Utenriksminister Jonas Gahr Støre (hovedinnlegget):
Når det gjelder Hviterussland, har vi hatt en omfattende debatt om dette i salen. Norges holdning her er helt klar. Vi har sluttet oss til de tiltak som EU-landene har truffet, og står sammen med dem. Og nå, som leder av det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd, arbeider vi tett særlig i forhold til en hovedkanal for støtte til opposisjonen i Hviterussland, nemlig universitetet i Vilnius, det frie europeiske universitetet, som står i en vanskelig finansiell situasjon, og hvor de nordiske landene, på norsk initiativ, har en diskusjon om hvordan vi kan bistå det viktige universitetet.
Når det gjelder spørsmålet om frihandelsavtale, har det vært vektlagt tidligere at vi ikke har søkt en frihandelsavtale med Hviterussland. Vi har begynt forhandlinger med Russland. Det er viktig for Norge. Komiteens leder var også inne på om det var verdt å bryte av det, fordi en frihandelsavtale kunne legitimere det politiske regimet. Det synes jeg er et ærlig standpunkt å ta, og det er en interessant debatt, men jeg vil mene at det å ha en frihandelsavtale som gjør handel mulig og forutsigbar, ikke kan tas i den sammenheng. Hvis vi skulle trekke tilbake alt arbeid for frihandel med land der vi har ulikt syn på styresettet, ville også det bli en veldig broket liste.
Hviterussland er ikke et land vi trenger frihandelsavtale med. Men det er Russlands grep, når de altså har valgt å inngå denne avtalen sammen med Kasakhstan og Hviterussland, som har satt oss i denne situasjonen, og som Norge ikke bare er i alene, men også sammen med Sveits og våre andre EFTA-partnere. Det vil være min mening at vi er tjent med å gjennomføre forhandlingene og også bruke det som en kanal for å fremføre den kritikken vi måtte ha. Det har vi gjort, egentlig i forhold til alle de tre landene vi forhandler med. Jeg tror vi kanskje kan få flere kanaler i den sammenheng.
Når det gjelder Hviterussland, vil jeg bare friske opp det som er utgangspunktet her. Det vi snakker om, er en frihandelsavtale med Russland. Det er det som er vårt mål. Det startet vi med i 2009. Vi har også interesse av en avtale med Kasakhstan, på grunn av energiengasjement fra norsk side. Så, i etterkant av at vi startet disse forhandlingene, opprettet Russland en tollunion med Kasakhstan og Hviterussland. Russland anmodet da Efta om å utvide forhandlingene til å omfatte alle tollunionslandene, og fordi vi ønsket å fortsette forhandlingene med Russland, ble forhandlingsmandatet utvidet til å omfatte hele tollunionen.
Russland leder forhandlingene på vegne av tollunionen og er vår forhandlingsmotpart. Det er vår vurdering at gitt vår meget begrensede handel med Hviterussland, vil en stans i forhandlingene være en lite effektiv måte å straffe hviterussiske myndigheter på. Samtidig vil det å unnta Hviterussland fra forhandlingene gjøre det vanskelig å fortsette forhandlingene med Russland. Så er ikke dette bare Norges avgjørelse, det er også noe våre Efta-partnere, som også her inkluderer Sveits, deltar i.
Så er det altså ikke riktig, slik Aftenposten har fremstilt det – la meg si det – at menneskerettigheter ikke har stått på agendaen noen gang i forhandlingene. Vi har under forhandlingene understreket viktigheten av at avtalen inneholder henvisninger til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, næringslivets samfunnsansvar og antikorrupsjon, slik vi har gjort i andre sammenhenger, og det kommer vi også til å gjøre i denne.
Når det gjelder dette med tiltakslovene fra 2001, er det riktig som Nikolai Astrup sier, at det har vært, jeg vil ikke si en sedvane, men det er det instrumentet som gjør det mulig for Norge på en forenklet måte å slutte seg til EUs tiltak og sanksjoner. I min tid har det ofte vært slik at jeg har konsultert lederen i utenrikskomiteen, og nå i denne komiteen, om en oppseilende sak, og så orientert på neste møte i full komité, eller i åpent storting.
Nikolai Astrup (h):
Takk til utenriksministeren for svaret. Når det gjelder Hviterussland, er jeg fullstendig klar over hvorfor det er slik at vi forhandler med Hviterussland, og at vår handel med det landet er begrenset, men mitt spørsmål var simpelthen: Er det mulig å sluttføre en frihandelsavtale som også omfatter Hviterussland, med de sanksjonene vi allerede er en del av, som vi inngikk i 2006, og de sanksjonene som EU har varslet at de vil skjerpe, og hvor det er sannsynlig Norge vil følge etter, med den begrunnelsen som utenriksministeren akkurat har gitt? Er det mulig å sluttføre disse frihandelsforhandlingene? Og hvilke konsekvenser får det da for det som er det egentlige målet, nemlig en avtale med Russland?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er jo en litt hypotetisk problemstilling, men det er ikke slik at det er umulig å innføre sanksjoner overfor et land man har en frihandelsavtale med. Det vil vel ikke stå i frihandelsavtalen at det er en umulighet. At det vil vanskeliggjøre intensjonen i frihandelsavtalen i forhold til det landet, er det ingen tvil om, men det er jo også meningen med slike sanksjoner. Men Hviterussland er jo fullt klar over at iallfall Norge – og Island, går jeg ut fra – har de sanksjonene mot dem som nå gjelder, når forhandlingene begynner, og at det også kan komme mer. Det må vi da håndtere når vi møter det.
Stortinget, 16. februar 2012
Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/utenriksministeren/2012/debatt_redegjoerelse.html?id=673156
De ønsker å vise at i demokratiske land slåss ikke regjeringer mot leker, selv om aksjonen er usanksjonert. På plakatene ved siden av lekene står det slagord som "Leker mot vold i Hviterussland", "Stå på, hviterussisk venner - Litauen er med dere!", "Diktatoren er redd for leker", "Frihet for politiske fanger" og "Lukasjenko arresterte leker".
