Frykter russisk hybridkrig mot Norge

En hemmeligstemplet rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt utelukker ikke at Russland vil bruke militærmakt for å ivareta sine interesser rundt Svalbard med såkalt hybrid krigføring, slik som i Ukraina.
Nå har Forsvarsdepartementet satt i gang et prosjekt for åfå oppdatert innsikt i Russlands bruk av irregulære styrker, det vil si styrkersom ikke kan knyttes formelt til det russiske forsvaret, i den pågående konflikteni Ukraina.
Det fremgår av dokumenter ABC Nyheter har fått innsyn i.
Målet er å undersøke vår kjempenabo i østs evne og vilje tilå bruke denne formen for ukonvensjonell militærmakt, og dermed få et bedre sikkerhetspolitiskbeslutningsgrunnlag, ikke minst med hensyn til det pågående arbeidet med Forsvaretslangtidsplan.
© Leveres av ABC Nyheter Det erforsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som haransvar for det nye prosjektet, som finansieres av Forsvarsdepartementet.
Han skal blantannet undersøke hvorvidt Russlands bruk av irregulære styrker kan overføres tilandre konfliktområder, og hvilke konsekvenser dette i så fall kan ha forhvordan Norge og NATO innretter sitt forsvar.
– Detvil være en ny og annerledes situasjon dersom en lignende konfliktsituasjonskulle oppstå for eksempel i Østersjøområdet. NATO vil kunne bli satt på prøve.Det er vi opptatt av å grave litt i, sier Johannes Due Enstad til ABC Nyheter.
Har fulgt Ukraina nøye
I en FFI-rapportfra 2014 som tar for seg Ukraina-intervensjonen, understrekes det at det «ikkekan utelukkes at Russland i en gitt situasjon vil treffe militære eller andretiltak for å ivareta russiske interesser på eller rundt Svalbard».
Enstadopplyser at rapporten er unntatt offentlighet, og at han kan derfor ikke gå idetaljer om innholdet. Men sier:
– Vihar fulgt situasjonen i Ukraina veldig nøye siden den begynte å utspille seg ifjor. FFI laget blant annet en rapport som tok for seg Russlands intervensjonpå Krim. Mens vi skrev rapporten, ble Øst-Ukraina konfliktens nye «hot spot»,sier Enstad.
Han sier Russlandopererer med både irregulære og regulære styrker i Øst-Ukraina.
– Først ogfremst ser vi irregulære styrker, som ser ut til å være en blanding avfrivillige tilreisende, leiesoldater og lokale opprørere. Ved siden av demfinnes soldater som hører til Russlands væpnede styrker, inkludert sikkerhets-og etterretningstjenestene, forklarer Enstad.
 –Mange av de frivillig tilreisende er nok motivert av et ønske om å bidra tilRusslands kamp for å gjenreise imperiet, eller for å bekjempe «fascistene iKiev», som russisk propaganda betegner Ukrainas regjering. Andre erleiesoldater som har krig som yrkesvei. Det finnes også en del lokale aktørersom av forskjellige grunner er prorussisk innstilt. Og det kan være at mangesom ser ut som frivillige tilreisende fra Russland eller lokale opprørere, ernoe annet enn det de gir seg ut for, sier Enstad, og utdyper:
– Russlandbenekter offisielt at russiske tropper befinner seg i Ukraina. Men mye tyder påat russiske regulære styrker gir seg ut for å være lokal eller frivilligmilits, noe som skal gi omverdenen grunn til å tro at det dreier seg om et rentukrainsk separatistopprør og ikke en russisk intervensjon, sier Enstad.
Evne ogvilje til å angripe
Iprosjektet skal han se på hvilke konsekvenser dette kan ha for Norge og NATOsforsvar.
 – Medanneksjonen av Krim og innblandingen i Øst-Ukraina har Russland markert at dehar både evne og vilje til å angripe og annektere en nabostats territorium forå oppnå politiske mål, forklarer Enstad.
Årsakenekan være flere: En forklaring er at Russland frykter omringning og ønsker åforsvare sin tradisjonelle «bakgård» mot det de ser på som en truendeNATO-ekspansjon, og derfor vil hindre at Ukraina vender seg mot vest. En annener at russiske styresmakter noen steder er innstilt på å utvide statensterritorium, altså en form for aggressiv ekspansjonisme.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sammen med nåværende NATO-sjef Jens Stoltenberg. Tidligere i vinter ble det klart at NATO legger en storstilt øvelse til nettopp Norge i 2018. (Arkivfoto: NTB scanpix)
 – Hvasom motiverer Kreml, er et tolkningsspørsmål jeg ikke har noe endelig svar på.Det kan også være en kombinasjon av defensive og aggressive hensikter, sierEnstad.
– Erdet mulig å konkretisere hva slags type irregulære styrker man kan tenke segfra russisk side i Nordområdene?
 – Deter vanskelig å spekulere i det. I Ukraina har man sett innslag av lokaleaktører som har vært medlemmer av det ukrainske sikkerhets- elleropprørspolitiet, folk som har vært i den ukrainske hæren og har byttet side ogkrigsveteraner som har sluttet seg til opprøret og tatt funksjon av irregulærestyrker, sier Enstad.
Svalbardulikt Krim
Hanunderstreker at det er vanskelig å se for seg noe lignende på Svalbard.
 – Situasjonenpå Svalbard, og for så vidt også i de baltiske landene, er veldig forskjelligfra på Krim og i Øst-Ukraina. Det er begrenset hvor langt man kan trekkeparalleller her, men dette prosjektet skal altså undersøke spørsmålet nærmere.
Enstad skali prosjektet også se på hvilke muligheter Norge og NATO har for å forebyggedenne formen for ukonvensjonell maktbruk, og troverdigheten til NATOs artikkelfem, som sier at et angrep på et medlemsland er å anse som et angrep på helealliansen, dersom en liknende konflikt skulle oppstå i for eksempel Baltikum.
 – Hvorgår terskelen for hva som anses som et angrep mot et land? Tradisjonelt har mantenkt på den grensen som åpenbar: Den gjelder en klassisk invasjon, der fiendenkommer med stridsvogner og infanteri og flyvåpen, sier forskeren, ogfortsetter:
– Men nårfienden kommer forkledd og skjult og med spesialstyrker og irregulære krigereuten kjennetegn på uniformene, kombinert med desinformasjonsoperasjoner ogandre tiltak som bidrar til å tåkelegge, så er det vanskeligere å se hva somskjer.
Prosjekteter planlagt ferdigstilt ultimo mars.
I Nordområdene kontrollerer Norge et område som er seksganger så stort som det norske fastlandet, og vi har en unik geografiskbeliggenhet som NATO-land med grense mot Russland. Norge har også sammen medNederland og Tyskland fått i oppgave å øke alliansens militære styrke.
Sist uke deltok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ipanelet om hybrid krigføring under den store sikkerhetskonferansen i München,der blant annet Ukraina-krisen sto på programmet.
Russland i Nordområdene
I morgen torsdag leggerEtterretningstjenesten frem sin åpne trusselvurdering, Fokus 2015. I fjor skrevE-tjenesten at Arktis er viktig for Russland og vil bli enda viktigere ifremtiden – og at de har hatt flere øvelser i området.
«Russisk sivil, paramilitær ogmilitær tilstedeværelse i Arktis øker. Forventningen om issmelting i Arktis førerfra russisk ståsted til nye behov for å overvåke og kontrollere tidligeretilgjengelige farvann», står det i Fokus 2014, der det også fremgår at Russlandsvåpenprogram for perioden frem til 2020 er på hele 4000 milliarder kroner.
Både Politietssikkerhetstjeneste og E-tjenesten er åpne på at Russland driver utstraktspionasje både i norsk offentlig og privat sektor.

Kilde:  http://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/frykter-russisk-hybridkrig-mot-norge/ar-AA9gtdR?ocid=mailsignoutmd