sier Grandhagen.

Mangedoblet Nordpolen-aktivitet

Mens russiske fly langs norskekysten får mye oppmerksomhet, er det en annen utvikling de færreste har fått med seg:
En mangedobling av den russiske aktiviteten ved Nordpolen.
- I en konflikt vil de russiske bombeflyene i utgangspunktet bare ha én funksjon: Fly mot polområdene og levere kryssermissiler derfra mot USA.

ETTERRETNINGSSJEF: Generalløytnant Kjell Grandhagen.
Foto: Jan Petter Lynau, VG

- Når de flyr langs norskekysten, er det fordi dette er det naturlige stedet for dem å trene. I tillegg handler det om å vise styrke og sende et signal til europeiske ledere. Hadde de bare flydd mot Nordpolen, var det ingen som hadde brydd seg, sier Grandhagen.
- Det er en betydelig økning i den russiske aktiviteten i Østersjøen. I våre nærområder er det ingen dramatisk økning i aktiviteten hverken til havs eller i luften. Men øvelsene blir mer komplekse, med flere typer fly og fartøyer som øver sammen i langt mer avanserte øvingsmønstre enn før.
- Men NATO er bekymret for økt aktivitet?
- Det er en langt større aktivitet. Og de viser at de er i stand til å gjøre flere ting samtidig. Parallelt med langt høyere øvingsaktivitet, har de drevet operasjonen i Ukraina, de har deployert marinestyrker i Det indiske hav og Middelhavet, og økt de strategiske flygningene flere steder i Europa, sier han.
I dag døpes e-tjenestens nye stolthet, det splitter nye spionfartøyet «Marjata», ved Langsten-verftet i Tomrefjorden.
STOR VG-OVERSIKT:Slik blir Norges nye spionskip
Fra 2016 skal det operere fast i Barentshavet, der overvåkingsfartøy med samme navn har seilt fast siden 1960-tallet.

- Hvordan vil nye «Marjata» styrke den norske etterretningsvirksomheten i Nordområdene?

- Fartøyet har betydelig bedre sensorkapasitet enn forgjengeren, det er større og det er langt raskere. Samlet vil dette gi oss langt bedre helhetsoversikt enn før.

- Oppgaven er å systematisk kartlegge all militær og en del sivil aktivitet i norske nærområder. Når vi har et så komplett bilde, klarer vi å se hva som er normal aktivitet. Da vil det også bli enklere å se avvik fra normalen. Det dette vi skal oppdage, og det er derfor vi er der, sier Grandhagen til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet

E-TJENESTENS NYE STOLTHET: Hun er lengre, smalere, raskere og langt større enn forgjengeren. Dette er Norges nye spionskip «Marjata».
Foto: ETTERRETNINGSTJENESTEN

- Russiske militære har tidligere gått ut, blant annet i Vi Menn, og fortalt at de er så lei av «Marjata» at de har skutt varselskudd mot fartøyet. Stemmer det?

- Det har ikke skjedd noe slik i min tid. Forholdet til russerne i nordområdene består av gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller. Når vi driver vår aktivitet, får vi rett som det er besøk av russiske overvåkningsfartøy. Overfor oss driver de ingen provoserende eller bøllete adferd, sier Grandhagen.

Overfor VG avviser han kategorisk at personell fra CIA eller andre utenlandske etterretningsorganisasjoner skal operere ut fra det nye norske spionskipet.

- Dette er et norsk fartøy med utelukkende norsk personell, sier Grandhagen.

- Vi vet om nye «Marjata». På hvilke andre måter vil e-tjenesten fornye seg de neste årene?
- Det eneste jeg kan si om det, er at vi fornyer og oppgraderer alle kapasiteter kontinuerlig, og tilpasser dem det bildet vi ser rundt oss.

Nordområdene stadig viktigere

- For oss i Etterretningstjenesten har Nordområdene vært vårt viktigste satsingsområde siden vi ble opprettet. Slik situasjonen med Russland er nå, vil ikke Nordområdene få mindre betydning i tiden fremover.
- Hva slags Russland kan verden forvente seg i tiden fremover?
- I dag ser vi et annerledes Russland. Det er et Russland der ledelsen går lenger overfor både befolkningen og omverdenen. Et Russland som viser at de er villige til å bruke militær makt når deres interesser settes på spill. Det er et land ledelsen vedtatt at Russland skal være en stormakt – og en supermakt i kjernefysisk sammenheng, sier Grandhagen.


Kilde :  http://www.vg.no/nyheter/utenriks/russland/e-sjefen-i-stort-vg-intervju-russland-er-mer-uforutsigbart/a/23350454/

Brende: - Russland bærer et klart ansvar

Ukraina-krisen er et altoverskyggende tema på OSSEs ministermøte i Basel.
© SHAMIL ZHUMATOV Våpenhvilen som ble inngått i Minsk 5. september blir brutt nesten daglig. Arkivbilde av en ukrainsk kvinne foran en ødelagt bygning i Donetsk i Ukraina. Russland bærer et klart ansvar «både gjennom den ulovlige annekteringen av Krim og gjennom destabiliseringen vi dessverre ser i Øst-Ukraina», sa Brende i sitt innlegg til ministermøtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) torsdag.
Ukrainas utenriksdepartement virker å dele Brendes syn. Torsdag ettermiddag la departementet ut et bilde av Brende, med et uthevet sitat fra den norske utenriksministeren, på Twitter.
Russland måtte finne seg i hard kritikk fra mange hold.
– Russland leverer fortsatt nye våpen og trapper opp støtten til væpnede separatister, sa USAs utenriksminister John Kerry.
OSSE har den vanskelige jobben med å overvåke våpenhvilen i Øst-Ukraina, der avtalen er brutt stort sett daglig siden den trådte i kraft i september. Samtidig anklages russerne for å bistå de russiskvennlige separatistene i nabolandet med både våpen og personell og dermed sørge for at kampene fortsetter.
– Jeg tror denne krisen kommer til å vare nok et år eller to, sier OSSE-leder Didier Burkhalter til den sveitsiske radiokanalen RTS.

Porosjenko lover våpenhvile neste uke

En ny våpenhvile vil tre i kraft i Øst-Ukraina 9. desember, opplyser president Petro Porosjenko.
Våpenhvilen er en del av våpenhvileavtalen som ukrainske myndigheter og prorussiske separatister inngikk 5. september, ifølge Porosjenko.
En kilde ved Porosjenkos kontor opplyser at kunngjøringen, som torsdag ble lagt ut på presidentens hjemmeside, innebærer at ukrainske styrker skal begynne å trekke tilbake tyngre våpen fra frontlinjen i Øst-Ukraina dagen etter, altså 10. desember. Betingelsen er at separatistene overholder våpenhvilen.
Kort tid etter at Porosjenkos kunngjøring kom, bekreftet separatistene at de stiller seg bak våpenhvilen.
Våpenhvilen som ble inngått i Minsk 5. september, har blitt brutt nesten daglig.
Tirsdag denne uken ble det opplyst at to lokale våpenhviler var inngått i Luhansk og rundt flyplassen i Donetsk. Men allerede onsdag var det nye kamper mellom ukrainske styrker og prorussiske opprørere i Donetsk.
Over 4.300 mennesker er blitt drept i kampene mellom separatistene og ukrainske sikkerhetsstyrker i Øst-Ukraina.

Harde utfall fra Putin

President Vladimir Putin sier at utviklingen i Ukraina viser at Russland har valgt riktig kurs, samtidig som han anklager vestlige land for å ha håndtert krisen med «ren kynisme».
I sin årlige tale om rikets tilstand kom Putin torsdag med harde utfall mot vestlige land. Blant annet anklaget han Vesten for å bruke sanksjoner til å undergrave Russland.
– Hver gang noen mener at Russland er blitt for sterkt og for selvstendig, brukes disse verktøyene med det samme, framholdt Putin fra talerstolen i Statsdumaen torsdag.
Han kalte utviklingen sørøst i Ukraina en tragedie og framholdt at Russland aksepterer nabolandet som et «broderland».
– Det er godt kjent at Russland ikke bare støttet Ukrainas, men også andre tidligere Sovjetrepublikkers ambisjoner om å bli uavhengige stater, framholdt han.
Men presidenten fastslo også at Krim-halvøya har en helt spesiell betydning for Russland, og at den russiske annekteringen tidligere i år var helt i tråd med folkeretten.
– Krim er like hellig for Russland som Tempelhøyden i Jerusalem er for jøder, fastslo han.

Kilde :  http://www.msn.com/nb-no/nyheter/verden/brende-russland-b%C3%A6rer-et-klart-ansvar/ar-BBglhs4?ocid=mailsignout

John McCain VS Putin

1967: John McCain var en marineflyger i Vietnamkrigen…
1967: Hvem var Putin?

Snoop Dogg Loves Belarus

Famous American rapper, songwriter and actor Snoop Dogg has used Belarusian folk ornaments to adorn a collection of clothes and other items available in his online shop.
The collection, named SNOOP LOVES BELARUS, includes T-shirts, backpacks, and cases for phones and tablets. The design was worked out by Boorj, an artist from the HoodGraff street-art team from Vitsebsk, Belarus.

Boorj, who now works in St. Petersburg, Russia, told RFE/RL's Belarus Service that Snoop Dogg got in touch with him via the Internet by the end of 2013.
“Snoop loves various ornaments and patterns. He was very surprised that Belarus has such an unusual ornament. And he told us – let's do it. So we dashed off,” says Boorj.

Kilde :  http://www.svaboda.org/content/article/26675945.html

NATO Secretary General: Number of intercepted Russian planes increased 3 times

NATO has intercepted over 100 Russian planes in the airspace of the Alliance members.
The statement was made by NATO Secretary General Jens Stoltenberg in Brussels at a joint briefing with EU High Representative for Foreign Affairs and Security Policy Federica Mogherini, UNIAN reports.
“I don't want to speculate too much over [Russia's] intentions or purposes. We are reacting in an appropriate way. We are continuing our reassurance measures,” Stoltenberg said.
He confirms the information that Russia increased its activity both in the airspace and along the border with Ukraine. The NATO Secretary General noted Russia was showing its strength by increasing military flights. “We are doing what we are supposed to do,” he stressed.
According to him, the number of intercepted Russian planes was over 100 this year, which is about three times as much as the total number of intercepts the whole of last year.

Kilde : http://charter97.org/en/news/2014/11/5/124621/

Våpenhvilen i Ukraina i en tynn tråd

Våpenhvileavtalen mellom Ukraina og opprørerne i øst ser ut til å gå i oppløsning. Begge parter beskylder hverandre for å undergrave fredsprosessen.

VG følger

• Ukraina

Ukrainas president Petro Porosjenko ga onsdag ordre om at det skal sendes forsterkninger til byene øst i landet. Samme dag kunne det høres artillerieksplosjoner rundt flyplassen i Donetsk, der ukrainske soldater i ukevis har holdt stand mot separatister som forsøker å ta kontroll over flyplassen. Svart røyk steg også opp fra den regjeringskontrollerte landsbyen Peski, som ligger like ved flyplassen.
Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk sier at det er uaktuelt å bevilge penger til de østlige regionene så lenge opprørerne har kontroll.
– Så lenge Donetsk og Luhansk er kontrollert av terrorister, vil ingen utgifter i området bli finansiert over statsbudsjettet, sa Jatsenjuk under et regjeringsmøte onsdag. Regjeringen vil fortsatt levere gass og elektrisitet for å spare «vanlige folk», ifølge statsministeren.

Skjør avtale

De siste to månedene har det vært utallige brudd på våpenhvilen, som ble inngått i Minsk 5. september. Etter at de russiskvennlige separatistene i Donbass-regionen trosset protestene fra Kiev og holdt egne valg på nye ledere søndag, ser situasjonen enda mørkere ut.
Valget befester skillet mellom de to selverklærte, prorussiske republikkene i øst og resten av Ukraina. Både EU og USA mener valget bidrar til å undergrave fredsprosessen, mens russerne sier de respekterer valgresultatet.

Søndagens valg i de opprørskontrollerte områdene øst i Ukraina har vakt sinne i Kiev, som har svart med å oppheve loven som ga regionen et visst selvstyre. Bildet er fra et valglokale i Donetsk.
Foto: Maxim Zmeyev, Reuters

I Minsk-avtalen var det enighet om tiltak som skulle gi områdene selvstyre, ikke selvstendighet.
Valget kan føre til at EU gir separatistlederne i Ukraina innreiseforbud, opplyste den utenrikspolitiske rådgiveren til Tysklands statsminister Angela Merkel onsdag.
– Dette er folk som burde være på listen over dem som ikke får visum, sier Christoph Heusgen
Fra før av er en rekke høytstående russere ført opp på listen.

Truer flere byer

Separatistene har truet med å utvide sitt territorium, spesielt mot byen Mariupol ved Svartehavet. Det har fått Porosjenko til å gi militæret ordre om å sende forsterkninger østover, for å kunne stå imot «en mulig offensiv i retning Mariupol, Berjansk, Kharkiv og Nord-Luhansk».
– Ukraina vil fortsatt gi sterk støtte til fredsplanen. Men den ukrainske staten er nødt til å hindre spredningen av denne kreftsvulsten, sier Porosjenko.

Opphevet selvstyre

Separatistene anklager på sin side regjeringen i Kiev for å ha brutt fredsavtalen ved å oppheve en lov som ga de østlige regionene begrenset selvstyre.
– Kievs oppheving av den særskilte statusen for Donbass er til stor skade for fredsprosessen, sier separatistlederne i en felles uttalelse. De føyer til at de er villige til å reforhandle avtalen.
Porosjenko har varslet en ny lov som vil gjøre Donbass-regionen til en «særskilt økonomisk sone». Ettersom han anser søndagens valg som ugyldig, fastholder han at det skal holdes et nytt og legitimt valg i regionen, administrert av den ukrainske regjeringen, men et slikt valg er neppe gjennomførbart med det første.

Kilde: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ukraina/vaapenhvilen-i-ukraina-i-en-tynn-traad/a/23329650/

Dziady

Dette er en av de eldste folketradisjoner, som har mer enn tusen års historie og stor verdi for hviterussere og ukrainere. På Dziady hedrer vi minnet om avdøde forfedre. Minnestundene begynte på lørdag. 

"Hvis man husker sine røtter, er man sterkere til tider".

 Det kan sammenlignes med et tre: Desto dypere røttene er, desto mer næring får treet. Desto dypere røtter i familien, desto sterkere er familien.

"Uten fortid - ingen framtid"

EU extended sanctions against Belarus

However, the black list has been shortened.
The Council of the European Union has extended sanctions against Belarus for 1 year. The decision on it has been adopted on October 30, the press-service of the Council of the European Union informs.
This decision has been adopted as “not all political prisoners have been released and rehabilitated, and the situation with respect to human rights, rule of law and democratic principles has not been improved considerably,” the message reads.
The EU has also updated the list of individual persons and legal entities, touched by the sanctions. Thus, the Council has passed a decision that there are no grounds any more for 24 individuals and 7 legal entities to be affected by the sanctions.
“This decision does not reflect any changes in the EU policy towards Belarus, explained in the decisions of the European Council as of October 15, 2012: the EU continues its policy of critical interaction with Belarus, aimed at assistance to human rights respect, rule of law and democratic principles in Belarus,” the report reads.
After the black list was corrected, 219 Belarusian officials, including Lukashenka, and 25 companies remain under visa and economic sanctions of the EU. The sanctions have been imposed against “purses” of the dictator – Yury Chyzh, Uladzimir Peftsieu (Vladmimr Peftiev) and Anatoly Tsernauski (Anatoly Ternavsky), and their firms. The restrictive measures against Belarusian authorities are used because of systematic violations of human rights by him, and crackdown on opposition and civil society.

Kildet :  http://charter97.org/en/news/2014/10/30/123636/

Lithuania’s president: ‘Russia is terrorizing its neighbors and using terrorist methods’

By Lally Weymouth September 24

NEW YORK

Russian President Vladimir Putin’s aggression in Ukraine has raised fears that the Baltic states — all three of which are NATO members — could be next. Lithuanian President Dalia Grybauskaite warned of the danger when she spoke this week with The Post’s Lally Weymouth. Excerpts:
Q. Do you approve of President Obama’s bombing of Syria?
A. Yes, [he showed] some leadership. Lack of leadership today in the world — in Europe and the United States — is one reason these terrorists are growing so fast.
Do you feel the lack of leadership in your part of the world?
Yes. Lack of leadership has allowed terrorist groups such as ISIS [the Islamic State] to grow, and on the question of Ukraine, it has allowed Russia to become a state with terrorist elements.
How do you see the situation in Ukraine?
The situation is still deteriorating. Russian troops are still on the territory of Ukraine. That means that Europe and the world are allowing Russia to be a country which is not only threatening its neighbors but is also organizing a war against its neighbors. It is the same international terrorism as we have in Iraq and Syria.
In Ukraine, it is a real war. The European Union and most of the leaders in the world are trying to talk about it as if it is not war but some kind of support of terrorist elements. We saw Crimea. In the very beginning, it was green men, and it became Russian military. Now it is the same in eastern Ukraine. And I’m sure that it is not the last territory where Putin is going to demonstrate his powers.
Where do you think he is going now?
If we will be too soft with our sanctions or adapt sanctions but not implement them, I think he will go further trying to unite east Ukraine with south Ukraine and Crimea. He recently said that in two days he is capable to reach Warsaw, the Baltic states and Bucharest. So that is an open threat to his neighbors.
Might he go to Transnistria?
If we will allow him to go, he will go anywhere. The problem is that Putin’s Russia today is ready and willing to go to war. Europe and the West are not ready and not willing to go to war. There is no leadership in Europe or in the world able to stop Putin. Afterwards, we will be surprised that new territories are taken, that new countries are partitioned, and it will be a lot more costly and too late maybe to solve it.
Are you worried he will next attack the Baltics?
If he will not be stopped in Ukraine, he will go further.
So Article 5 and NATO are not enough?
No. Everybody declares that NATO’s Article 5 will take place. But it will not stop Putin from his plans if he does not see real actions from the European and world leaders. They are only talking. We need to stop him in Ukraine. And until now, that is not understood. That is why I am saying that in Europe today, leadership is taken by Putin, not by the West.
Is Putin’s aim to split Europe?
The danger of Russia’s behavior today is not smaller than what we have with ISIS [the Islamic State] in Iraq and Syria.
So you think both ISIS and Russia are terrorists?
Yes. I think that Russia is terrorizing its neighbors and using terrorist methods.
But the world is more concerned with ISIS.
Of course. It is the primary goal. Unfortunately, this is a perfect position for Putin to do what he wants. In reality, these so-called peace negotiations in Minsk were done under the ultimatum of Putin. Western countries and the European Union gave into his conditions, meaning practically the partitioning of Ukraine.
The U.S. sent Ukraine MREs [meals ready to eat] and they were delivered in German trucks so as not to offend Putin.
Why are we so busy trying not to offend Putin, who is today sending his troops to kill and occupy Ukrainian territory? Why are we not sensitive about what Ukrainians are feeling? Sooner or later we will call him a terrorist and a criminal . . .
Does the situation remind you of the Sudetenland?
The situation before the Second World War? Yes, of course. We with open eyes are allowing the partition of Ukraine.
Do you feel you have enough protection after the Wales summit?
After Wales, NATO is revived, not sleeping any more. We have something to improve our security. We need to invest more. But how much time do we have?
So the sanctions are not hurting Putin?
They are not sufficient. But if he will go further, maybe countries will apply more serious sanctions.
The head of Ukrainian intelligence told a U.S. official that they had to agree to the cease-fire.
Yes. The Europeans and other countries asked [Ukrainian President Petro] Poroshenko to agree to conditions that were unacceptable because [they amounted to a partition] of Ukrainian territory.
So Russia got Crimea and now eastern Ukraine?
With the applause of European and other leaders in the world because they didn’t help Ukraine at all.
You worry about your own country.
All neighboring countries to Russia are under threat now. He is threatening them and joking that they are not real states.
Will the result be a war?
We can avoid a war. If both sides are ready to go to war, there will never be a war. If Russia is willing to go to war and the West avoids it, Russia will go as far as it will. . . .
The U.S. appears to be more interested in making a nuclear deal with Iran.
That is a problem. If we see that for some reason we are selling out independent countries, what moral values are we fighting for?
You think that is true?
When I see how the process is going, it is very much possible. The conditions of the cease-fire were done on Russia’s proposal. The West is not militarily supporting Ukraine. Russia is allowed to do whatever it wants on Ukraine’s territory. It is a shame on all the Western leaders to allow an aggressor to do what he wants with a sovereign country in the 21st century.
I am happy Obama finally showed leadership on Iraq and Syria. I hope this will allow him to show leadership on Ukraine. Leadership comes with learning. You are not born a leader but you can become a leader.
That leaves Lithuania in a difficult position.
We were occupied for 50 years, and we know how to deal with this neighbor. What is surprising is that countries far away that have never been touched by aggressive Russian policy are afraid of dealing with Russia.
Only countries with a border, Baltic states and Poland, are vocal. It is our one tool to fight Russia: to be vocal and courageous and to shame leaders of the West for not taking the responsibility for protecting freedom, sovereignty and democracy in Europe.

Kilde:  http://www.washingtonpost.com/opinions/lithuanias-president-russia-is-terrorizing-its-neighbors-and-using-terrorist-methods/2014/09/24/eb32b9fc-4410-11e4-b47c-f5889e061e5f_story.html

Diktaturet

Publisert 11.09.14, kl 14.08. / Oppdatert 11.09.14, kl 17.03.

Bare noen timers flytur fra Oslo, fortsatt innenfor Europa, ligger et land hvor unge blir kastet i fengsel for småting.De får ikke klappe i hendene på gata og ikke gi mat til hjemløse.
Men kristne hviterussere i Ung Front tar risikoen på å kjempe mot et diktatorisk regime. Og de får hjelp fra norske, kristne ungdomspolitikere. Emil André Erstad (23) er leder i KrFU og bor i kjelleren til Knut Arild Hareide.

Mens han drikker Mozell på Stortinget for å feire at den norske grunnloven er kommet på nynorsk, går høygravide Nastassia (24) og bekymrer seg for om mannen hennes får nok mat i fengselet han sitter i.Det er stor forskjell på Oslo og Minsk.
Bli med Emil på veien til landet som han vil redde: Hviterussland – Europas siste diktatur.

– Vi visste at de ville arrestere folk når det nærmet seg Hockey-VM, men ikke at de ville starte så tidlig.
Nastassia (24)

• Veien til diktaturet
• Unge opposisjonelle kastes i fengsel
• Livet som norsk i Minsk
• Overvåkes i parken
• Del dine tanker om Hviterussland

---

Internasjonal rådgiver i KrFU, Line Nordhaug, og KrFU-leder Emil André Erstad på toget fra Litauen til Hviterussland. (Foto: Privat)

Veien til diktaturet

Grensevaktene står rundt Emil og Line. De to KrFU-politikerne har allerede gitt dem passene sine. Nå blir de avhørt om hvorfor de vil inn i Hviterussland.
En av vaktene leder utspørringen på gebrokkent engelsk.
– Hvem skal møte dere i Minsk?
– Ehh, vi er kjærester, lyver Emil. Vi skal inn og se ishockeykampen mellom Tyskland og Kasakhstan, og så reiser vi hjem igjen, fortsetter han.
Emil og Line viser fram utskriften av hockeybillettene sine. Nå håper de bare at mannen i uniform ikke skal be dem om utreisebillettten også. For da vil han med en gang forstå at de ikke er hockeyfans. Flyet hjem går nemlig bare en time etter at kampen starter.
Det skulle egentlig gå greit dette her. Emil André Erstad og Line Nordhaug hadde planlagt å bruke VM i ishockey som unnskyldning for endelig å få møte vennene sine i den hviterussiske opposisjonen, de som kjemper mot mannen som er kjent som Europas siste diktator.
– Jeg vil se hvordan det ser ut på bakken i et autoritært regime som Hviterussland. Det er noe jeg har studert og skrevet mye om, men jeg har ikke vært et sånt land før, sier Emil.

Prøvd å komme inn før

Han kikker opp fra sofaen i kjellerleiligheten i Oslo. Her bor han sammen med kona og det lille barnet deres. Baggen er ferdig pakket, og alt er klart til å reise med fly til Litauen og tog videre inn over grensa til Minsk.
Emil har forsøkt å komme seg inn i Hviterussland en gang før. I 2012 ble han stoppet på flyplassen, avhørt og sendt hjem med et stempel i passet om at han var uønsket i landet. Men med nytt pass, og på grunn av visumfriheten under VM tror han det er større sjanse for å komme inn denne gangen.
– Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal forvente.
Line på sin side er veldig usikker på hva som kommer til å skje.
– Jeg har en følelse av at jeg slipper inn uansett, men at Emil får problemer. Kanskje det er en 50/50 mulighet for å slippe inn.
Emil har nettopp kommet hjem fra en lang dag på Stortinget. Det er der han jobber. To dager før avreise brukte han dagen til å feire at den norske grunnloven var kommet på nynorsk.
– Det er en følelse av galskap. Det er enorm avgrunn mellom det jeg opplever og det hviterussiske politikere går gjennom. At de sitter i fengsel mens vi drikker Mozell fordi vi feirer grunnloven, det er så absurd.

– Er ikke du nervøs?

På jernbanestasjonen i Vilnius i Litauen vil Emil og Line innom en matbutikk før de setter seg på toget.
– Ting kan jo skje, sier Line mens hun tar tak i to poser med potetgull. Emil har to flasker vann, en cola og en klase med bananer under armen. Ingen av dem har planer om å gå sultne hvis de ikke kommer seg helt fram til Minsk.
Det tar ikke mer enn en time fra toget tøffer ut fra stasjonen i Litauen før det stopper opp inne i Hviterussland. Ei gruppe vakter kommer på. Med et strengt blikk sjekker de passene og dokumentene til alle ombord. Flere viser fram hockeybillettene sine i stedet for visumet som vanligvis må til for å komme inn. Alt blir sjekket opp mot datamaskinene som vaktene bærer med seg.
Etter å ha studert passet til Emil, tar de det med seg. Forvirret blir han og Line sittende og vente. En gruppe av vakter setter seg ned i noen tomme seter tre-fire rader foran dem.
– Det kan jo tenkes at de har koblet noe, sier Emil litt bekymret til Line.
Så kommer nye vakter nærmest løpende nedover midtgangen. Bak dem halser en smårund kvinne fra tollvesenet. Emil får beskjed om å åpne bagasjen sin.
– Vil dere se kofferten min, spør Line.
Vaktene rister på hodet. Ransakingen gjør ikke at de kommer noe lenger. Tollkvinnen forsvinner med de andre.
– Er ikke du nervøs? Seriøst, de løp jo, sier Line.

Uavhengighetsplassen i Minsk. (Foto: Sverre Lilleeng, NRK)

Hun forsvinner en liten tur på toalettet.
– Jeg sjekka meg i speilet. Jeg har jo ikke noe sminke igjen i fjeset.
– De må jo ha skjønt hvem vi er. Hvis du googler meg nå, så finner de sikkert et blogginnlegg jeg skrev om dette for noen måneder siden, om Lukasjenko, sier Emil.
Line griper tak i han og kikker opp på en av vaktene i nærheten. Emil blir skamfull.
– Sorry, det var uforsiktig. Det er nesten litt sånn som i Harry Potter – med et navn du ikke sier høyt.
– Er ikke du nervøs?
Vakten kommer tilbake.
– Hvor kjøpte dere hockeybillettene, spør han.
– Vi skaffet dem på nettet, sier Emil.
– Vent her i noen minutter, svarer vakten.

Står på en liste

Han kommer fort tilbake.
– Hit med bagasjen. Du skal ut!
Vaktene peker på Emil. Men Line og Emil har avtalt på forhånd at de ikke skal skille lag om dette skjer.
– Ja, hun kan bli med hvis hun vil, fortsetter vakten. Døren til togvognen går opp.
– Kom igjen!
Ute på perrongen glir dørene igjen. Lokføreren får beskjed om at toget mot Minsk kan fortsette, men med to passasjerer mindre.
Emil prøver å spørre vakten hvorfor han ble kastet ut denne gangen.
– Det er en grunn, men vi vet ikke helt.
– Står jeg på en liste, spør Emil.
– Ja, du står på en liste, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor.
Emil og Line blir raskt plassert på et tog tilbake til Litauen. Ved siden av dem sitter det vakter som skal sørge for at de ikke kommer seg av før de er helt ute av Hviterussland.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»
Les også: KrFU-leder kastet ut av Hviterussland

Dokumentarist Sverre Lilleeng

---

Hviterussland og diktatoren

Aleksandr Lukasjenko er litt av en fyr. Den brutale presidenten i Hviterussland påstår han har knust fiskerekorden til Vladimir Putin. Han startet karrieren som sjef for et av kollektivbrukene mens landet var en del av Sovjetunionen. Etter at han gikk fra korrupsjonsjeger til president har han bygd opp et enormt sikkerhetsapparat som overvåker folk og sikrer makten hans. Et av de siste politiske utspillene hans var at det er viktig at Hviterussland klarer å lage moderne sko selv.
• Hviterussland er en republikk øst i Europa med nærmere 10 millioner innbyggere.
• Hovedstad er Minsk.
• Var en sovjetisk republikk fra 1919 til 1991.
• Styrt av Aleksandr Lukasjenko siden 1994.
• Lukasjenko og hans regime har i en årrekke blitt skarpt kritisert av opposisjonen og Vesten for sitt autoritære styre.
• Siden Lukasjenko kom til makten i 1994 har ikke ett eneste valg oppfylt Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas krav til frie og rettferdige valg.
• Etter presidentvalget i desember 2010 brukte regimet rå makt for å slå ned en større opposisjonell demonstrasjon i hovedstaden Minsk. Flere hundre mennesker ble fengslet, blant dem flere presidentkandidater og kjente journalister. Flere av disse ble tiltalt og dømt.
• Etter dette valget innførte EU og USA sanksjoner mot landets ledere.
(Kilde: NTB)

► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»

Dokumentarist Sverre Lilleeng

---

Gravide Nastassia skal besøke sin mann Zmitser i fengselet. Og gi ham en matpakke. (Foto: Sverre Lilleeng, NRK)

De unge som skal forandre landet

I Hviterussland kan man bli fengslet for demonstrere fredelig på gaten. Nastassia (24) og ektemannen Zmitser kjenner innsiden av fengselet litt for godt. De har til og med giftet seg der inne.
– Den unge generasjonen er alltid motoren. Vi må gjøre jobben vår så vil noe skje.
Nastassia er gravid i åttende måned, magen er stor under den svarte kjolen. Rolig fyller hun plastflasker med te, legger noen klær og matvarer ned i en plastpose. Hun er alene i leiligheten i Minsk. Zmitser, mannen hennes, sitter i fengsel. For småting, i følge Nastassia.
– De arresterte ham på vei hjem fra jobb. Vi visste at de ville arrestere folk når det nærmet seg hockey-VM, men ikke at de ville starte så tidlig.
Nastassia skal besøke Zmitser i fengselet. Maten hun pakker med seg er til ham. Det er bare tre måltider i fengslet, og det kan gå så mange som åtte timer mellom.
– Det er ikke så mange typer matvarer det er lov å ta med, så man må være kreativ for å ta med noe nytt hver gang. Også må det være ting som holder seg, de har ikke kjøleskap. Søtsaker, spekemat, jus, salo (grisefett). Han har bedt meg ta med te. Teen i fengselet er så dårlig at han må vanne den litt ut med denne.

Hun legger plastflaskene ned i posen, gjør seg klar. Hun har pyntet seg for å treffe Zmitser. For to år siden giftet de seg i fengslet, nå venter de barn. Zmitser er en kjent opposisjonell i Hviterussland. Han og Nastassia har begge vært aktive i gruppa Ung Front, som kjemper for demokrati og hviterussisk kultur. Men nå som Nastassia skal føde om en måned, tør hun ikke være aktiv lenger. Men urolig og stresset er hun ikke.
– Jeg er ikke bekymra. Jeg interesserer dem ikke nå når jeg er gravid. Men dette er hviterussisk virkelighet. Hvis de vil arrestere noen, så gjør de det. Vi lever i et land med sovjetisk fortid, og det merker vi godt.
For Zmitser og Nastassia er det ingen mulighet å ikke engasjere seg. Selv om Zmitser muligens må inn og ut av fengsel også i framtiden. For demokratiet kommer ikke av seg selv. Og den hviterussiske kulturen og språket deres står under sterkt press for å bli erstattet av russisk.
– Enten så reagerer du som en dissident eller som en feiging. Kanskje vi er så aktive fordi vi har sett så mye. Det er alltid en passiv majoritet. Men historien blir forandra av minoriteten. Så hvis jeg møter andre så kan jeg kanskje påvirke dem, men det er selvfølgelig folk som ikke kan bli påvirka. De finnes også i andre land, det er likt overalt.

Nastassia låser seg ut av leiligheten, rasler med plastposene i trappen. Zmitser er fengslet i 25 dager, på en såkalt administrativ straff. En straff man kan få for å banne på gata, delta i en fredelig demonstrasjon og klappe i hendene i offentlighet. Etter alt å dømme kommer han ut til hun skal føde.
– Vi skal få mange barn. Og vi skal oppdra dem etter hviterussiske og kristne verdier. Til å tro på demokrati.
Hun håper på at flere vil gjøre det. At ting vil endre seg
– Jeg vet ikke når forandringa kommer, jeg tror bare gud vet det. Men vi ser at forandringa har kommet til Ukraina. Tidligere trodde ingen at Sovjetunionen ville kollapse, men den gjorde det. Vi må bare gjøre jobben vår! De passive, som hjelper systemet til å eksistere, som skriver falske vitnemål i domstolene; de må ta et steg tilbake, så kan forandringa skje. Kanskje vi fortjener det systemet vi har, fordi det må forandres fra innsida. Jeg er optimist.
Taxien som skal ta henne til fengselet kommer opp foran huset og hun setter seg smilende inn i passasjersetet.

---

Norges ishockeymålvakt spiller for Dinamo Minsk i Hviterussland. (Foto: Sverre Lilleeng, NRK)

Ishockey på godt og vondt

Det norske ishockeylandslagets målvakt, Lars Haugen, har spilt for Dinamo Minsk i to år. Han har en helt annen oppfatning av Hviterussland nå, enn han hadde før han flyttet dit. At landet betegnes av mange som et korrupt diktatur, merker han lite til.

Sendt til gruveby

Lars Haugen startet sin ishockeykarrière som 19-åring i 2006. Han begynte i Sparta Warriors, før han gikk videre til Lørenskog IK og Manglerud Star. I 2011 ble han tatt ut til landslaget, og ble oppdaget internasjonalt etter VM i Slovakia. Dette førte til en kontrakt med sitt nåværende lag HK Dinamo Minsk.

– Det var mange tøffe stunder hvor jeg måtte gå langt inn i meg selv for å finne gleden i å spille.

Men først ble han sendt til B-laget HC Sjakhtar Soligorsk. Han spilte ikke lenger enn seks måneder på landsbygdlaget, men det var prøvelse nok, sier Lars.
– Det første året var ganske tøft. Plutselig ble jeg sendt ut på landsbygda i en gruveby i et halvt år. Det var mange tøffe stunder, hvor jeg måtte gå langt inn i meg selv for å finne gleden i å spille.
Språket var også en utfordring i begynnelsen av tiden i Hviterussland. Det gikk i russisk blant lagkameratene, fordi engelsk er svært lite utbredt blant hviterussere.
– Innkjøringsperioden var hard fordi jeg ikke skjønte noen ting. Jeg måtte pugge alfabetet for å kunne lese meg fram til ting og tang. Men jeg har blitt mer tykkhudet og mye sterkere. Erfaringen hjelper meg hvis det går litt dårlig en kamp, sier Lars.

Savner familieliv

Nå som han har lært mye av språket og endelig kan forstå lagkameratene, trives Lars veldig godt.

– Når apparatet er så mye større blir det både mer alvorlig og mer morsomt.

– Å spille ishockey for Dinamo Minsk, med 15000 publikummere på hver kamp, er noe helt annet enn å spille for Manglerud Star med et par hundre tilskuere. Når apparatet er så mye større blir det både mer alvorlig og mer morsomt. Det betyr litt mer, rett og slett.
Men selv om Lars trives i laget nå, er han slett ikke sikker på om han ønsker å bli værende etter kontrakten løper ut, om et års tid.
– Når den tid kommer har jeg bodd her i tre år, uten samboer og uten å ha sett familien så mye. Hvis jeg skal bo her lenger så må jeg nok bytte litt om på familiesituasjonen. Jeg savner de hjemme, så da måtte eventuelt noen ha flytta til meg.

– De har det veldig bra

Han har altså bodd i Hviterussland i to år. Problemene mange av innbyggerne melder, som korrupsjon og maktmisbruk, har tilsynelatende ikke skapt problemer for ham.
– Hviterussland har blitt omtalt som et diktatur. Hvordan forholder du deg til det?
– Det var veldig mye negativitet rundt landet og presidenten. Jeg merker vel egentlig ikke så mye til det. De har kanskje litt mer byråkrati, og hvis du skal spørre om en ting så må det gå oppover i systemet. Men jeg har ikke hatt noen problemer, eller ubehageligheter, forteller Lars.

– Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet jeg hadde selv da jeg flyttet hit.

Selv om ishockeyspilleren ikke har noe dypt innblikk i hverdagslivet til hviterusserne, sier han at inntrykket han har nå, er at de har det veldig bra.
– Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet jeg hadde selv da jeg flyttet hit. Inntrykket mitt av folk er at de er veldig hyggelige, og veldig like nordmenn på mange måter. De har kanskje ikke like mye penger som oss i Norge, men hvem har det i verden? sier Lars.
Politikk er ikke noe som interesserer Lars noe særlig. Han er i Hviterussland for å gjøre jobben sin – spille ishockey. Fritiden bruker han på å henge med lagkamerater, dra ut og spise eller «skype» til kjente og kjære i Norge.
– Kunne du ha jobbet her om du var motstander av presidenten?
– Det vet jeg ikke. Jeg er her bare for å gjøre jobben min. Jeg er ikke veldig politisk engasjert hverken i Norge eller her, så jeg vet ikke om det hadde vært et problem. Det har ikke vært en problemstilling, sier Lars.

Til Hviterussland for VM

I anledning VM i ishockey i mai, reiste flere nordmenn til Minsk for å få med seg kampene. To av nordmennene vi snakket med oppfattet en ganske annen stemning blant folk enn den Lars beskriver.
Ishockeysupporter Stein Arne Bjørgen reiste til Hviterussland i mai for å se VM. Etter å ha sett to kamper og «surret» litt rundt i Minsk, er inntrykket som står igjen at det mangler folkeliv.
– Alt ser veldig sterilt ut, og fasaden ut mot gatene er ganske slitt. På lørdag kveld, hvor vi hjemmefra er vant med at folk går ut for å spise middag og kose seg sammen med venner, så var det helt blåst for folk, sier Stein Arne.

– De er jo ikke noe glade i å diskutere politikk, og hvisker når de snakker om Lukasjenko.

Andreas Kravik tok også turen til Minsk for å se internasjonal ishockey. Han prøvde forsiktig å stille de lokale innbyggerne noen politiske spørsmål.
– De er jo ikke noe glade i å diskutere politikk, og de hvisker når de snakker om Lukasjenko. Men mange er misfornøyde med det politiske systemet og mulighetene. De sier at det politiske systemet er råttent, med korrupsjon og lite frihet. Jeg trur det er et reelt inntrykk, sier Andreas.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»

---

(Video: Sverre Lilleeng, NRK)

Mat for politiet

Flere ganger i uka deler en gruppe anarkister som kaller seg “Mat ikke bomber” ut en varm rett og litt saft til hjemløse i Minsk. Det gjør de ikke ustraffet. Flere ganger det siste året har medlemmene i gruppen blitt arrestert.
For å finne ut hvordan dette foregår ble jeg med Nasta Lojka (25) fra menneskerettighetsorganisasjonen Våren til to parker. Hun reiser ut sammen med en gruppe frivillige for å observere hvordan politiet går fram under for eksempel demonstrasjoner og matutdelinger.
Hvis de ser at menneskerettighetene blir brutt sender de rapporter til myndighetene og legger resultatet ut på nettet. Målet er at politiet, sikkerhetsstyrkene og KGB skal vite at noen følger med dem og bryr seg om hva de gjør.
– Vi håper på at litt etter litt vil praksisen forbedre seg. Det er det eneste vi kan gjøre, sier Nasta.
Hun er ikke redd for å bli arrestert selv, til tross for at hun satt tre dager i fengsel for å ha tatt bilder under en demonstrasjon i 2008.
– Etter det siste presidentvalget i 2010 hadde jeg en razzia hjemme hos meg, og to ganger skjedde det samme på kontoret vårt.
Også natten etter valget satt Nasta i varetekt i flere timer.
– Alle kan bli forfulgt hos oss i Hviterussland, og det spiller ingen rolle hvilke politiske synspunkter man står for, forteller hun.
Under ishockey-VM som ble arrangert i mai ble ekstra mange i opposisjonen fengslet, ifølge Våren.
– Myndighetene vil være sikre på at det ikke kommer fram noen form for misnøye under verdensmesterskapet. Derfor arresterer de også folk som ikke har vært politisk aktive på flere år.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»

Dokumentarist Sverre Lilleeng

• Sverre.Lilleeng@nrk.no
• Lille_eng

---

Menneskerettigheter og Minsk

Bli med på en kjapp visuell sightseeing rundt omkring i Hviterrusslands hovedstad Minsk. De viktigste “menneskerettighetsattraksjonene” kan du sjekke ut på kartet under:

1. Teddybjørnambassaden
2. Uavhengighetsplassen
3. Fengselet i Valadarskaja-gata
4. Hovedkvarteret til KGB
5. Oktoberplassen
6. Akrestina-fengselet
7. Simon Bolivar-parken

---

Her vokste Europas siste diktator opp

Noen dager før valget i 2006, som Aleksandr Lukasjenko selvfølgelig vant overlegent, besøkte NRK-korrespondent Arne Egil Tønset hjembyen til presidenten. Der var ingen i tvil om at han kom til å beholde makten.
Butikksjef Galina Vavarkova var nabo med presidenten i ungdommen, og hun kunne fortelle at alle i Alexandria hadde tenkt å stemme på han. Hun forsikret også at folk sa hva de mente, og at alle var for Lukasjenko.

Vant overraskende nok også neste valg

Aleksandr Lukasjenko har styrt landet med hard hånd siden 1994. Han har fengslet opposisjonelle og kneblet mediene, samtidig som han har vært rundhåndet med pensjons- og velferdsordninger.Da NRK-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeldt i 2010 møtte presidenten etter at han hadde avgitt sin stemme i en idrettshall i Minsk, var kan krass i sin kritikk av opposisjonen.
– Jeg vil ikke samtale med banditter og de som undergraver dette landet, svarte Lukasjenko da NRK spurte han om vil åpne for en dialog med opposisjonen.

Dokumentarist Sverre Lilleeng

• Sverre.Lilleeng@nrk.no
• Lille_eng

---

Kjære diktator!

President, sidan grensevaktene dine sist veke bestemte seg for å kaste meg ut av landet ditt, så ser det ut til at brev er einaste måten eg kan få tak i deg på. Det er så mykje eg vil spørje deg om, så eg håpar du tar deg tid til å svare.

Ope brev til president Aleksandr Lukasjenko:
For det første lurar eg på kva du er redd for, president. For over alt i Kviterussland har du plassert store mengder politi. På grensestasjonane er det eit nøklehol utan like ein må kome gjennom for å i det heile tatt sleppe inn i landet ditt. Eller endå verre; for å i det heile tatt sleppe ut. For enkelte gonger har du jo brukt landet ditt som eit einaste stort fengsel for journalistar og politikarar som er ueinige med deg. Det kan sjå ut som at du fryktar noko eller nokon så intenst at du gjer alt du kan for å halde kontroll.

► NRK Ytring: Les hele det åpne brevet som KrFU-lederen Emil André Erstad (24) skrev etter at han ble utkastet fra landet.

«Det øydelegg samfunnslimen. Held ikkje det deg vaken om natta, president?»

KILDE:  http://p3.no/dokumentar/diktaturet/#Veientildiktaturet