Russian soldiers from Bryansk wearing the uniform without insignias appeared in Homel. Andrei Tsianiuta, the "Young Front" activist, informed charter97.org. "Yesterday
I saw soldiers while I was walking around the station. I drew attention
to the fact that they were wearing the uniform unlike our soldiers
usually did. They were wearing green winter caps without insignia or
chevrons. I walked up to them to ask who they were and whether it was
Belarusian uniform. I got the answer: "We are Russians". They said they
were from Bryansk. Then I asked about possible military exercises to
take place but they replied: "No, there will be a war, so we have
rotation and trainings", he said.
For official commentary journalist of charter97.org addressed Uladzimir Makarau, the press secretary of the Ministry of Defence. "Several
times I wrote about the fact that all the insinuations of Charter ' 97
were and remain insinuations. As well as the fact that there are no
hungry tankmen in Uruchcha. It will be entertaining if somewhere in
Belarus someone sees a hungry tankman. Secondly, there was no case when
one of the warrant officers cut the cat's head off. Therefore, there
cannot be any "green men" in the Belarusian territory in any case", he stated.
The
Russian military people have recently been called "green men". On March
2, 2014 thousands of unknown people with no insignias, armed with
Russian weapons and equipment, appeared in Crimea. Indirect signatures
showed that that people were the Russian soldiers, but, despite numerous
photo- and video facts, Vladimir Putin and Defence Minister Sergey Shoygu
denied their affiliation to the armed forces of the Russian Federation.
After that it has started to call the Russian military men as "green
men".
i stort VG-intervju: Russland er mer uforutsigbart
Nye
Russland styres av en liten krets rundt Vladimir Putin. Deres linje: Mer
aggressiv, mer uforutsigbar og villige til å gå langt for å beskytte
sine atomvåpen – også i de norske nærområdene.
Det sier generalløytnant Kjell Grandhagen,
sjef for Etterretningstjenesten, i sitt første store intervju om
Russland og Nordområdene.
- Selv under den kalde krigen
så vi et rasjonelt lederskap, som håndterte de store hendelser som
Cuba-krisen, Suez-krisen og invasjonen i Afghanistan på en rasjonell og
forutsigbar måte.
- Russland i dag viser langt mindre grad av rasjonalitet og lang mindre grad av forutsigbarhet, sier Grandhagen til VG.
- Hva skyldes det?
-
Det er veldig vanskelig å forstå for omverdenen. Det kan bare forklares
ved å forstå at Russland både kulturelt, historisk og politisk er helt
annerledes skrudd sammen enn oss. De har en nasjonal stolthet, der det
oppleves at resten av verden over en periode har undertrykket og ydmyket
Russland.
- Hvor farlig er Russland?
-
For å være en trussel, må du ha en evne og en intensjon. Vi ser ingen
tegn til at Russland har noen intensjon om å angripe Norge.
-
Men vi kan ikke utelukke at det vil oppstå en situasjon der Russland
blir involvert i en konflikt et annet sted i verden. Hoveddelen av
Russlands strategiske kjernefysiske kapasiteter er plassert i våre
nærområder. Da kan det hende at de vil se et behov for å sikre
atomvåpnene på en slik måte at det også berører norsk territorium, sier
Grandhagen – uten at han vil utdype det nærmere.
- På
generelt grunnlag har Russland vært interesserte i stabilitet og lav
spenning i Nordområdene. Det er blant annet fordi de er opptatt av å
utnytte områdene kommersielt, legger han til.
-
Vi ser en utvikling i hvordan Russland ser på det de kaller «det nære
utland», der de selv mener de har en del privilegier. Vi har sett hva de
var villige til å gjøre i Ukraina, til tross for konsekvensene som sanksjoner og internasjonal isolasjon. Det er en utvikling vi ikke hadde forutsett for et år siden.
-
Dagens russiske hær er mindre i volum enn før. Men den er langt mer
profesjonell, og krisen i Ukraina viser hvordan de svært raskt kunne
flytte store styrker til grenseområdene. Det er noe vi har merket oss.
- Trekker i alle Ukraina-trådene
- Hvor stor rolle spiller Russland i Ukraina-konflikten?
-
Vi har også merket oss måten de opererer på. Det er mer komplekst, med
etterretningspersonell, paramilitære enheter, spesialstyrker,
informasjonsoperasjoner og andre ukonvensjonelle kapasiteter.
-
Disse er satt sammen for å skape et bilde av at Russland er lite
involvert. Men i realiteten er det Russland som trekker i alle trådene i
Øst-Ukraina, sier Grandhagen.
- Og det er Putin som styrer?
- Det er ingen tvil. Det er Putin som bestemmer.
Putins nærmeste
-
Regjeringen i Russland er marginalisert og den reelle makten er flyttet
til Putins nærmeste i presideadministrasjonen. Landet styres i
realiteten av en liten krets rundt Putin. Det er en krets der de fleste
har samme bakgrunn som ham selv. Tidligere var det et innslag av
liberale i lederskapet. Nå består den av konservative. - Hvor viktig er Norge for Putin?
- Jeg tror ikke Norge er veldig høyt oppe på Putins agenda. Han er mer opptatt av forholdet til USA, NATO, EU og Kina.
-
Men Russland har et veldig stort fokus på Nordområdene. De er kritisk
avhengige av å finne måter som kan sikre utvinningen av ressursene, og
få både gass og olje transportert ut til markedene.
- Samtidig
er Kolahalvøya utrolig viktig. Det er her Russland har hoveddelen av
sine kjernefysiske våpen som skal brukes i en eventuell konflikt med
USA. Vår vurdering er at Kola vil være den viktigste strategiske basen
for Russlands atomvåpen også i fremtiden. Artikkelen fortsetter under bildet -
Russland har varslet at de vil bruke 4000 milliarder kroner på å ruste
opp forsvaret frem mot 2020. Med fallende oljepris og sanksjoner som
begynner å få effekt, står Russland overfor store økonomiske utfordringer. Hvordan påvirker det den militære opprustingen?
-
Så langt er de i rute etter planen de har lagt opp. Vi ser en betydelig
fornyelse på flere områder. De er i ferd med å få på plass en helt ny
klasse av ubåter. De er topp moderne med helt nye interkontinentale
missiler.
Russisk opprustning
Ifølge E-tjenesten, består den russiske oppgraderingen i de norske nærområdene hovedsakelig av: **Nye ubåter – både for atomvåpen og angrep. **Nye overflatefartøyer
- og kraftig oppgradering av eldre fartøyer. Blant de nye fartøyene er
det nye spionskipet «Yury Ivanov» og nye patruljeskip til grensevakten. **Flere soldater
-
De tilfører en ekstra brigade i det som kan kalles vårt nærområde. Det
er styrker som kan brukes til flere formål, sier Grandhagen. **Nytt luftvern. **Nye atomraketter. **Fornyelse av flyflåten og våpensystemene på flyene. SE BILDENE: Her flyr Russlands nye jagerbomber langs norskekysten
-
Vi ser at nye typer kampfly blir introdusert i våre områder.
Bombeflyene er stort sett de samme, men de har fått nye våpen og nye
våpensystemer. Det gir dem helt nye kapasiteter, som ikke kan
sammenlignes med det de hadde før, sier Grandhagen.
Mangedoblet Nordpolen-aktivitet
Mens russiske fly langs norskekysten får mye oppmerksomhet, er det en annen utvikling de færreste har fått med seg:
En mangedobling av den russiske aktiviteten ved Nordpolen.
-
I en konflikt vil de russiske bombeflyene i utgangspunktet bare ha én
funksjon: Fly mot polområdene og levere kryssermissiler derfra mot USA. -
Når de flyr langs norskekysten, er det fordi dette er det naturlige
stedet for dem å trene. I tillegg handler det om å vise styrke og sende
et signal til europeiske ledere. Hadde de bare flydd mot Nordpolen, var
det ingen som hadde brydd seg, sier Grandhagen.
- Det er en
betydelig økning i den russiske aktiviteten i Østersjøen. I våre
nærområder er det ingen dramatisk økning i aktiviteten hverken til havs
eller i luften. Men øvelsene blir mer komplekse, med flere typer fly og
fartøyer som øver sammen i langt mer avanserte øvingsmønstre enn før. - Men NATO er bekymret for økt aktivitet?
-
Det er en langt større aktivitet. Og de viser at de er i stand til å
gjøre flere ting samtidig. Parallelt med langt høyere øvingsaktivitet,
har de drevet operasjonen i Ukraina, de har deployert marinestyrker i
Det indiske hav og Middelhavet, og økt de strategiske flygningene flere
steder i Europa, sier han.
I dag døpes e-tjenestens nye stolthet, det splitter nye spionfartøyet «Marjata», ved Langsten-verftet i Tomrefjorden. STOR VG-OVERSIKT:Slik blir Norges nye spionskip
Fra 2016 skal det operere fast i Barentshavet, der overvåkingsfartøy med samme navn har seilt fast siden 1960-tallet.
- Hvordan vil nye «Marjata» styrke den norske etterretningsvirksomheten i Nordområdene?
-
Fartøyet har betydelig bedre sensorkapasitet enn forgjengeren, det er
større og det er langt raskere. Samlet vil dette gi oss langt bedre
helhetsoversikt enn før.
- Oppgaven er å systematisk
kartlegge all militær og en del sivil aktivitet i norske nærområder. Når
vi har et så komplett bilde, klarer vi å se hva som er normal
aktivitet. Da vil det også bli enklere å se avvik fra normalen. Det
dette vi skal oppdage, og det er derfor vi er der, sier Grandhagen til
VG.
Artikkelen fortsetter under bildet
- Russiske militære har tidligere gått ut, blant annet i Vi Menn, og fortalt at de er så lei av «Marjata» at de har skutt varselskudd mot fartøyet. Stemmer det?
-
Det har ikke skjedd noe slik i min tid. Forholdet til russerne i
nordområdene består av gjensidig respekt og forståelse for hverandres
roller. Når vi driver vår aktivitet, får vi rett som det er besøk av
russiske overvåkningsfartøy. Overfor oss driver de ingen provoserende
eller bøllete adferd, sier Grandhagen.
Overfor VG avviser
han kategorisk at personell fra CIA eller andre utenlandske
etterretningsorganisasjoner skal operere ut fra det nye norske
spionskipet.
- Dette er et norsk fartøy med utelukkende norsk personell, sier Grandhagen.
- Vi vet om nye «Marjata». På hvilke andre måter vil e-tjenesten fornye seg de neste årene?
-
Det eneste jeg kan si om det, er at vi fornyer og oppgraderer alle
kapasiteter kontinuerlig, og tilpasser dem det bildet vi ser rundt oss.
Nordområdene stadig viktigere
-
For oss i Etterretningstjenesten har Nordområdene vært vårt viktigste
satsingsområde siden vi ble opprettet. Slik situasjonen med Russland er
nå, vil ikke Nordområdene få mindre betydning i tiden fremover. - Hva slags Russland kan verden forvente seg i tiden fremover?
-
I dag ser vi et annerledes Russland. Det er et Russland der ledelsen
går lenger overfor både befolkningen og omverdenen. Et Russland som
viser at de er villige til å bruke militær makt når deres interesser
settes på spill. Det er et land ledelsen vedtatt at Russland skal være
en stormakt – og en supermakt i kjernefysisk sammenheng, sier
Grandhagen.
En ny våpenhvile vil tre i kraft i Øst-Ukraina 9. desember, opplyser president Petro Porosjenko.
Våpenhvilen
er en del av våpenhvileavtalen som ukrainske myndigheter og prorussiske
separatister inngikk 5. september, ifølge Porosjenko.
En
kilde ved Porosjenkos kontor opplyser at kunngjøringen, som torsdag ble
lagt ut på presidentens hjemmeside, innebærer at ukrainske styrker skal
begynne å trekke tilbake tyngre våpen fra frontlinjen i Øst-Ukraina
dagen etter, altså 10. desember. Betingelsen er at separatistene
overholder våpenhvilen.
Kort tid etter at Porosjenkos kunngjøring kom, bekreftet separatistene at de stiller seg bak våpenhvilen.
Våpenhvilen som ble inngått i Minsk 5. september, har blitt brutt nesten daglig.
Tirsdag
denne uken ble det opplyst at to lokale våpenhviler var inngått i
Luhansk og rundt flyplassen i Donetsk. Men allerede onsdag var det nye
kamper mellom ukrainske styrker og prorussiske opprørere i Donetsk.
Over 4.300 mennesker er blitt drept i kampene mellom separatistene og ukrainske sikkerhetsstyrker i Øst-Ukraina.
Harde utfall fra Putin
President
Vladimir Putin sier at utviklingen i Ukraina viser at Russland har
valgt riktig kurs, samtidig som han anklager vestlige land for å ha
håndtert krisen med «ren kynisme».
I
sin årlige tale om rikets tilstand kom Putin torsdag med harde utfall
mot vestlige land. Blant annet anklaget han Vesten for å bruke
sanksjoner til å undergrave Russland.
–
Hver gang noen mener at Russland er blitt for sterkt og for
selvstendig, brukes disse verktøyene med det samme, framholdt Putin fra
talerstolen i Statsdumaen torsdag.
Han kalte utviklingen sørøst i Ukraina en tragedie og framholdt at Russland aksepterer nabolandet som et «broderland».
–
Det er godt kjent at Russland ikke bare støttet Ukrainas, men også
andre tidligere Sovjetrepublikkers ambisjoner om å bli uavhengige
stater, framholdt han.
Men
presidenten fastslo også at Krim-halvøya har en helt spesiell betydning
for Russland, og at den russiske annekteringen tidligere i år var helt i
tråd med folkeretten.
– Krim er like hellig for Russland som Tempelhøyden i Jerusalem er for jøder, fastslo han.
Famous American rapper, songwriter and actor Snoop Dogg has used
Belarusian folk ornaments to adorn a collection of clothes and other
items available in his online shop.
The collection, named SNOOP LOVES BELARUS, includes T-shirts,
backpacks, and cases for phones and tablets. The design was worked out
by Boorj, an artist from the HoodGraff street-art team from Vitsebsk,
Belarus.
Boorj, who now works in St. Petersburg, Russia, told RFE/RL's Belarus
Service that Snoop Dogg got in touch with him via the Internet by the
end of 2013.
“Snoop loves various ornaments and patterns. He was very surprised
that Belarus has such an unusual ornament. And he told us – let's do it.
So we dashed off,” says Boorj.
NATO has intercepted over 100 Russian planes in the airspace of the Alliance members.
The statement was made by NATO Secretary General Jens Stoltenberg in Brussels at a joint briefing with EU High Representative for Foreign Affairs and Security Policy Federica Mogherini, UNIAN reports. “I
don't want to speculate too much over [Russia's] intentions or
purposes. We are reacting in an appropriate way. We are continuing our
reassurance measures,” Stoltenberg said.
He confirms the
information that Russia increased its activity both in the airspace and
along the border with Ukraine. The NATO Secretary General noted Russia
was showing its strength by increasing military flights. “We are doing what we are supposed to do,” he stressed.
According
to him, the number of intercepted Russian planes was over 100 this
year, which is about three times as much as the total number of
intercepts the whole of last year.
Ukrainas president Petro Porosjenko ga onsdag
ordre om at det skal sendes forsterkninger til byene øst i landet.
Samme dag kunne det høres artillerieksplosjoner rundt flyplassen i
Donetsk, der ukrainske soldater i ukevis har holdt stand mot
separatister som forsøker å ta kontroll over flyplassen. Svart røyk steg
også opp fra den regjeringskontrollerte landsbyen Peski, som ligger
like ved flyplassen.
Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk sier at det er uaktuelt å bevilge penger til de østlige regionene så lenge opprørerne har kontroll.
–
Så lenge Donetsk og Luhansk er kontrollert av terrorister, vil ingen
utgifter i området bli finansiert over statsbudsjettet, sa Jatsenjuk
under et regjeringsmøte onsdag. Regjeringen vil fortsatt levere gass og
elektrisitet for å spare «vanlige folk», ifølge statsministeren.
Skjør avtale
De siste to månedene har det vært utallige brudd på våpenhvilen, som ble inngått i Minsk 5. september.
Etter at de russiskvennlige separatistene i Donbass-regionen trosset
protestene fra Kiev og holdt egne valg på nye ledere søndag, ser
situasjonen enda mørkere ut.
Valget befester skillet mellom de to selverklærte, prorussiske republikkene i øst og resten av Ukraina. Både EU og USA mener valget bidrar til å undergrave fredsprosessen, mens russerne sier de respekterer valgresultatet.
I Minsk-avtalen var det enighet om tiltak som skulle gi områdene selvstyre, ikke selvstendighet.
Valget
kan føre til at EU gir separatistlederne i Ukraina innreiseforbud,
opplyste den utenrikspolitiske rådgiveren til Tysklands statsminister
Angela Merkel onsdag. – Dette er folk som burde være på listen over dem som ikke får visum, sier Christoph Heusgen
Fra før av er en rekke høytstående russere ført opp på listen.
Truer flere byer
Separatistene har truet med å utvide sitt territorium,
spesielt mot byen Mariupol ved Svartehavet. Det har fått Porosjenko til
å gi militæret ordre om å sende forsterkninger østover, for å kunne stå
imot «en mulig offensiv i retning Mariupol, Berjansk, Kharkiv og
Nord-Luhansk».
– Ukraina vil fortsatt gi sterk støtte til
fredsplanen. Men den ukrainske staten er nødt til å hindre spredningen
av denne kreftsvulsten, sier Porosjenko.
Opphevet selvstyre
Separatistene
anklager på sin side regjeringen i Kiev for å ha brutt fredsavtalen ved
å oppheve en lov som ga de østlige regionene begrenset selvstyre.
–
Kievs oppheving av den særskilte statusen for Donbass er til stor skade
for fredsprosessen, sier separatistlederne i en felles uttalelse. De
føyer til at de er villige til å reforhandle avtalen.
Porosjenko
har varslet en ny lov som vil gjøre Donbass-regionen til en «særskilt
økonomisk sone». Ettersom han anser søndagens valg som ugyldig,
fastholder han at det skal holdes et nytt og legitimt valg i regionen,
administrert av den ukrainske regjeringen, men et slikt valg er neppe
gjennomførbart med det første.
Dette er en av de eldste folketradisjoner, som har mer enn
tusen års historie og stor verdi for hviterussere og ukrainere. På Dziady
hedrer vi minnet om avdøde forfedre. Minnestundene begynte på lørdag.
"Hvisman husker sine røtter, er man sterkere til tider".
Det kan sammenlignes
med et tre: Desto dypere røttene er, desto mer næring får treet. Desto dypere røtter i familien, desto sterkere er familien.
However, the black list has been shortened.
The Council of the European Union has extended sanctions against
Belarus for 1 year. The decision on it has been adopted on October 30,
the press-service of the Council of the European Union informs.
This decision has been adopted as “not
all political prisoners have been released and rehabilitated, and the
situation with respect to human rights, rule of law and democratic
principles has not been improved considerably,” the message reads.
The
EU has also updated the list of individual persons and legal entities,
touched by the sanctions. Thus, the Council has passed a decision that
there are no grounds any more for 24 individuals and 7 legal entities to
be affected by the sanctions. “This decision does not reflect
any changes in the EU policy towards Belarus, explained in the decisions
of the European Council as of October 15, 2012: the EU continues its
policy of critical interaction with Belarus, aimed at assistance to
human rights respect, rule of law and democratic principles in Belarus,” the report reads.
After
the black list was corrected, 219 Belarusian officials, including
Lukashenka, and 25 companies remain under visa and economic sanctions of
the EU. The sanctions have been imposed against “purses” of the
dictator – Yury Chyzh, Uladzimir Peftsieu (Vladmimr Peftiev) and Anatoly Tsernauski
(Anatoly Ternavsky), and their firms. The restrictive measures against
Belarusian authorities are used because of systematic violations of
human rights by him, and crackdown on opposition and civil society.
Russian
President Vladimir Putin’s aggression in Ukraine has raised fears that
the Baltic states — all three of which are NATO members — could be next.
Lithuanian President Dalia Grybauskaite warned of the danger when she
spoke this week with The Post’s Lally Weymouth. Excerpts: Q. Do you approve of President Obama’s bombing of Syria?
A.
Yes, [he showed] some leadership. Lack of leadership today in the world
— in Europe and the United States — is one reason these terrorists are
growing so fast. Do you feel the lack of leadership in your part of the world?
Yes.
Lack of leadership has allowed terrorist groups such as ISIS [the
Islamic State] to grow, and on the question of Ukraine, it has allowed
Russia to become a state with terrorist elements. How do you see the situation in Ukraine?
The
situation is still deteriorating. Russian troops are still on the
territory of Ukraine. That means that Europe and the world are allowing
Russia to be a country which is not only threatening its neighbors but
is also organizing a war against its neighbors. It is the same
international terrorism as we have in Iraq and Syria.
In Ukraine,
it is a real war. The European Union and most of the leaders in the
world are trying to talk about it as if it is not war but some kind of
support of terrorist elements. We saw Crimea. In the very beginning, it
was green men, and it became Russian military. Now it is the same in
eastern Ukraine. And I’m sure that it is not the last territory where
Putin is going to demonstrate his powers. Where do you think he is going now?
If
we will be too soft with our sanctions or adapt sanctions but not
implement them, I think he will go further trying to unite east Ukraine
with south Ukraine and Crimea. He recently said that in two days he is capable to reach Warsaw, the Baltic states and Bucharest. So that is an open threat to his neighbors. Might he go to Transnistria?
If
we will allow him to go, he will go anywhere. The problem is that
Putin’s Russia today is ready and willing to go to war. Europe and the
West are not ready and not willing to go to war. There is no leadership
in Europe or in the world able to stop Putin. Afterwards, we will be
surprised that new territories are taken, that new countries are
partitioned, and it will be a lot more costly and too late maybe to
solve it. Are you worried he will next attack the Baltics?
If he will not be stopped in Ukraine, he will go further. So Article 5 and NATO are not enough?
No.
Everybody declares that NATO’s Article 5 will take place. But it will
not stop Putin from his plans if he does not see real actions from the
European and world leaders. They are only talking. We need to stop him
in Ukraine. And until now, that is not understood. That is why I am
saying that in Europe today, leadership is taken by Putin, not by the
West. Is Putin’s aim to split Europe?
The danger of Russia’s behavior today is not smaller than what we have with ISIS [the Islamic State] in Iraq and Syria. So you think both ISIS and Russia are terrorists?
Yes. I think that Russia is terrorizing its neighbors and using terrorist methods. But the world is more concerned with ISIS.
Of
course. It is the primary goal. Unfortunately, this is a perfect
position for Putin to do what he wants. In reality, these so-called
peace negotiations in Minsk were done under the ultimatum of Putin.
Western countries and the European Union gave into his conditions,
meaning practically the partitioning of Ukraine. The U.S. sent Ukraine MREs [meals ready to eat] and they were delivered in German trucks so as not to offend Putin.
Why
are we so busy trying not to offend Putin, who is today sending his
troops to kill and occupy Ukrainian territory? Why are we not sensitive
about what Ukrainians are feeling? Sooner or later we will call him a
terrorist and a criminal . . . Does the situation remind you of the Sudetenland?
The situation before the Second World War? Yes, of course. We with open eyes are allowing the partition of Ukraine. Do you feel you have enough protection after the Wales summit?
After
Wales, NATO is revived, not sleeping any more. We have something to
improve our security. We need to invest more. But how much time do we
have? So the sanctions are not hurting Putin?
They are not sufficient. But if he will go further, maybe countries will apply more serious sanctions. The head of Ukrainian intelligence told a U.S. official that they had to agree to the cease-fire.
Yes.
The Europeans and other countries asked [Ukrainian President Petro]
Poroshenko to agree to conditions that were unacceptable because [they
amounted to a partition] of Ukrainian territory. So Russia got Crimea and now eastern Ukraine?
With the applause of European and other leaders in the world because they didn’t help Ukraine at all. You worry about your own country.
All neighboring countries to Russia are under threat now. He is threatening them and joking that they are not real states. Will the result be a war?
We
can avoid a war. If both sides are ready to go to war, there will never
be a war. If Russia is willing to go to war and the West avoids it,
Russia will go as far as it will. . . . The U.S. appears to be more interested in making a nuclear deal with Iran.
That
is a problem. If we see that for some reason we are selling out
independent countries, what moral values are we fighting for? You think that is true?
When
I see how the process is going, it is very much possible. The
conditions of the cease-fire were done on Russia’s proposal. The West is
not militarily supporting Ukraine. Russia is allowed to do whatever it
wants on Ukraine’s territory. It is a shame on all the Western leaders
to allow an aggressor to do what he wants with a sovereign country in
the 21st century.
I am happy Obama finally showed leadership on
Iraq and Syria. I hope this will allow him to show leadership on
Ukraine. Leadership comes with learning. You are not born a leader but
you can become a leader. That leaves Lithuania in a difficult position.
We
were occupied for 50 years, and we know how to deal with this neighbor.
What is surprising is that countries far away that have never been
touched by aggressive Russian policy are afraid of dealing with Russia.
Only
countries with a border, Baltic states and Poland, are vocal. It is our
one tool to fight Russia: to be vocal and courageous and to shame
leaders of the West for not taking the responsibility for protecting
freedom, sovereignty and democracy in Europe.
Bare noen timers flytur fra Oslo, fortsatt innenfor Europa, ligger et land hvor unge blir kastet i fengsel for småting.De får ikke klappe i hendene på gata og ikke gi mat til hjemløse.
Men
kristne hviterussere i Ung Front tar risikoen på å kjempe mot et
diktatorisk regime. Og de får hjelp fra norske, kristne
ungdomspolitikere. Emil André Erstad (23) er leder i KrFU og bor i
kjelleren til Knut Arild Hareide.
Mens han drikker Mozell på Stortinget for å feire at den norske
grunnloven er kommet på nynorsk, går høygravide Nastassia (24) og
bekymrer seg for om mannen hennes får nok mat i fengselet han sitter i.Det er stor forskjell på Oslo og Minsk.
Bli med Emil på veien til landet som han vil redde: Hviterussland – Europas siste diktatur.
– Vi visste at de ville arrestere folk når det nærmet seg Hockey-VM, men ikke at de ville starte så tidlig.
Nastassia (24)
Grensevaktene
står rundt Emil og Line. De to KrFU-politikerne har allerede gitt dem
passene sine. Nå blir de avhørt om hvorfor de vil inn i Hviterussland.
En av vaktene leder utspørringen på gebrokkent engelsk.
– Hvem skal møte dere i Minsk?
–
Ehh, vi er kjærester, lyver Emil. Vi skal inn og se ishockeykampen
mellom Tyskland og Kasakhstan, og så reiser vi hjem igjen, fortsetter
han.
Emil og Line viser fram utskriften av hockeybillettene sine.
Nå håper de bare at mannen i uniform ikke skal be dem om
utreisebillettten også. For da vil han med en gang forstå at de ikke er
hockeyfans. Flyet hjem går nemlig bare en time etter at kampen starter.
Det
skulle egentlig gå greit dette her. Emil André Erstad og Line Nordhaug
hadde planlagt å bruke VM i ishockey som unnskyldning for endelig å få
møte vennene sine i den hviterussiske opposisjonen, de som kjemper mot
mannen som er kjent som Europas siste diktator.
– Jeg vil se
hvordan det ser ut på bakken i et autoritært regime som Hviterussland.
Det er noe jeg har studert og skrevet mye om, men jeg har ikke vært et
sånt land før, sier Emil.
Prøvd å komme inn før
Han
kikker opp fra sofaen i kjellerleiligheten i Oslo. Her bor han sammen
med kona og det lille barnet deres. Baggen er ferdig pakket, og alt er
klart til å reise med fly til Litauen og tog videre inn over grensa til
Minsk.
Emil har forsøkt å komme seg inn i Hviterussland en gang
før. I 2012 ble han stoppet på flyplassen, avhørt og sendt hjem med et
stempel i passet om at han var uønsket i landet. Men med nytt pass, og
på grunn av visumfriheten under VM tror han det er større sjanse for å
komme inn denne gangen.
– Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal forvente.
Line på sin side er veldig usikker på hva som kommer til å skje.
–
Jeg har en følelse av at jeg slipper inn uansett, men at Emil får
problemer. Kanskje det er en 50/50 mulighet for å slippe inn.
Emil
har nettopp kommet hjem fra en lang dag på Stortinget. Det er der han
jobber. To dager før avreise brukte han dagen til å feire at den norske
grunnloven var kommet på nynorsk.
– Det er en følelse av galskap.
Det er enorm avgrunn mellom det jeg opplever og det hviterussiske
politikere går gjennom. At de sitter i fengsel mens vi drikker Mozell
fordi vi feirer grunnloven, det er så absurd.
– Er ikke du nervøs?
På jernbanestasjonen i Vilnius i Litauen vil Emil og Line innom en matbutikk før de setter seg på toget.
–
Ting kan jo skje, sier Line mens hun tar tak i to poser med potetgull.
Emil har to flasker vann, en cola og en klase med bananer under armen.
Ingen av dem har planer om å gå sultne hvis de ikke kommer seg helt fram
til Minsk.
Det tar ikke mer enn en time fra toget tøffer ut fra
stasjonen i Litauen før det stopper opp inne i Hviterussland. Ei gruppe
vakter kommer på. Med et strengt blikk sjekker de passene og dokumentene
til alle ombord. Flere viser fram hockeybillettene sine i stedet for
visumet som vanligvis må til for å komme inn. Alt blir sjekket opp mot
datamaskinene som vaktene bærer med seg.
Etter å ha studert passet
til Emil, tar de det med seg. Forvirret blir han og Line sittende og
vente. En gruppe av vakter setter seg ned i noen tomme seter tre-fire
rader foran dem.
– Det kan jo tenkes at de har koblet noe, sier Emil litt bekymret til Line.
Så
kommer nye vakter nærmest løpende nedover midtgangen. Bak dem halser en
smårund kvinne fra tollvesenet. Emil får beskjed om å åpne bagasjen
sin.
– Vil dere se kofferten min, spør Line.
Vaktene rister på hodet. Ransakingen gjør ikke at de kommer noe lenger. Tollkvinnen forsvinner med de andre.
– Er ikke du nervøs? Seriøst, de løp jo, sier Line.
Hun forsvinner en liten tur på toalettet.
– Jeg sjekka meg i speilet. Jeg har jo ikke noe sminke igjen i fjeset.
–
De må jo ha skjønt hvem vi er. Hvis du googler meg nå, så finner de
sikkert et blogginnlegg jeg skrev om dette for noen måneder siden, om
Lukasjenko, sier Emil.
Line griper tak i han og kikker opp på en av vaktene i nærheten. Emil blir skamfull.
– Sorry, det var uforsiktig. Det er nesten litt sånn som i Harry Potter – med et navn du ikke sier høyt.
– Er ikke du nervøs?
Vakten kommer tilbake.
– Hvor kjøpte dere hockeybillettene, spør han.
– Vi skaffet dem på nettet, sier Emil.
– Vent her i noen minutter, svarer vakten.
Står på en liste
Han kommer fort tilbake.
– Hit med bagasjen. Du skal ut!
Vaktene peker på Emil. Men Line og Emil har avtalt på forhånd at de ikke skal skille lag om dette skjer.
– Ja, hun kan bli med hvis hun vil, fortsetter vakten. Døren til togvognen går opp.
– Kom igjen!
Ute på perrongen glir dørene igjen. Lokføreren får beskjed om at toget mot Minsk kan fortsette, men med to passasjerer mindre.
Emil prøver å spørre vakten hvorfor han ble kastet ut denne gangen.
– Det er en grunn, men vi vet ikke helt.
– Står jeg på en liste, spør Emil.
– Ja, du står på en liste, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor.
Emil
og Line blir raskt plassert på et tog tilbake til Litauen. Ved siden av
dem sitter det vakter som skal sørge for at de ikke kommer seg av før
de er helt ute av Hviterussland.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet» Les også:KrFU-leder kastet ut av Hviterussland
DokumentaristSverre Lilleeng
Hviterussland og diktatoren
Aleksandr
Lukasjenko er litt av en fyr. Den brutale presidenten i Hviterussland
påstår han har knust fiskerekorden til Vladimir Putin. Han startet
karrieren som sjef for et av kollektivbrukene mens landet var en del av
Sovjetunionen. Etter at han gikk fra korrupsjonsjeger til president har
han bygd opp et enormt sikkerhetsapparat som overvåker folk og sikrer
makten hans. Et av de siste politiske utspillene hans var at det er
viktig at Hviterussland klarer å lage moderne sko selv.
• Hviterussland er en republikk øst i Europa med nærmere 10 millioner innbyggere.
• Hovedstad er Minsk.
• Var en sovjetisk republikk fra 1919 til 1991.
• Styrt av Aleksandr Lukasjenko siden 1994.
• Lukasjenko og hans regime har i en årrekke blitt skarpt kritisert av opposisjonen og Vesten for sitt autoritære styre.
•
Siden Lukasjenko kom til makten i 1994 har ikke ett eneste valg oppfylt
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas krav til frie og
rettferdige valg.
• Etter presidentvalget i desember 2010 brukte
regimet rå makt for å slå ned en større opposisjonell demonstrasjon i
hovedstaden Minsk. Flere hundre mennesker ble fengslet, blant dem flere
presidentkandidater og kjente journalister. Flere av disse ble tiltalt
og dømt.
• Etter dette valget innførte EU og USA sanksjoner mot landets ledere. (Kilde: NTB)
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»
DokumentaristSverre Lilleeng
De unge som skal forandre landet
I
Hviterussland kan man bli fengslet for demonstrere fredelig på gaten.
Nastassia (24) og ektemannen Zmitser kjenner innsiden av fengselet litt
for godt. De har til og med giftet seg der inne.
– Den unge generasjonen er alltid motoren. Vi må gjøre jobben vår så vil noe skje.
Nastassia
er gravid i åttende måned, magen er stor under den svarte kjolen. Rolig
fyller hun plastflasker med te, legger noen klær og matvarer ned i en
plastpose. Hun er alene i leiligheten i Minsk. Zmitser, mannen hennes,
sitter i fengsel. For småting, i følge Nastassia.
– De arresterte
ham på vei hjem fra jobb. Vi visste at de ville arrestere folk når det
nærmet seg hockey-VM, men ikke at de ville starte så tidlig.
Nastassia
skal besøke Zmitser i fengselet. Maten hun pakker med seg er til ham.
Det er bare tre måltider i fengslet, og det kan gå så mange som åtte
timer mellom.
– Det er ikke så mange typer matvarer det er lov å
ta med, så man må være kreativ for å ta med noe nytt hver gang. Også må
det være ting som holder seg, de har ikke kjøleskap. Søtsaker, spekemat,
jus, salo (grisefett). Han har bedt meg ta med te. Teen i fengselet er
så dårlig at han må vanne den litt ut med denne.
Hun
legger plastflaskene ned i posen, gjør seg klar. Hun har pyntet seg for
å treffe Zmitser. For to år siden giftet de seg i fengslet, nå venter
de barn. Zmitser er en kjent opposisjonell i Hviterussland. Han og
Nastassia har begge vært aktive i gruppa Ung Front, som kjemper for
demokrati og hviterussisk kultur. Men nå som Nastassia skal føde om en
måned, tør hun ikke være aktiv lenger. Men urolig og stresset er hun
ikke.
– Jeg er ikke bekymra. Jeg interesserer dem ikke nå når jeg
er gravid. Men dette er hviterussisk virkelighet. Hvis de vil arrestere
noen, så gjør de det. Vi lever i et land med sovjetisk fortid, og det
merker vi godt.
For Zmitser og Nastassia er det ingen mulighet å
ikke engasjere seg. Selv om Zmitser muligens må inn og ut av fengsel
også i framtiden. For demokratiet kommer ikke av seg selv. Og den
hviterussiske kulturen og språket deres står under sterkt press for å
bli erstattet av russisk.
– Enten så reagerer du som en dissident
eller som en feiging. Kanskje vi er så aktive fordi vi har sett så mye.
Det er alltid en passiv majoritet. Men historien blir forandra av
minoriteten. Så hvis jeg møter andre så kan jeg kanskje påvirke dem, men
det er selvfølgelig folk som ikke kan bli påvirka. De finnes også i
andre land, det er likt overalt.
Nastassia
låser seg ut av leiligheten, rasler med plastposene i trappen. Zmitser
er fengslet i 25 dager, på en såkalt administrativ straff. En straff man
kan få for å banne på gata, delta i en fredelig demonstrasjon og klappe
i hendene i offentlighet. Etter alt å dømme kommer han ut til hun skal
føde.
– Vi skal få mange barn. Og vi skal oppdra dem etter hviterussiske og kristne verdier. Til å tro på demokrati.
Hun håper på at flere vil gjøre det. At ting vil endre seg
–
Jeg vet ikke når forandringa kommer, jeg tror bare gud vet det. Men vi
ser at forandringa har kommet til Ukraina. Tidligere trodde ingen at
Sovjetunionen ville kollapse, men den gjorde det. Vi må bare gjøre
jobben vår! De passive, som hjelper systemet til å eksistere, som
skriver falske vitnemål i domstolene; de må ta et steg tilbake, så kan
forandringa skje. Kanskje vi fortjener det systemet vi har, fordi det må
forandres fra innsida. Jeg er optimist.
Taxien som skal ta henne til fengselet kommer opp foran huset og hun setter seg smilende inn i passasjersetet.
Ishockey på godt og vondt
Det
norske ishockeylandslagets målvakt, Lars Haugen, har spilt for Dinamo
Minsk i to år. Han har en helt annen oppfatning av Hviterussland nå, enn
han hadde før han flyttet dit. At landet betegnes av mange som et
korrupt diktatur, merker han lite til.
Sendt til gruveby
Lars
Haugen startet sin ishockeykarrière som 19-åring i 2006. Han begynte i
Sparta Warriors, før han gikk videre til Lørenskog IK og Manglerud Star.
I 2011 ble han tatt ut til landslaget, og ble oppdaget internasjonalt
etter VM i Slovakia. Dette førte til en kontrakt med sitt nåværende lag
HK Dinamo Minsk.
– Det var mange tøffe stunder hvor jeg måtte gå langt inn i meg selv for å finne gleden i å spille.
Men
først ble han sendt til B-laget HC Sjakhtar Soligorsk. Han spilte ikke
lenger enn seks måneder på landsbygdlaget, men det var prøvelse nok,
sier Lars.
– Det første året var ganske tøft. Plutselig ble jeg
sendt ut på landsbygda i en gruveby i et halvt år. Det var mange tøffe
stunder, hvor jeg måtte gå langt inn i meg selv for å finne gleden i å
spille.
Språket var også en utfordring i begynnelsen av tiden i
Hviterussland. Det gikk i russisk blant lagkameratene, fordi engelsk er
svært lite utbredt blant hviterussere.
– Innkjøringsperioden var
hard fordi jeg ikke skjønte noen ting. Jeg måtte pugge alfabetet for å
kunne lese meg fram til ting og tang. Men jeg har blitt mer tykkhudet og
mye sterkere. Erfaringen hjelper meg hvis det går litt dårlig en kamp,
sier Lars.
Savner familieliv
Nå som han har lært mye av språket og endelig kan forstå lagkameratene, trives Lars veldig godt.
– Når apparatet er så mye større blir det både mer alvorlig og mer morsomt.
–
Å spille ishockey for Dinamo Minsk, med 15000 publikummere på hver
kamp, er noe helt annet enn å spille for Manglerud Star med et par
hundre tilskuere. Når apparatet er så mye større blir det både mer
alvorlig og mer morsomt. Det betyr litt mer, rett og slett.
Men
selv om Lars trives i laget nå, er han slett ikke sikker på om han
ønsker å bli værende etter kontrakten løper ut, om et års tid.
–
Når den tid kommer har jeg bodd her i tre år, uten samboer og uten å ha
sett familien så mye. Hvis jeg skal bo her lenger så må jeg nok bytte
litt om på familiesituasjonen. Jeg savner de hjemme, så da måtte
eventuelt noen ha flytta til meg.
– De har det veldig bra
Han
har altså bodd i Hviterussland i to år. Problemene mange av innbyggerne
melder, som korrupsjon og maktmisbruk, har tilsynelatende ikke skapt
problemer for ham. – Hviterussland har blitt omtalt som et diktatur. Hvordan forholder du deg til det?
–
Det var veldig mye negativitet rundt landet og presidenten. Jeg merker
vel egentlig ikke så mye til det. De har kanskje litt mer byråkrati, og
hvis du skal spørre om en ting så må det gå oppover i systemet. Men jeg
har ikke hatt noen problemer, eller ubehageligheter, forteller Lars.
– Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet jeg hadde selv da jeg flyttet hit.
Selv
om ishockeyspilleren ikke har noe dypt innblikk i hverdagslivet til
hviterusserne, sier han at inntrykket han har nå, er at de har det
veldig bra.
– Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet jeg
hadde selv da jeg flyttet hit. Inntrykket mitt av folk er at de er
veldig hyggelige, og veldig like nordmenn på mange måter. De har kanskje
ikke like mye penger som oss i Norge, men hvem har det i verden? sier
Lars.
Politikk er ikke noe som interesserer Lars noe særlig. Han
er i Hviterussland for å gjøre jobben sin – spille ishockey. Fritiden
bruker han på å henge med lagkamerater, dra ut og spise eller «skype»
til kjente og kjære i Norge. – Kunne du ha jobbet her om du var motstander av presidenten?
–
Det vet jeg ikke. Jeg er her bare for å gjøre jobben min. Jeg er ikke
veldig politisk engasjert hverken i Norge eller her, så jeg vet ikke om
det hadde vært et problem. Det har ikke vært en problemstilling, sier
Lars.
Til Hviterussland for VM
I
anledning VM i ishockey i mai, reiste flere nordmenn til Minsk for å få
med seg kampene. To av nordmennene vi snakket med oppfattet en ganske
annen stemning blant folk enn den Lars beskriver.
Ishockeysupporter
Stein Arne Bjørgen reiste til Hviterussland i mai for å se VM. Etter å
ha sett to kamper og «surret» litt rundt i Minsk, er inntrykket som står
igjen at det mangler folkeliv.
– Alt ser veldig sterilt ut, og
fasaden ut mot gatene er ganske slitt. På lørdag kveld, hvor vi
hjemmefra er vant med at folk går ut for å spise middag og kose seg
sammen med venner, så var det helt blåst for folk, sier Stein Arne.
– De er jo ikke noe glade i å diskutere politikk, og hvisker når de snakker om Lukasjenko.
Andreas
Kravik tok også turen til Minsk for å se internasjonal ishockey. Han
prøvde forsiktig å stille de lokale innbyggerne noen politiske spørsmål.
–
De er jo ikke noe glade i å diskutere politikk, og de hvisker når de
snakker om Lukasjenko. Men mange er misfornøyde med det politiske
systemet og mulighetene. De sier at det politiske systemet er råttent,
med korrupsjon og lite frihet. Jeg trur det er et reelt inntrykk, sier
Andreas.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»
(Video: Sverre Lilleeng, NRK)
Mat for politiet
Flere
ganger i uka deler en gruppe anarkister som kaller seg “Mat ikke
bomber” ut en varm rett og litt saft til hjemløse i Minsk. Det gjør de
ikke ustraffet. Flere ganger det siste året har medlemmene i gruppen
blitt arrestert.
For å finne ut hvordan dette foregår
ble jeg med Nasta Lojka (25) fra menneskerettighetsorganisasjonen Våren
til to parker. Hun reiser ut sammen med en gruppe frivillige for å
observere hvordan politiet går fram under for eksempel demonstrasjoner
og matutdelinger.
Hvis de ser at menneskerettighetene blir brutt
sender de rapporter til myndighetene og legger resultatet ut på nettet.
Målet er at politiet, sikkerhetsstyrkene og KGB skal vite at noen følger
med dem og bryr seg om hva de gjør.
– Vi håper på at litt etter litt vil praksisen forbedre seg. Det er det eneste vi kan gjøre, sier Nasta.
Hun
er ikke redd for å bli arrestert selv, til tross for at hun satt tre
dager i fengsel for å ha tatt bilder under en demonstrasjon i 2008.
– Etter det siste presidentvalget i 2010 hadde jeg en razzia hjemme hos meg, og to ganger skjedde det samme på kontoret vårt.
Også natten etter valget satt Nasta i varetekt i flere timer.
–
Alle kan bli forfulgt hos oss i Hviterussland, og det spiller ingen
rolle hvilke politiske synspunkter man står for, forteller hun.
Under ishockey-VM som ble arrangert i mai ble ekstra mange i opposisjonen fengslet, ifølge Våren.
–
Myndighetene vil være sikre på at det ikke kommer fram noen form for
misnøye under verdensmesterskapet. Derfor arresterer de også folk som
ikke har vært politisk aktive på flere år.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»
Bli
med på en kjapp visuell sightseeing rundt omkring i Hviterrusslands
hovedstad Minsk. De viktigste “menneskerettighetsattraksjonene” kan du
sjekke ut på kartet under:
1. Teddybjørnambassaden
2. Uavhengighetsplassen
3. Fengselet i Valadarskaja-gata
4. Hovedkvarteret til KGB
5. Oktoberplassen
6. Akrestina-fengselet
7. Simon Bolivar-parken
Her vokste Europas siste diktator opp
Noen dager før valget i 2006, som Aleksandr Lukasjenko selvfølgelig vant overlegent, besøkte NRK-korrespondent Arne Egil Tønset hjembyen til presidenten. Der var ingen i tvil om at han kom til å beholde makten.
Butikksjef
Galina Vavarkova var nabo med presidenten i ungdommen, og hun kunne
fortelle at alle i Alexandria hadde tenkt å stemme på han. Hun forsikret
også at folk sa hva de mente, og at alle var for Lukasjenko.
Vant overraskende nok også neste valg
Aleksandr
Lukasjenko har styrt landet med hard hånd siden 1994. Han har fengslet
opposisjonelle og kneblet mediene, samtidig som han har vært rundhåndet
med pensjons- og velferdsordninger.Da NRK-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeldt i 2010 møtte presidenten etter at han hadde avgitt sin stemme i en idrettshall i Minsk, var kan krass i sin kritikk av opposisjonen.
–
Jeg vil ikke samtale med banditter og de som undergraver dette landet,
svarte Lukasjenko da NRK spurte han om vil åpne for en dialog med
opposisjonen.
President,
sidan grensevaktene dine sist veke bestemte seg for å kaste meg ut av
landet ditt, så ser det ut til at brev er einaste måten eg kan få tak i
deg på. Det er så mykje eg vil spørje deg om, så eg håpar du tar deg tid
til å svare.
Ope brev til president Aleksandr Lukasjenko:
For
det første lurar eg på kva du er redd for, president. For over alt i
Kviterussland har du plassert store mengder politi. På grensestasjonane
er det eit nøklehol utan like ein må kome gjennom for å i det heile tatt
sleppe inn i landet ditt. Eller endå verre; for å i det heile tatt
sleppe ut. For enkelte gonger har du jo brukt landet ditt som eit
einaste stort fengsel for journalistar og politikarar som er ueinige med
deg. Det kan sjå ut som at du fryktar noko eller nokon så intenst at du
gjer alt du kan for å halde kontroll.
► NRK Ytring: Les hele det åpne brevet som KrFU-lederen Emil André Erstad (24) skrev etter at han ble utkastet fra landet.
«Det øydelegg samfunnslimen. Held ikkje det deg vaken om natta, president?»