Jens Stoltenberg er på vei inn i en av verdens vanskeligste jobber når
han skal forene 28 NATO-medlemsland i felles forsvar. Her er hans ti
største utfordringer.Putins nye Russland, terroristene i Den islamske staten (IS), pengetrøbbel og interne krangler. Problemene er mange, store og har ikke blitt færre siden det ble klart at Stoltenberg blir NATOs nye generalsekretær.
– Mange tar for gitt at institusjoner som NATO fortsetter å fungere av seg selv, men begynner medlemslandene å miste tilliten til organisasjonen, begynner man å bevege seg mot slik det så ut før første verdenskrig, med fokus på nasjonale interesser. Da vil risikoen for krig øke betraktelig, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til VG.
– Situasjonen i Europa er ytterst spent og turbulent. Å bidra til generelt å opprettholde sikkerhetssystemet i Europa og til stabilitet i konflikten mellom Ukraina og Russland er det overordnede akkurat nå. Man er dessuten nødt å sørge for rimelig grad av enighet internt i NATO, og få til økt bruk av penger i de landene som ikke greier å oppfylle målsettingen om to prosent av brutto nasjonalprodukt, sier Melby.
– Atomvåpen
– Forholdet til Russland er det aller mest kritiske for NATO og Stoltenberg nå. Grunnen er enkel: Russland har atomvåpen. Kommer situasjonen ut av kontroll, er dette den potensielt farligste konflikten for NATO, sier Karsten Friis, avdelingsleder i NUPI, til VG.Samtidig står NATO overfor en rekke nye trusler, flere av dem utenkelige for bare få år siden. En av dem er de mange utlendingene som nå deltar i blodige slag for Den islamske staten (IS) i Syria og Irak.
– Dette er en ny situasjon, siden fremmedkrigerne rekrutteres i NATO-land. Det er en stadig økende frykt for at de i neste omgang skal brukes mot oss, mot sine egne landsmenn. Det er en påminnelse om at IS på ingen måte er en lokal utfordring i Syria og Irak, sier oberstløytnant Tore Ketil Stårvik i mediegruppen ved Forsvarets høyskole.
Og
i Afghanistan, som en gang var NATOs prestisjeprosjekt, er den stadig
mer høylytte uenigheten mellom landets presidentkandidater om hvem som
faktisk vant valget, i ferd med å velte landet ut i en svært alvorlig
krise.
– Vesten og USA har fortsatt stort ansvar for å
opprettholde et stabilt Afghanistan. Det te ansvaret ligger nå på
politisk nivå, på giverlandene og på NATO. Det er et ansvar NATO vil ha i
mange, mange år fremover, sier Stårvik.
DETTE ER NATOs TI STØRSTE UTFORDRINGER
Russland
Jens
Stoltenberg har én utfordring som overskygger alle andre: Russlands
tydelige involvering og aggressivitet i Ukraina. Dødstallene nærmer seg
3000, Ukraina trygler vesten om involvering og NATO om militær hjelp.
Aller høyest på ønskelisten står et NATO-medlemskap.
Hvordan
NATO skal forholde seg til Ukraina-krisen, og hvordan hva de skal gjøre
for å berolige Russlands naboland og NATO-venner med store russiske
minoriteter.
– Det er også verdt å merke seg at
situasjonen skaper en økt bekymring i først og fremst Polen og de
baltiske statene. Hvordan NATO innretter seg og svarer på dette, handler
om NATOs evne til avskrekking. Det er jo en grunnleggende og viktig del
av NATOs oppgave, sier oberstløytnant Tore Ketil Stårvik i mediegruppen
ved Forsvarets høyskole.
Påtroppende EU-president Donald
Tusk mener NATO-toppmøtet denne uken må komme opp med en helt ny
sikkerhetspolitikk som et svar på krisen.
«Den islamske staten»
For
bare noen få uker siden var ikke terrororganisasjonen IS en gang nevnt
som tema på NATO-toppmøtet. Nå er det imidlertid høyaktuelt, med
opprettelsen av den såkalte «islamske staten», de radikale islamistenes
lynraske fremgang i Syria og Irak og en hensynsløs, brutal og blodig
fremgangsmåte som har sjokkert en hel verden.
Med IS
har NATO-landene for alvor fått øynene opp for en ny utfordring: Indre
fiender. Rekrutteringen til terrorgruppen skjer i samtlige NATO-land.
Samtlige NATO-land frykter at hjemvendte fremmedkrigere skal bringe
terroren tilbake til sine hjemland.
– Hva som blir NATOs
rolle i konflikten med IS er uklart – hvis det i det hele tatt blir en
rolle. Men det finnes ikke flust av sikkerhetspolitiske organisasjoner
med så mange land i ryggen og med en evne og vilje til å gjøre noe.
Derfor vil mange trolig peke mot NATO etter hvert, sier Stårvik.
Foreløpig har USA utført begrensede angrep mot IS i Irak.
–
Det vil være noe helt annet dersom USA – med eller uten NATO – skal
gripe inn mot IS i Syria. Det er en langt vanskeligere situasjon som vil
få langt større konsekvenser på mange ulike plan, sier direktør
Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet PRIO til VG.
Hvem skal ta regningen?
– Dette blir en uhyre krevende diskusjon. Økonomien i mange europeiske land er fortsatt så anstrengt at diskusjonen kommer til å bli «welfare versus warfare», sier Karsten Friis på NUPI.
– Det er helt åpenbart at mange finansministere kommer til å si nei til høyere forsvarsutgifter. USA er i gang med en stor sparekampanje på sine forsvarsutgifter, og i Europa er det heller ikke noe økonomisk spillerom. Jeg kan si med stor sikkerhet at de pengene kommer ikke, sier Ole Wæver, professor i internasjonal politikk ved Københavns Universitet, til VG.
USA har, i stadig mer tydelige ordelag, sagt klart fra at flere europeiske land bør ta en større del av utgiftene i NATO.
Kilder sier at en av uttalelsene fra Wales-møtet vil være om nettopp dette: USA krever at samtlige NATO-land skriver under på at de forplikter seg til å investere en viss sum både i personell og materiell i årene fremover. Og at de bidrar mer aktivt i NATO.
Afghanistan
Det har gitt alliansen betydelig hodepine de siste ti årene. Og den er langt fra over: Sikkerhetsavtalen med afghanske myndigheter er ikke undertegnet, hvor mange NATO-soldater som skal være i landet etter nyttår, og hva de skal gjøre, er fortsatt i det blå. Flere måneder etter valget krangler fortsatt kandidatene om valgresultatet – og hvem av dem som faktisk blir president. Uten president, er det ingen som kan undertegne sikkerhetsavtalen. For hver dag som går blir krisen dypere og vanskeligere å løse.
Samle alliansen
Uenighetene internt har blitt forsterket av generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, som med en rekke kontroversielle utspill har skapt splid. Han har også fått kritikk for å gå rett til store NATO-land uten å ta med de mindre medlemmene når beslutninger skal tas.
– En overordnet rolle for Stoltenberg blir å forene og kommunisere felles standpunkter for land med til dels svært ulike oppfatninger. Det blir en utfordrende jobb, sier seniorforsker Ingrid Lundestad ved Institutt for forsvarsstudier til VG.
Polen, Estland, Latvia og Litauen roper etter amerikanske og andre allierte soldater som kan stå permanent i landene deres. Fra Norge skal soldater fra Telemark bataljon på «øvelse i Latvia» de neste månedene, mens Obama har bedt kongressen om en milliard dollar for å øke antallet amerikanske soldater på «øvelse» i samme region.
Stoltenberg har en stor jobb foran seg med å overbevise de Østeuropeiske medlemmene om at NATO er villige til ta en livsfarlig konflikt med Russland.
Nye trusler
Truslene er annerledes, angrepene kan komme innefra. Eksperter mener nye NATO må tenke nytt, og fremover satse langt tyngre på etterretning, overvåking, rekognosering, grensekontroll og rask styrkeforflytning – som mindre, effektive hurtigreaksjonsstyrker som faktisk fungerer.
Nye trusler gjør også at NATO i fremtiden trolig må samarbeide med ulike nasjonale styrker, som politi og andre sikkerhetsstyrker. I tillegg kommer stadig større utfordringer med cyberterrorisme og -angrep.
Den tidligere etterretningstjenestemannen John Bassett, nå tilknyttet Oxford-universitetet, sier NATO ikke har noen doktrine for å møte en situasjon som ikke er en «vanlig krig».
– Det har manglet vilje til å legge vekt på det som kommer etter diplomati, men før grensen er nådd for en tradisjonell, militær konflikt. Her har man fortsatt en lang vei å gå, sier han til nyhetsbyrået Reuters.
Og alliansen må finne seg i at den faktisk er en organisasjon med en betydelig politisk rolle.
– NATOs ledere må anerkjenne at sikkerhet dels handler om å skape mest mulig robuste og velfungerende stater, skrev Chatham House-direktør Robin Niblett nylig i Financial Times, ifølge NTB.
Nord-Afrika
Men i dag hersker det alt annet enn fred og fordragelighet i Libya. I borgerkrigen og kaoset som fulgte har ulike opprørsgrupper, med støtte fra andre stater i Midtøsten, kjempet om makten. Landet er i praksis delt i to. Tidligere i sommer beskrev Anders Fogh Rasmussen situasjonen som at Europa er omringet av en «bue av ustabilitet» som strekker seg fra Midtøsten via Nord-Afrika til Sahel, og britenes statsminister David Cameron har gjentatt metaforen. Samtidig er det liten eller ingen kontroll med strømmene av flyktninger som benytter de nordafrikanske landene som transitt på vei til Europa.
Utvidelser
Sverige og Finland kan bli tatt inn i NATO – dersom de ønsker. Men så var det Ukraina, da.
Ukraina ble med i NATOs Partnerskap for fred allerede i 1997, og kunngjorde i 2002 at NATO-medlemskap var et langsiktig mål. I 2008 fikk de et løfte om medlemskap «en gang i fremtiden», men det ble ikke laget noen fremdriftsplan.
I august sa NATOs avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen at alliansen er rede til å støtte Ukraina mot russisk aggresjon. Ukrainas statsminister ba i forrige uke nasjonalforsamlingen om å oppheve landets lovpålagte nøytralitet og ba NATO om hjelp. Enkelte eksperter mener imidlertid at NATO bør holde seg helt unna Ukraina. Et slikt løfte kan være en av få politiske løsninger på den stadig mer fastlåste – og stadig mer blodige – konflikten øst i Ukraina.
Nordområdene
NATO har vist økende interesse for Arktis, og dette har vært et område hvor USA og Norge og andre har hatt et samarbeid med Russland som har vært oppfattet som velfungerende.
For Stoltenberg kan nordområdene bli en ekstra hodepine. Årsak: Legger han det som blir oppfattet som for mye vekt på det som skjer i nord, det kan oppfattes som han jobber for norske interesser.
De uforutsette krisene
Eksempler på dette er Balkan-krisen, terrorangrepene 11. september 2001 og Libya i 2011.
Eksperter trekker frem uforutsette effekter etter den arabiske våren som de mest potente truslene fremover. Men det er bare de vi vet om per i dag.
For et år siden var russiske diplomater aktivt til stede under NATOs toppmøter. I dag har NATO kuttet alt samarbeid med Russland.
For noen måneder siden var det ingen som snakket om IS. På NATO-møtet i Wales blir det et sentralt tema.
Hva som blir temaene på kommende NATO-møter, blir stadig vanskeligere å spå.
Også for Jens Stoltenberg og NATO-ledelsen.
Kilde: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/nato/stoltenbergs-10-stoerste-utfordringer-som-nato-sjef/a/23286721/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar