Lithuania’s president: ‘Russia is terrorizing its neighbors and using terrorist methods’

By Lally Weymouth September 24

NEW YORK

Russian President Vladimir Putin’s aggression in Ukraine has raised fears that the Baltic states — all three of which are NATO members — could be next. Lithuanian President Dalia Grybauskaite warned of the danger when she spoke this week with The Post’s Lally Weymouth. Excerpts:
Q. Do you approve of President Obama’s bombing of Syria?
A. Yes, [he showed] some leadership. Lack of leadership today in the world — in Europe and the United States — is one reason these terrorists are growing so fast.
Do you feel the lack of leadership in your part of the world?
Yes. Lack of leadership has allowed terrorist groups such as ISIS [the Islamic State] to grow, and on the question of Ukraine, it has allowed Russia to become a state with terrorist elements.
How do you see the situation in Ukraine?
The situation is still deteriorating. Russian troops are still on the territory of Ukraine. That means that Europe and the world are allowing Russia to be a country which is not only threatening its neighbors but is also organizing a war against its neighbors. It is the same international terrorism as we have in Iraq and Syria.
In Ukraine, it is a real war. The European Union and most of the leaders in the world are trying to talk about it as if it is not war but some kind of support of terrorist elements. We saw Crimea. In the very beginning, it was green men, and it became Russian military. Now it is the same in eastern Ukraine. And I’m sure that it is not the last territory where Putin is going to demonstrate his powers.
Where do you think he is going now?
If we will be too soft with our sanctions or adapt sanctions but not implement them, I think he will go further trying to unite east Ukraine with south Ukraine and Crimea. He recently said that in two days he is capable to reach Warsaw, the Baltic states and Bucharest. So that is an open threat to his neighbors.
Might he go to Transnistria?
If we will allow him to go, he will go anywhere. The problem is that Putin’s Russia today is ready and willing to go to war. Europe and the West are not ready and not willing to go to war. There is no leadership in Europe or in the world able to stop Putin. Afterwards, we will be surprised that new territories are taken, that new countries are partitioned, and it will be a lot more costly and too late maybe to solve it.
Are you worried he will next attack the Baltics?
If he will not be stopped in Ukraine, he will go further.
So Article 5 and NATO are not enough?
No. Everybody declares that NATO’s Article 5 will take place. But it will not stop Putin from his plans if he does not see real actions from the European and world leaders. They are only talking. We need to stop him in Ukraine. And until now, that is not understood. That is why I am saying that in Europe today, leadership is taken by Putin, not by the West.
Is Putin’s aim to split Europe?
The danger of Russia’s behavior today is not smaller than what we have with ISIS [the Islamic State] in Iraq and Syria.
So you think both ISIS and Russia are terrorists?
Yes. I think that Russia is terrorizing its neighbors and using terrorist methods.
But the world is more concerned with ISIS.
Of course. It is the primary goal. Unfortunately, this is a perfect position for Putin to do what he wants. In reality, these so-called peace negotiations in Minsk were done under the ultimatum of Putin. Western countries and the European Union gave into his conditions, meaning practically the partitioning of Ukraine.
The U.S. sent Ukraine MREs [meals ready to eat] and they were delivered in German trucks so as not to offend Putin.
Why are we so busy trying not to offend Putin, who is today sending his troops to kill and occupy Ukrainian territory? Why are we not sensitive about what Ukrainians are feeling? Sooner or later we will call him a terrorist and a criminal . . .
Does the situation remind you of the Sudetenland?
The situation before the Second World War? Yes, of course. We with open eyes are allowing the partition of Ukraine.
Do you feel you have enough protection after the Wales summit?
After Wales, NATO is revived, not sleeping any more. We have something to improve our security. We need to invest more. But how much time do we have?
So the sanctions are not hurting Putin?
They are not sufficient. But if he will go further, maybe countries will apply more serious sanctions.
The head of Ukrainian intelligence told a U.S. official that they had to agree to the cease-fire.
Yes. The Europeans and other countries asked [Ukrainian President Petro] Poroshenko to agree to conditions that were unacceptable because [they amounted to a partition] of Ukrainian territory.
So Russia got Crimea and now eastern Ukraine?
With the applause of European and other leaders in the world because they didn’t help Ukraine at all.
You worry about your own country.
All neighboring countries to Russia are under threat now. He is threatening them and joking that they are not real states.
Will the result be a war?
We can avoid a war. If both sides are ready to go to war, there will never be a war. If Russia is willing to go to war and the West avoids it, Russia will go as far as it will. . . .
The U.S. appears to be more interested in making a nuclear deal with Iran.
That is a problem. If we see that for some reason we are selling out independent countries, what moral values are we fighting for?
You think that is true?
When I see how the process is going, it is very much possible. The conditions of the cease-fire were done on Russia’s proposal. The West is not militarily supporting Ukraine. Russia is allowed to do whatever it wants on Ukraine’s territory. It is a shame on all the Western leaders to allow an aggressor to do what he wants with a sovereign country in the 21st century.
I am happy Obama finally showed leadership on Iraq and Syria. I hope this will allow him to show leadership on Ukraine. Leadership comes with learning. You are not born a leader but you can become a leader.
That leaves Lithuania in a difficult position.
We were occupied for 50 years, and we know how to deal with this neighbor. What is surprising is that countries far away that have never been touched by aggressive Russian policy are afraid of dealing with Russia.
Only countries with a border, Baltic states and Poland, are vocal. It is our one tool to fight Russia: to be vocal and courageous and to shame leaders of the West for not taking the responsibility for protecting freedom, sovereignty and democracy in Europe.

Kilde:  http://www.washingtonpost.com/opinions/lithuanias-president-russia-is-terrorizing-its-neighbors-and-using-terrorist-methods/2014/09/24/eb32b9fc-4410-11e4-b47c-f5889e061e5f_story.html

Diktaturet

Publisert 11.09.14, kl 14.08. / Oppdatert 11.09.14, kl 17.03.

Bare noen timers flytur fra Oslo, fortsatt innenfor Europa, ligger et land hvor unge blir kastet i fengsel for småting.De får ikke klappe i hendene på gata og ikke gi mat til hjemløse.
Men kristne hviterussere i Ung Front tar risikoen på å kjempe mot et diktatorisk regime. Og de får hjelp fra norske, kristne ungdomspolitikere. Emil André Erstad (23) er leder i KrFU og bor i kjelleren til Knut Arild Hareide.

Mens han drikker Mozell på Stortinget for å feire at den norske grunnloven er kommet på nynorsk, går høygravide Nastassia (24) og bekymrer seg for om mannen hennes får nok mat i fengselet han sitter i.Det er stor forskjell på Oslo og Minsk.
Bli med Emil på veien til landet som han vil redde: Hviterussland – Europas siste diktatur.

– Vi visste at de ville arrestere folk når det nærmet seg Hockey-VM, men ikke at de ville starte så tidlig.
Nastassia (24)

• Veien til diktaturet
• Unge opposisjonelle kastes i fengsel
• Livet som norsk i Minsk
• Overvåkes i parken
• Del dine tanker om Hviterussland

---

Internasjonal rådgiver i KrFU, Line Nordhaug, og KrFU-leder Emil André Erstad på toget fra Litauen til Hviterussland. (Foto: Privat)

Veien til diktaturet

Grensevaktene står rundt Emil og Line. De to KrFU-politikerne har allerede gitt dem passene sine. Nå blir de avhørt om hvorfor de vil inn i Hviterussland.
En av vaktene leder utspørringen på gebrokkent engelsk.
– Hvem skal møte dere i Minsk?
– Ehh, vi er kjærester, lyver Emil. Vi skal inn og se ishockeykampen mellom Tyskland og Kasakhstan, og så reiser vi hjem igjen, fortsetter han.
Emil og Line viser fram utskriften av hockeybillettene sine. Nå håper de bare at mannen i uniform ikke skal be dem om utreisebillettten også. For da vil han med en gang forstå at de ikke er hockeyfans. Flyet hjem går nemlig bare en time etter at kampen starter.
Det skulle egentlig gå greit dette her. Emil André Erstad og Line Nordhaug hadde planlagt å bruke VM i ishockey som unnskyldning for endelig å få møte vennene sine i den hviterussiske opposisjonen, de som kjemper mot mannen som er kjent som Europas siste diktator.
– Jeg vil se hvordan det ser ut på bakken i et autoritært regime som Hviterussland. Det er noe jeg har studert og skrevet mye om, men jeg har ikke vært et sånt land før, sier Emil.

Prøvd å komme inn før

Han kikker opp fra sofaen i kjellerleiligheten i Oslo. Her bor han sammen med kona og det lille barnet deres. Baggen er ferdig pakket, og alt er klart til å reise med fly til Litauen og tog videre inn over grensa til Minsk.
Emil har forsøkt å komme seg inn i Hviterussland en gang før. I 2012 ble han stoppet på flyplassen, avhørt og sendt hjem med et stempel i passet om at han var uønsket i landet. Men med nytt pass, og på grunn av visumfriheten under VM tror han det er større sjanse for å komme inn denne gangen.
– Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal forvente.
Line på sin side er veldig usikker på hva som kommer til å skje.
– Jeg har en følelse av at jeg slipper inn uansett, men at Emil får problemer. Kanskje det er en 50/50 mulighet for å slippe inn.
Emil har nettopp kommet hjem fra en lang dag på Stortinget. Det er der han jobber. To dager før avreise brukte han dagen til å feire at den norske grunnloven var kommet på nynorsk.
– Det er en følelse av galskap. Det er enorm avgrunn mellom det jeg opplever og det hviterussiske politikere går gjennom. At de sitter i fengsel mens vi drikker Mozell fordi vi feirer grunnloven, det er så absurd.

– Er ikke du nervøs?

På jernbanestasjonen i Vilnius i Litauen vil Emil og Line innom en matbutikk før de setter seg på toget.
– Ting kan jo skje, sier Line mens hun tar tak i to poser med potetgull. Emil har to flasker vann, en cola og en klase med bananer under armen. Ingen av dem har planer om å gå sultne hvis de ikke kommer seg helt fram til Minsk.
Det tar ikke mer enn en time fra toget tøffer ut fra stasjonen i Litauen før det stopper opp inne i Hviterussland. Ei gruppe vakter kommer på. Med et strengt blikk sjekker de passene og dokumentene til alle ombord. Flere viser fram hockeybillettene sine i stedet for visumet som vanligvis må til for å komme inn. Alt blir sjekket opp mot datamaskinene som vaktene bærer med seg.
Etter å ha studert passet til Emil, tar de det med seg. Forvirret blir han og Line sittende og vente. En gruppe av vakter setter seg ned i noen tomme seter tre-fire rader foran dem.
– Det kan jo tenkes at de har koblet noe, sier Emil litt bekymret til Line.
Så kommer nye vakter nærmest løpende nedover midtgangen. Bak dem halser en smårund kvinne fra tollvesenet. Emil får beskjed om å åpne bagasjen sin.
– Vil dere se kofferten min, spør Line.
Vaktene rister på hodet. Ransakingen gjør ikke at de kommer noe lenger. Tollkvinnen forsvinner med de andre.
– Er ikke du nervøs? Seriøst, de løp jo, sier Line.

Uavhengighetsplassen i Minsk. (Foto: Sverre Lilleeng, NRK)

Hun forsvinner en liten tur på toalettet.
– Jeg sjekka meg i speilet. Jeg har jo ikke noe sminke igjen i fjeset.
– De må jo ha skjønt hvem vi er. Hvis du googler meg nå, så finner de sikkert et blogginnlegg jeg skrev om dette for noen måneder siden, om Lukasjenko, sier Emil.
Line griper tak i han og kikker opp på en av vaktene i nærheten. Emil blir skamfull.
– Sorry, det var uforsiktig. Det er nesten litt sånn som i Harry Potter – med et navn du ikke sier høyt.
– Er ikke du nervøs?
Vakten kommer tilbake.
– Hvor kjøpte dere hockeybillettene, spør han.
– Vi skaffet dem på nettet, sier Emil.
– Vent her i noen minutter, svarer vakten.

Står på en liste

Han kommer fort tilbake.
– Hit med bagasjen. Du skal ut!
Vaktene peker på Emil. Men Line og Emil har avtalt på forhånd at de ikke skal skille lag om dette skjer.
– Ja, hun kan bli med hvis hun vil, fortsetter vakten. Døren til togvognen går opp.
– Kom igjen!
Ute på perrongen glir dørene igjen. Lokføreren får beskjed om at toget mot Minsk kan fortsette, men med to passasjerer mindre.
Emil prøver å spørre vakten hvorfor han ble kastet ut denne gangen.
– Det er en grunn, men vi vet ikke helt.
– Står jeg på en liste, spør Emil.
– Ja, du står på en liste, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor.
Emil og Line blir raskt plassert på et tog tilbake til Litauen. Ved siden av dem sitter det vakter som skal sørge for at de ikke kommer seg av før de er helt ute av Hviterussland.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»
Les også: KrFU-leder kastet ut av Hviterussland

Dokumentarist Sverre Lilleeng

---

Hviterussland og diktatoren

Aleksandr Lukasjenko er litt av en fyr. Den brutale presidenten i Hviterussland påstår han har knust fiskerekorden til Vladimir Putin. Han startet karrieren som sjef for et av kollektivbrukene mens landet var en del av Sovjetunionen. Etter at han gikk fra korrupsjonsjeger til president har han bygd opp et enormt sikkerhetsapparat som overvåker folk og sikrer makten hans. Et av de siste politiske utspillene hans var at det er viktig at Hviterussland klarer å lage moderne sko selv.
• Hviterussland er en republikk øst i Europa med nærmere 10 millioner innbyggere.
• Hovedstad er Minsk.
• Var en sovjetisk republikk fra 1919 til 1991.
• Styrt av Aleksandr Lukasjenko siden 1994.
• Lukasjenko og hans regime har i en årrekke blitt skarpt kritisert av opposisjonen og Vesten for sitt autoritære styre.
• Siden Lukasjenko kom til makten i 1994 har ikke ett eneste valg oppfylt Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas krav til frie og rettferdige valg.
• Etter presidentvalget i desember 2010 brukte regimet rå makt for å slå ned en større opposisjonell demonstrasjon i hovedstaden Minsk. Flere hundre mennesker ble fengslet, blant dem flere presidentkandidater og kjente journalister. Flere av disse ble tiltalt og dømt.
• Etter dette valget innførte EU og USA sanksjoner mot landets ledere.
(Kilde: NTB)

► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»

Dokumentarist Sverre Lilleeng

---

Gravide Nastassia skal besøke sin mann Zmitser i fengselet. Og gi ham en matpakke. (Foto: Sverre Lilleeng, NRK)

De unge som skal forandre landet

I Hviterussland kan man bli fengslet for demonstrere fredelig på gaten. Nastassia (24) og ektemannen Zmitser kjenner innsiden av fengselet litt for godt. De har til og med giftet seg der inne.
– Den unge generasjonen er alltid motoren. Vi må gjøre jobben vår så vil noe skje.
Nastassia er gravid i åttende måned, magen er stor under den svarte kjolen. Rolig fyller hun plastflasker med te, legger noen klær og matvarer ned i en plastpose. Hun er alene i leiligheten i Minsk. Zmitser, mannen hennes, sitter i fengsel. For småting, i følge Nastassia.
– De arresterte ham på vei hjem fra jobb. Vi visste at de ville arrestere folk når det nærmet seg hockey-VM, men ikke at de ville starte så tidlig.
Nastassia skal besøke Zmitser i fengselet. Maten hun pakker med seg er til ham. Det er bare tre måltider i fengslet, og det kan gå så mange som åtte timer mellom.
– Det er ikke så mange typer matvarer det er lov å ta med, så man må være kreativ for å ta med noe nytt hver gang. Også må det være ting som holder seg, de har ikke kjøleskap. Søtsaker, spekemat, jus, salo (grisefett). Han har bedt meg ta med te. Teen i fengselet er så dårlig at han må vanne den litt ut med denne.

Hun legger plastflaskene ned i posen, gjør seg klar. Hun har pyntet seg for å treffe Zmitser. For to år siden giftet de seg i fengslet, nå venter de barn. Zmitser er en kjent opposisjonell i Hviterussland. Han og Nastassia har begge vært aktive i gruppa Ung Front, som kjemper for demokrati og hviterussisk kultur. Men nå som Nastassia skal føde om en måned, tør hun ikke være aktiv lenger. Men urolig og stresset er hun ikke.
– Jeg er ikke bekymra. Jeg interesserer dem ikke nå når jeg er gravid. Men dette er hviterussisk virkelighet. Hvis de vil arrestere noen, så gjør de det. Vi lever i et land med sovjetisk fortid, og det merker vi godt.
For Zmitser og Nastassia er det ingen mulighet å ikke engasjere seg. Selv om Zmitser muligens må inn og ut av fengsel også i framtiden. For demokratiet kommer ikke av seg selv. Og den hviterussiske kulturen og språket deres står under sterkt press for å bli erstattet av russisk.
– Enten så reagerer du som en dissident eller som en feiging. Kanskje vi er så aktive fordi vi har sett så mye. Det er alltid en passiv majoritet. Men historien blir forandra av minoriteten. Så hvis jeg møter andre så kan jeg kanskje påvirke dem, men det er selvfølgelig folk som ikke kan bli påvirka. De finnes også i andre land, det er likt overalt.

Nastassia låser seg ut av leiligheten, rasler med plastposene i trappen. Zmitser er fengslet i 25 dager, på en såkalt administrativ straff. En straff man kan få for å banne på gata, delta i en fredelig demonstrasjon og klappe i hendene i offentlighet. Etter alt å dømme kommer han ut til hun skal føde.
– Vi skal få mange barn. Og vi skal oppdra dem etter hviterussiske og kristne verdier. Til å tro på demokrati.
Hun håper på at flere vil gjøre det. At ting vil endre seg
– Jeg vet ikke når forandringa kommer, jeg tror bare gud vet det. Men vi ser at forandringa har kommet til Ukraina. Tidligere trodde ingen at Sovjetunionen ville kollapse, men den gjorde det. Vi må bare gjøre jobben vår! De passive, som hjelper systemet til å eksistere, som skriver falske vitnemål i domstolene; de må ta et steg tilbake, så kan forandringa skje. Kanskje vi fortjener det systemet vi har, fordi det må forandres fra innsida. Jeg er optimist.
Taxien som skal ta henne til fengselet kommer opp foran huset og hun setter seg smilende inn i passasjersetet.

---

Norges ishockeymålvakt spiller for Dinamo Minsk i Hviterussland. (Foto: Sverre Lilleeng, NRK)

Ishockey på godt og vondt

Det norske ishockeylandslagets målvakt, Lars Haugen, har spilt for Dinamo Minsk i to år. Han har en helt annen oppfatning av Hviterussland nå, enn han hadde før han flyttet dit. At landet betegnes av mange som et korrupt diktatur, merker han lite til.

Sendt til gruveby

Lars Haugen startet sin ishockeykarrière som 19-åring i 2006. Han begynte i Sparta Warriors, før han gikk videre til Lørenskog IK og Manglerud Star. I 2011 ble han tatt ut til landslaget, og ble oppdaget internasjonalt etter VM i Slovakia. Dette førte til en kontrakt med sitt nåværende lag HK Dinamo Minsk.

– Det var mange tøffe stunder hvor jeg måtte gå langt inn i meg selv for å finne gleden i å spille.

Men først ble han sendt til B-laget HC Sjakhtar Soligorsk. Han spilte ikke lenger enn seks måneder på landsbygdlaget, men det var prøvelse nok, sier Lars.
– Det første året var ganske tøft. Plutselig ble jeg sendt ut på landsbygda i en gruveby i et halvt år. Det var mange tøffe stunder, hvor jeg måtte gå langt inn i meg selv for å finne gleden i å spille.
Språket var også en utfordring i begynnelsen av tiden i Hviterussland. Det gikk i russisk blant lagkameratene, fordi engelsk er svært lite utbredt blant hviterussere.
– Innkjøringsperioden var hard fordi jeg ikke skjønte noen ting. Jeg måtte pugge alfabetet for å kunne lese meg fram til ting og tang. Men jeg har blitt mer tykkhudet og mye sterkere. Erfaringen hjelper meg hvis det går litt dårlig en kamp, sier Lars.

Savner familieliv

Nå som han har lært mye av språket og endelig kan forstå lagkameratene, trives Lars veldig godt.

– Når apparatet er så mye større blir det både mer alvorlig og mer morsomt.

– Å spille ishockey for Dinamo Minsk, med 15000 publikummere på hver kamp, er noe helt annet enn å spille for Manglerud Star med et par hundre tilskuere. Når apparatet er så mye større blir det både mer alvorlig og mer morsomt. Det betyr litt mer, rett og slett.
Men selv om Lars trives i laget nå, er han slett ikke sikker på om han ønsker å bli værende etter kontrakten løper ut, om et års tid.
– Når den tid kommer har jeg bodd her i tre år, uten samboer og uten å ha sett familien så mye. Hvis jeg skal bo her lenger så må jeg nok bytte litt om på familiesituasjonen. Jeg savner de hjemme, så da måtte eventuelt noen ha flytta til meg.

– De har det veldig bra

Han har altså bodd i Hviterussland i to år. Problemene mange av innbyggerne melder, som korrupsjon og maktmisbruk, har tilsynelatende ikke skapt problemer for ham.
– Hviterussland har blitt omtalt som et diktatur. Hvordan forholder du deg til det?
– Det var veldig mye negativitet rundt landet og presidenten. Jeg merker vel egentlig ikke så mye til det. De har kanskje litt mer byråkrati, og hvis du skal spørre om en ting så må det gå oppover i systemet. Men jeg har ikke hatt noen problemer, eller ubehageligheter, forteller Lars.

– Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet jeg hadde selv da jeg flyttet hit.

Selv om ishockeyspilleren ikke har noe dypt innblikk i hverdagslivet til hviterusserne, sier han at inntrykket han har nå, er at de har det veldig bra.
– Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet jeg hadde selv da jeg flyttet hit. Inntrykket mitt av folk er at de er veldig hyggelige, og veldig like nordmenn på mange måter. De har kanskje ikke like mye penger som oss i Norge, men hvem har det i verden? sier Lars.
Politikk er ikke noe som interesserer Lars noe særlig. Han er i Hviterussland for å gjøre jobben sin – spille ishockey. Fritiden bruker han på å henge med lagkamerater, dra ut og spise eller «skype» til kjente og kjære i Norge.
– Kunne du ha jobbet her om du var motstander av presidenten?
– Det vet jeg ikke. Jeg er her bare for å gjøre jobben min. Jeg er ikke veldig politisk engasjert hverken i Norge eller her, så jeg vet ikke om det hadde vært et problem. Det har ikke vært en problemstilling, sier Lars.

Til Hviterussland for VM

I anledning VM i ishockey i mai, reiste flere nordmenn til Minsk for å få med seg kampene. To av nordmennene vi snakket med oppfattet en ganske annen stemning blant folk enn den Lars beskriver.
Ishockeysupporter Stein Arne Bjørgen reiste til Hviterussland i mai for å se VM. Etter å ha sett to kamper og «surret» litt rundt i Minsk, er inntrykket som står igjen at det mangler folkeliv.
– Alt ser veldig sterilt ut, og fasaden ut mot gatene er ganske slitt. På lørdag kveld, hvor vi hjemmefra er vant med at folk går ut for å spise middag og kose seg sammen med venner, så var det helt blåst for folk, sier Stein Arne.

– De er jo ikke noe glade i å diskutere politikk, og hvisker når de snakker om Lukasjenko.

Andreas Kravik tok også turen til Minsk for å se internasjonal ishockey. Han prøvde forsiktig å stille de lokale innbyggerne noen politiske spørsmål.
– De er jo ikke noe glade i å diskutere politikk, og de hvisker når de snakker om Lukasjenko. Men mange er misfornøyde med det politiske systemet og mulighetene. De sier at det politiske systemet er råttent, med korrupsjon og lite frihet. Jeg trur det er et reelt inntrykk, sier Andreas.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»

---

(Video: Sverre Lilleeng, NRK)

Mat for politiet

Flere ganger i uka deler en gruppe anarkister som kaller seg “Mat ikke bomber” ut en varm rett og litt saft til hjemløse i Minsk. Det gjør de ikke ustraffet. Flere ganger det siste året har medlemmene i gruppen blitt arrestert.
For å finne ut hvordan dette foregår ble jeg med Nasta Lojka (25) fra menneskerettighetsorganisasjonen Våren til to parker. Hun reiser ut sammen med en gruppe frivillige for å observere hvordan politiet går fram under for eksempel demonstrasjoner og matutdelinger.
Hvis de ser at menneskerettighetene blir brutt sender de rapporter til myndighetene og legger resultatet ut på nettet. Målet er at politiet, sikkerhetsstyrkene og KGB skal vite at noen følger med dem og bryr seg om hva de gjør.
– Vi håper på at litt etter litt vil praksisen forbedre seg. Det er det eneste vi kan gjøre, sier Nasta.
Hun er ikke redd for å bli arrestert selv, til tross for at hun satt tre dager i fengsel for å ha tatt bilder under en demonstrasjon i 2008.
– Etter det siste presidentvalget i 2010 hadde jeg en razzia hjemme hos meg, og to ganger skjedde det samme på kontoret vårt.
Også natten etter valget satt Nasta i varetekt i flere timer.
– Alle kan bli forfulgt hos oss i Hviterussland, og det spiller ingen rolle hvilke politiske synspunkter man står for, forteller hun.
Under ishockey-VM som ble arrangert i mai ble ekstra mange i opposisjonen fengslet, ifølge Våren.
– Myndighetene vil være sikre på at det ikke kommer fram noen form for misnøye under verdensmesterskapet. Derfor arresterer de også folk som ikke har vært politisk aktive på flere år.
► Hør hele historien i P3-dokumentaren «Diktaturet»

Dokumentarist Sverre Lilleeng

• Sverre.Lilleeng@nrk.no
• Lille_eng

---

Menneskerettigheter og Minsk

Bli med på en kjapp visuell sightseeing rundt omkring i Hviterrusslands hovedstad Minsk. De viktigste “menneskerettighetsattraksjonene” kan du sjekke ut på kartet under:

1. Teddybjørnambassaden
2. Uavhengighetsplassen
3. Fengselet i Valadarskaja-gata
4. Hovedkvarteret til KGB
5. Oktoberplassen
6. Akrestina-fengselet
7. Simon Bolivar-parken

---

Her vokste Europas siste diktator opp

Noen dager før valget i 2006, som Aleksandr Lukasjenko selvfølgelig vant overlegent, besøkte NRK-korrespondent Arne Egil Tønset hjembyen til presidenten. Der var ingen i tvil om at han kom til å beholde makten.
Butikksjef Galina Vavarkova var nabo med presidenten i ungdommen, og hun kunne fortelle at alle i Alexandria hadde tenkt å stemme på han. Hun forsikret også at folk sa hva de mente, og at alle var for Lukasjenko.

Vant overraskende nok også neste valg

Aleksandr Lukasjenko har styrt landet med hard hånd siden 1994. Han har fengslet opposisjonelle og kneblet mediene, samtidig som han har vært rundhåndet med pensjons- og velferdsordninger.Da NRK-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeldt i 2010 møtte presidenten etter at han hadde avgitt sin stemme i en idrettshall i Minsk, var kan krass i sin kritikk av opposisjonen.
– Jeg vil ikke samtale med banditter og de som undergraver dette landet, svarte Lukasjenko da NRK spurte han om vil åpne for en dialog med opposisjonen.

Dokumentarist Sverre Lilleeng

• Sverre.Lilleeng@nrk.no
• Lille_eng

---

Kjære diktator!

President, sidan grensevaktene dine sist veke bestemte seg for å kaste meg ut av landet ditt, så ser det ut til at brev er einaste måten eg kan få tak i deg på. Det er så mykje eg vil spørje deg om, så eg håpar du tar deg tid til å svare.

Ope brev til president Aleksandr Lukasjenko:
For det første lurar eg på kva du er redd for, president. For over alt i Kviterussland har du plassert store mengder politi. På grensestasjonane er det eit nøklehol utan like ein må kome gjennom for å i det heile tatt sleppe inn i landet ditt. Eller endå verre; for å i det heile tatt sleppe ut. For enkelte gonger har du jo brukt landet ditt som eit einaste stort fengsel for journalistar og politikarar som er ueinige med deg. Det kan sjå ut som at du fryktar noko eller nokon så intenst at du gjer alt du kan for å halde kontroll.

► NRK Ytring: Les hele det åpne brevet som KrFU-lederen Emil André Erstad (24) skrev etter at han ble utkastet fra landet.

«Det øydelegg samfunnslimen. Held ikkje det deg vaken om natta, president?»

KILDE:  http://p3.no/dokumentar/diktaturet/#Veientildiktaturet

Stoltenbergs 10 største utfordringer som NATO-sjef

Jens Stoltenberg er på vei inn i en av verdens vanskeligste jobber når han skal forene 28 NATO-medlemsland i felles forsvar. Her er hans ti største utfordringer.

Putins nye Russland, terroristene i Den islamske staten (IS), pengetrøbbel og interne krangler. Problemene er mange, store og har ikke blitt færre siden det ble klart at Stoltenberg blir NATOs nye generalsekretær.
– Mange tar for gitt at institusjoner som NATO fortsetter å fungere av seg selv, men begynner medlemslandene å miste tilliten til organisasjonen, begynner man å bevege seg mot slik det så ut før første verdenskrig, med fokus på nasjonale interesser. Da vil risikoen for krig øke betraktelig, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til VG.

ANSPENT: En prorussisk separatist søker dekning bak et tre i utkanten av byen Donetsk. Byen har vært åsted for harde kamper mellom separatister og ukrainske regjeringsstyrker. Foto: Bulent Kilic, Afp

Han mener det vil være en «uhyre farlig utvikling» om interne uenigheter og nye utfordringer skulle få NATO-samarbeidet til å rakne.
– Situasjonen i Europa er ytterst spent og turbulent. Å bidra til generelt å opprettholde sikkerhetssystemet i Europa og til stabilitet i konflikten mellom Ukraina og Russland er det overordnede akkurat nå. Man er dessuten nødt å sørge for rimelig grad av enighet internt i NATO, og få til økt bruk av penger i de landene som ikke greier å oppfylle målsettingen om to prosent av brutto nasjonalprodukt, sier Melby.

– Atomvåpen

– Forholdet til Russland er det aller mest kritiske for NATO og Stoltenberg nå. Grunnen er enkel: Russland har atomvåpen. Kommer situasjonen ut av kontroll, er dette den potensielt farligste konflikten for NATO, sier Karsten Friis, avdelingsleder i NUPI, til VG.
Samtidig står NATO overfor en rekke nye trusler, flere av dem utenkelige for bare få år siden. En av dem er de mange utlendingene som nå deltar i blodige slag for Den islamske staten (IS) i Syria og Irak.
– Dette er en ny situasjon, siden fremmedkrigerne rekrutteres i NATO-land. Det er en stadig økende frykt for at de i neste omgang skal brukes mot oss, mot sine egne landsmenn. Det er en påminnelse om at IS på ingen måte er en lokal utfordring i Syria og Irak, sier oberstløytnant Tore Ketil Stårvik i mediegruppen ved Forsvarets høyskole.

Og i Afghanistan, som en gang var NATOs prestisjeprosjekt, er den stadig mer høylytte uenigheten mellom landets presidentkandidater om hvem som faktisk vant valget, i ferd med å velte landet ut i en svært alvorlig krise.

– Vesten og USA har fortsatt stort ansvar for å opprettholde et stabilt Afghanistan. Det te ansvaret ligger nå på politisk nivå, på giverlandene og på NATO. Det er et ansvar NATO vil ha i mange, mange år fremover, sier Stårvik.

DETTE ER NATOs TI STØRSTE UTFORDRINGER

Russland

SER MOT VEST: Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dimitrij Medvedjev hyllet militæret under paraden på Seiersdagen 9. mai. Foto: Mikhail Klimentyev, Afp

Jens Stoltenberg har én utfordring som overskygger alle andre: Russlands tydelige involvering og aggressivitet i Ukraina. Dødstallene nærmer seg 3000, Ukraina trygler vesten om involvering og NATO om militær hjelp. Aller høyest på ønskelisten står et NATO-medlemskap.

Hvordan NATO skal forholde seg til Ukraina-krisen, og hvordan hva de skal gjøre for å berolige Russlands naboland og NATO-venner med store russiske minoriteter.

– Det er også verdt å merke seg at situasjonen skaper en økt bekymring i først og fremst Polen og de baltiske statene. Hvordan NATO innretter seg og svarer på dette, handler om NATOs evne til avskrekking. Det er jo en grunnleggende og viktig del av NATOs oppgave, sier oberstløytnant Tore Ketil Stårvik i mediegruppen ved Forsvarets høyskole.

Påtroppende EU-president Donald Tusk mener NATO-toppmøtet denne uken må komme opp med en helt ny sikkerhetspolitikk som et svar på krisen.

«Den islamske staten»

PÅ FREMMARSJ: Ekstreme islamister fra terrorgruppen IS feiret beseiringen av den syriske byen Raqqa tidligere i sommer. Foto: Ap/Raqqa Media Center

For bare noen få uker siden var ikke terrororganisasjonen IS en gang nevnt som tema på NATO-toppmøtet. Nå er det imidlertid høyaktuelt, med opprettelsen av den såkalte «islamske staten», de radikale islamistenes lynraske fremgang i Syria og Irak og en hensynsløs, brutal og blodig fremgangsmåte som har sjokkert en hel verden.

Med IS har NATO-landene for alvor fått øynene opp for en ny utfordring: Indre fiender. Rekrutteringen til terrorgruppen skjer i samtlige NATO-land. Samtlige NATO-land frykter at hjemvendte fremmedkrigere skal bringe terroren tilbake til sine hjemland.

– Hva som blir NATOs rolle i konflikten med IS er uklart – hvis det i det hele tatt blir en rolle. Men det finnes ikke flust av sikkerhetspolitiske organisasjoner med så mange land i ryggen og med en evne og vilje til å gjøre noe. Derfor vil mange trolig peke mot NATO etter hvert, sier Stårvik.

Foreløpig har USA utført begrensede angrep mot IS i Irak.

– Det vil være noe helt annet dersom USA – med eller uten NATO – skal gripe inn mot IS i Syria. Det er en langt vanskeligere situasjon som vil få langt større konsekvenser på mange ulike plan, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet PRIO til VG.

Hvem skal ta regningen?

NATO-KRIG: Amerikanske helikoptre i den NATO-ledede ISAF-styrken i Afghanistan flyr over Gardez-distriktet i Paktia-provinsen i august. Alle kampstyrker skal være ute av landet innen året er slutt, men amerikanske spesialstyrker skal fortsatt være i landet for å fortsette å kjempe mot al-Qaida. Foto: Shah Marai, Afp

De siste årene har USA tatt så mye som 3/4 av regningen for NATOs militære aktiviteter. Samtidig som finanskrisen har gjort solide innhugg i europeiske forsvarsbudsjetter (utenom annerledeslandet Norge), har urolighetene og NATOs fokus rykket nærmere Europa.
– Dette blir en uhyre krevende diskusjon. Økonomien i mange europeiske land er fortsatt så anstrengt at diskusjonen kommer til å bli «welfare versus warfare», sier Karsten Friis på NUPI.
– Det er helt åpenbart at mange finansministere kommer til å si nei til høyere forsvarsutgifter. USA er i gang med en stor sparekampanje på sine forsvarsutgifter, og i Europa er det heller ikke noe økonomisk spillerom. Jeg kan si med stor sikkerhet at de pengene kommer ikke, sier Ole Wæver, professor i internasjonal politikk ved Københavns Universitet, til VG.
USA har, i stadig mer tydelige ordelag, sagt klart fra at flere europeiske land bør ta en større del av utgiftene i NATO.
Kilder sier at en av uttalelsene fra Wales-møtet vil være om nettopp dette: USA krever at samtlige NATO-land skriver under på at de forplikter seg til å investere en viss sum både i personell og materiell i årene fremover. Og at de bidrar mer aktivt i NATO.

Afghanistan

LANGVARIG: Amerikanske NATO-soldater sikrer åstedet for en bilbombe i Kabil 10. august. Minst fire sivile afghanere ble drept og flere titall skadet i angrepet. Foto: Omar Sobhani, Reuters

Det er én ting som skiller Afghanistan-konflikten fra andre konflikter: Det er NATO som har tatt på seg ansvaret for å trygge situasjonen.
Det har gitt alliansen betydelig hodepine de siste ti årene. Og den er langt fra over: Sikkerhetsavtalen med afghanske myndigheter er ikke undertegnet, hvor mange NATO-soldater som skal være i landet etter nyttår, og hva de skal gjøre, er fortsatt i det blå. Flere måneder etter valget krangler fortsatt kandidatene om valgresultatet – og hvem av dem som faktisk blir president. Uten president, er det ingen som kan undertegne sikkerhetsavtalen. For hver dag som går blir krisen dypere og vanskeligere å løse.

Samle alliansen

28 LAND: Flaggene til medlemsstatene i NATO vaier utenfor hovedkvarteret i Brussel. Foto: Virginia Mayo, Ap

Det er et rekordstort NATO som møtes i Wales – en allianse ikke uten voksesmerter. Finanskrisen og kutt i forsvarsbudsjetter de siste årene har gjort forskjellene i alliansen svært tydelige. Og murringen om at noen bidrar langt mer enn andre har tiltatt.
Uenighetene internt har blitt forsterket av generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, som med en rekke kontroversielle utspill har skapt splid. Han har også fått kritikk for å gå rett til store NATO-land uten å ta med de mindre medlemmene når beslutninger skal tas.
– En overordnet rolle for Stoltenberg blir å forene og kommunisere felles standpunkter for land med til dels svært ulike oppfatninger. Det blir en utfordrende jobb, sier seniorforsker Ingrid Lundestad ved Institutt for forsvarsstudier til VG.
Polen, Estland, Latvia og Litauen roper etter amerikanske og andre allierte soldater som kan stå permanent i landene deres. Fra Norge skal soldater fra Telemark bataljon på «øvelse i Latvia» de neste månedene, mens Obama har bedt kongressen om en milliard dollar for å øke antallet amerikanske soldater på «øvelse» i samme region.
Stoltenberg har en stor jobb foran seg med å overbevise de Østeuropeiske medlemmene om at NATO er villige til ta en livsfarlig konflikt med Russland.

Nye trusler

INDRE TRUSLER: En fransk soldat patruljerer ved Eiffeltårnet i Paris i forbindelse med en nasjonal terroralarm i 2010. Foto: Fred Dufour, Afp

Å drive forsvarsallianse pleide å være enkelt: Alle i NATO så mot Sovjet som én felles, ytre fiende. Slik er det ikke lenger.
Truslene er annerledes, angrepene kan komme innefra. Eksperter mener nye NATO må tenke nytt, og fremover satse langt tyngre på etterretning, overvåking, rekognosering, grensekontroll og rask styrkeforflytning – som mindre, effektive hurtigreaksjonsstyrker som faktisk fungerer.
Nye trusler gjør også at NATO i fremtiden trolig må samarbeide med ulike nasjonale styrker, som politi og andre sikkerhetsstyrker. I tillegg kommer stadig større utfordringer med cyberterrorisme og -angrep.
Den tidligere etterretningstjenestemannen John Bassett, nå tilknyttet Oxford-universitetet, sier NATO ikke har noen doktrine for å møte en situasjon som ikke er en «vanlig krig».
– Det har manglet vilje til å legge vekt på det som kommer etter diplomati, men før grensen er nådd for en tradisjonell, militær konflikt. Her har man fortsatt en lang vei å gå, sier han til nyhetsbyrået Reuters.
Og alliansen må finne seg i at den faktisk er en organisasjon med en betydelig politisk rolle.
– NATOs ledere må anerkjenne at sikkerhet dels handler om å skape mest mulig robuste og velfungerende stater, skrev Chatham House-direktør Robin Niblett nylig i Financial Times, ifølge NTB.

Nord-Afrika

USTABILT: Etter at Libyas diktator Muammar Gaddafi ble styrtet i 2011, har det hersket uro og kaos i landet. Foto: Ahmad Al-rubaye, Afp

I kjølvannet av «den arabiske våren» bombet NATO en rekke mål i Libya – med velsignelse fra FN. Landets diktator Muammar al-Gaddafi ble styrtet.
Men i dag hersker det alt annet enn fred og fordragelighet i Libya. I borgerkrigen og kaoset som fulgte har ulike opprørsgrupper, med støtte fra andre stater i Midtøsten, kjempet om makten. Landet er i praksis delt i to. Tidligere i sommer beskrev Anders Fogh Rasmussen situasjonen som at Europa er omringet av en «bue av ustabilitet» som strekker seg fra Midtøsten via Nord-Afrika til Sahel, og britenes statsminister David Cameron har gjentatt metaforen. Samtidig er det liten eller ingen kontroll med strømmene av flyktninger som benytter de nordafrikanske landene som transitt på vei til Europa.

Utvidelser

PARTNERE: USAs utenriksminister John Kerry hilser på sin ukrainske kollega Pavlo Klimkin under et møte i NATO-hovedkvarteret i juni i år. Foto: Brendan Smialowski, Afp

De siste tiårene har NATO blitt langt større. Men utvidelser er ikke uproblematiske, med et Russland som føler seg truet av at NATO kryper seg inn mot grensen.
Sverige og Finland kan bli tatt inn i NATO – dersom de ønsker. Men så var det Ukraina, da.
Ukraina ble med i NATOs Partnerskap for fred allerede i 1997, og kunngjorde i 2002 at NATO-medlemskap var et langsiktig mål. I 2008 fikk de et løfte om medlemskap «en gang i fremtiden», men det ble ikke laget noen fremdriftsplan.
I august sa NATOs avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen at alliansen er rede til å støtte Ukraina mot russisk aggresjon. Ukrainas statsminister ba i forrige uke nasjonalforsamlingen om å oppheve landets lovpålagte nøytralitet og ba NATO om hjelp. Enkelte eksperter mener imidlertid at NATO bør holde seg helt unna Ukraina. Et slikt løfte kan være en av få politiske løsninger på den stadig mer fastlåste – og stadig mer blodige – konflikten øst i Ukraina.

Nordområdene

NORSKE INTERESSER: KV "Svalbard" bryter is i Korsfjorden på Svalbard. NATO har vist økende interesse for Nordområdene. Foto: Jan-morten Bjørnbakk, NTB scanpix

Isen smelter, skipspassasjene åpnes – og under overflaten er det enorme mengder olje og gass. Men hvem har rettighetene, og hvordan ender konfliktene om grenser knapt noen brydde seg om tidligere?
NATO har vist økende interesse for Arktis, og dette har vært et område hvor USA og Norge og andre har hatt et samarbeid med Russland som har vært oppfattet som velfungerende.
For Stoltenberg kan nordområdene bli en ekstra hodepine. Årsak: Legger han det som blir oppfattet som for mye vekt på det som skjer i nord, det kan oppfattes som han jobber for norske interesser.

De uforutsette krisene

UTLØSTE KRIG: Terrorangrepene 11. september 2001 rystet en hel verden, og er et av eksemplene på uforutsette kriser NATO har reagert på. Foto: Spencer Platt, AFP

NATO har gjennom hele sin historie måttet hanskes med plutselige utfordringer i sikkerhetsbildet, og være klar til å reagere på disse.
Eksempler på dette er Balkan-krisen, terrorangrepene 11. september 2001 og Libya i 2011.
Eksperter trekker frem uforutsette effekter etter den arabiske våren som de mest potente truslene fremover. Men det er bare de vi vet om per i dag.
For et år siden var russiske diplomater aktivt til stede under NATOs toppmøter. I dag har NATO kuttet alt samarbeid med Russland.
For noen måneder siden var det ingen som snakket om IS. På NATO-møtet i Wales blir det et sentralt tema.
Hva som blir temaene på kommende NATO-møter, blir stadig vanskeligere å spå.
Også for Jens Stoltenberg og NATO-ledelsen.

Kilde:  http://www.vg.no/nyheter/utenriks/nato/stoltenbergs-10-stoerste-utfordringer-som-nato-sjef/a/23286721/

‘Pahonia’ squadron fighters are alive and keep annihilating terrorists in Donbas

Confusing information about the death of the ‘Pahonia’ squadron members found no proof.
The fighters keep battling alongside Ukrainian volunteers in the area of the anti-terrorism operation (ATO), Belsat reports.
This comes from the spokesperson of the volunteer fighting formation Tatsiana Elavaya: “” According to recent data, there are definitely no loses among the ‘Pahonia’ fighters. Part of our people are within the Ukrainian volunteer battalions on the very frontline, but, thank god, they are alright”.
Information about 12 Belarusians, who had been killed, emerged about a month ago. In early August this number was voiced by journalist Dzmitry Lukashuk, referring to his sources. Information about casualties among Belarusians also came from Ukrainian volunteer battalion fighters. Further this number was spread around on the internet and social networks. It was also used by interested parties in order to discredit the ’Pahonia’ squadron.
However, Tatsiana Elavaya does not deny that ethnic Belarusians could have died in battles. “These are not the volunteers, who came from Belarus within the recent months, but the people, who constantly live in Ukraine and have Ukrainian citizenship. A separate discussion is the tragic events of the Ilovaysk pocket. Many people died or were captured there. I do not rule out that Belarusian volunteers could have been among them”.
The ‘Pahonia’ squadron has been created in July. This is a formation, made of Belarusian citizens, who took special trainings and take part in the fighting in Ukraine’s east among Ukrainian volunteer battalions. Over 100 people expressed their desire to join the squadron, however, for security reasons, only 10% were selected – the proven and reliable people. ‘Pahonia’ keeps working on recruiting and training new volunteer

Kilde:  http://charter97.org/en/news/2014/9/4/114116/

We won't be cowed by barbaric murderers

Obama and Cameron co-authored a powerful op-ed in The Times Of London.
They have called on NATO to reject “isolationist” impulses and confront the rising terrorist threat posed by Sunni militants in the Middle East, saying the United States and Britain “will not be cowed by barbaric killers”, The Times informed.
“We will not waver in our determination to confront” the militant group known as the Islamic State in Iraq and Syria, or ISIS, the two leaders wrote in a joint opinion piece published in Thursday’s editions of The Times of London. “If terrorists think we will weaken in the face of their threats they could not be more wrong.”
Their pointed words came as leaders gathered in Wales for a NATO summit meeting that was originally intended to focus on responding to Russia’s escalating military intervention in Ukraine, but the sidelines of the meeting will be dominated by American and British efforts to assemble and lead an international coalition against ISIS.

“The international community as a whole has an obligation to stop the Islamic State from advancing further,” Anders Fogh Rasmussen, the NATO secretary general, said at a news conference on Thursday. But he noted that there had been no request from Iraq for NATO assistance in confronting the group.
Mr. Obama and the leaders of Britain, France, Germany and Italy will meet with President Petro O. Poroshenko of Ukraine to discuss the crisis in his country, which will also be the topic of an afternoon meeting where allies will consider sending additional assistance to Kiev.
Before they met, Russia’s foreign minister, Sergey V. Lavrov, warned that Ukraine’s efforts to form an alliance with NATO threatened to short-circuit talks to end the fighting between pro-Russian separatists and government forces in eastern Ukraine.
Mr. Lavrov, in televised remarks in Moscow, said that discussions between top Ukrainian officials and NATO leaders are “a blatant attempt to derail all the efforts” to reach a negotiated settlement in Ukraine, the Associated Press reported.

NATO leaders will also discuss winding down the alliance’s combat mission in Afghanistan at the end of the year and shifting it to a training and assistance mission, although details of the transition cannot be finalized until Afghans resolve a disputed presidential election.
In their joint editorial, Mr. Obama and Mr. Cameron argued that ISIS is as immediate a threat to the security of NATO members as is the behavior of Russia, which they wrote had “ripped up the rule book” by annexing Crimea and sending its troops into Ukraine. Russia has denied any military involvement in Ukraine.

“Whether it is regional aggression going unchecked or the prospect that foreign fighters could return from Iraq and Syria to pose a threat in our countries, the problems we face today threaten the security of British and American people, and the wider world,” they wrote.
Mr. Obama and Mr. Cameron argued that NATO must transition to a “more effective security network that fosters stability around the world,” urging member nations to bolster military spending.
They also called for keeping a “persistent” NATO defensive presence in Eastern Europe to make clear to Russia that the alliance is serious about the defense of all of its members, and expressed support for a rapid-response force — expected to be endorsed by NATO allies this week — including land, air, maritime and special forces “that could deploy anywhere in the world at very short notice.”

Kilde: http://charter97.org/en/news/2014/9/4/114179/

Erna Solberg fnyser av Putins våpenhvile-utspill

Tidligere denne uken gikk Vladimir Putin ut og ba om en slutt på kampene øst i

NATO-toppmøtet

* Stats- og regjeringssjefer fra NATOs 28 medlemsland møtes til toppmøte i Newport i Wales 4. og 5. september. Også flere utenriks- og forsvarsministre deltar sammen med ledere fra NATOs partnerland.

Norges statsminister Erna Solberg tar imidlertid ikke av etter Putins uttalelser.
– Putin må vise handling. Det har vært mange initiativer de siste månedene, både på pressekonferanser og taler. Det er fint hvis vi beveger oss mot våpenhvile, og etter det vi har hørt fra ukrainsk side kan det være grunner til å tro at det er bevegelse. Men sånne statements før et toppmøte i NATO legger jeg lite vekt på sammenlignet med handlinger, sier hun.
Hun mener en god start hadde vært at de russiske soldatene hadde blitt trukket ut av Ukraina.

Betydelig forverring

Heller ikke utenriksminister Børge Brende er veldig imponert.
– Jeg merket meg at han begynner å snakke om våpenhvile i Donbas, i de østlige delene av Ukraina, dagen før NATO-toppmøtet. Men vi må ta innover oss at det har blitt en betydelig forverring den siste uken. Vi kan dokumentere russisk militært personell både i Lugansk og Donetsk, sier Brende.
– Vi har sett samtaler som har pågått i måned etter måned hvor det er to skritt fram og to tilbake. At det ikke har skjedd endringer på bakken, sier Brende.
– Opplever du det som et utspill for å avvæpne samtalene om Russland og Ukraina på møtet?
– Vi må ta til etterretning det han sier, men samtidig si klart ifra at handling må følge ord. Først når vi ser endringer på bakken og reell vilje kan vi virkelig ta det på alvor. Så må jeg legge til at det er til ettertanke at utspillet kommer etter at han den siste uken har bidratt til å sende mer våpen og soldater inn i Øst-Ukraina. Og at han varsler den typen vilje dagen før toppmøtet i NATO og før EU på fredag skal diskutere videre sanksjoner.

Må få konsekvenser

Det viktigste for Norge i NATOs håndtering av krisen i Ukraina er ifølge Brende å sende tydelige signaler om at man skal forholde seg til menneskeretten.
– Et land kan ikke ta en bit av et annet europeisk land uten at det får konsekvenser. Men Russland er et naboland til Norge, og vi har samarbeid med blant annet atomsikkerhet, miljø, søk og redning, fiskeri og forvaltning. Det vi håper på er en annen holdning fra Russland fremover. Og der sitter Putin med nøkkelen, sier han.
Solberg forteller at Norge og Ukraina har veldig tett dialog, og utenriksministeren har vært mye i hovedstaden Kiev.

Les mer:  http://www.vg.no/nyheter/utenriks/nato/erna-solberg-fnyser-av-putins-vaapenhvile-utspill/a/23288672/