Russland under Putin kan raskt
oppleve store omveltninger. Norge sitter på en mulig nøkkelrolle, og må
ikke se situasjonen som fastlåst, advarer Ap-leder Jonas Gahr Støre.
I likhet med politiske ledere i hele Vesten, ser Jonas Gahr Støre med stor uro på utviklingen i Russland, og
innblandingen i krigen i Ukraina.
Men
Støre mener det ikke nødvendigvis er snakk om en «varig endring i
naboforholdet» – slik forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har beskrevet
det.
– Norge er kanskje det nabolandet som har hatt mest positiv
utvikling i vårt naboforhold. Det kan gi oss en viktig rolle, og Norge
bør fortsette å se etter muligheter til å bedre forholdet til Russland,
sier Støre til VG.
– Vi må ikke låse oss i et bilde som kan bli
selvoppfyllende. Historien viser at Russland kan endre seg raskt. Det
er mye som taler for ustabilitet, men vi må være rede til å bidra til en
utvikling til det bedre.
– På slutten av 1980-tallet trodde
de færreste at Sovjetunionen ville kollapse innen få år. På samme måte
var det usannsynlig at Russland, med sin lange historie med autoritære
regimer raskt ville bli et velfungerende demokrati, sier Støre.
Russland i overgang
Støre
mener Russland under Putin er midt i en overgang, som vil var i flere
år. Han deler store deler av analysen til avtroppende E-tjeneste sjef
Kjell Grandhagen, som i et VG-intervju nylig
påpekte at Russland kan gjennomgå store omveltninger raskt.
Men Støre er ikke like sikker på at utfallet av en
regimeendring trolig blir til det verre, slik Grandhagen spår.
–
Vår oppgave er ikke å snakke om regimeendring, men å arbeide for
endring av politikk. Det kan komme endringer både til det bedre og til
det verre.
– Det stemmer at militæret, sikkerhetstjenesten og den
innerste sirkelen rundt Putin har styrket seg. Men samtidig er det store
grupper med makt og innflytelse, særlig innen det russiske næringslivet
som ikke er tjent med et Russland som lukker seg inne, som sinkes av
økonomiske sanksjoner og som er avkuttet fra Vesten.
Bommet med Putin
Støre
mener at også Vesten må gå i seg selv. Vi gikk glipp av flere
muligheter til å dra Putins Russland nærmere i samarbeid på 2000-tallet,
slik også den tidligere britiske statsministeren Tony Blair har påpekt i
sine memoarer.
– I de første årene under Putin var samarbeidet
inn mot EU og Vesten mye bredere enn folk flest er klar over, jeg tror
han ønsket å bruke slike kontakter til å fornye økonomi og samfunn.
I
denne perioden hadde USA og Vest-Europa blikket mot Irak og
Afghanistan, og brukte muligens ikke nok energi på å utvikle forholdet
til Russland.
– Men også Russland har stort ansvar. Et viktig
forhold i dag er at Russland ikke har lykkes i sin økonomiske
modernisering. Landet er blitt enda mer avhengig av inntektene fra olje
og gass og blir hardt rammet av finanskrisen.
– Det styrker
kreftene som vil lukke dører til samarbeid, dyrke nasjonalistiske
verdier og slå hardere ned på opposisjon og uavhengige stemmer i det
russiske samfunnet. Det er nedslående.
Storsatsing på militæret
Støre
har møtt Russlands president både i den tidlige fasen preget av gryende
samarbeid, og under de senere årene preget av økt konflikt.
–
Putin opptrer kontrollert, han holder en tydelig distanse og er ikke
utpreget jovial. I mine møter med ham og andre russiske leder har jeg
oppfattet dem som godt forberedt og hardtarbeidende.
Støre påpeker at Russlands annektering av Krim-halvøya og
klare militære støtte til de prorussiske separatistene i Øst-Ukraina vil vanskeliggjøre en oppmykning i Vestens forhold til Russland i flere år fremover.
Men
til tross for russernes storsatsing på sitt eget militære, mener han
landet ikke utgjør noen kortsiktig militær trussel mot Norge.
–
Der er jeg på linje med E-tjenesten, som sier Norge ikke er direkte
militært truet. Jeg har stor forståelse for bekymringen i de baltiske
landene, der man ser at Russland er mer aktive i å vise styrke i
Østersjøen. Norge må stå samlet med våre allierte i NATO i reaksjonene
mot Russland.
«Aggressiv isolasjon»
Støre påpeker at
russere han snakker med skiller mellom tidligere kommunistiske land som
Polen og Tsjekkia, som raskt ble EU-medlemmer, og områdene som Russland
ser på som «russiske kjerneområder», som Ukraina og Hviterussland.
–
Det virker som de mener de kan tillate seg mer i disse nærområdene. Den
gamle russiske tankegangen om interessesfærer, står fremdeles sterkt.
Det strider mot prinsipper i et moderne Europa og vekker mye motstand og
noen ganger frykt.
– Men bak retorikken synes jeg vi snarere ser
et land mer preget av «aggressiv isolasjon», enn av planer for
«aggressiv ekspansjon».
LES OGSÅ:Utenriksminister Børge Brende om forholdet mellom Norge og Russland
Holder kontakten
Støres
analyse av situasjonen er dannet både på bakgrunn av erfaringen fra
arbeid i internasjonale organisasjoner og erfaringene fra sine år som
utenriksminister.
– Jeg har fortsatt en del kontaktflater med
analyser fra innsiden, og har uformelle samtaler. Generelt mener jeg det
er for få slike uformelle kontakter inn mot Russland, sier Støre.
I
Norge er Russland-kunnskapen i blant annet UD og andre deler av
statsapparatet større enn i de flest andre europeiske land, mener Støre.
Norge har en langsiktig interesse av å holde kunnskap og kontakter ved
like.
– Vi har en helt egen erfaring som naboland til Russland,
både folkelig gjennom stor utveksling av mennesker og varer som krysser
grensen, og folkerettslig, med avtalen om delelinjen i Barentshavet og
det diplomatiske arbeidet som lå bak.
Kilde: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/russland/stoeres-putin-analyse-mener-norge-kan-ha-noekkelrolle/a/23432353/