Dødsdom i Hviterussland: Rettferdigheten seirer... Eller?

Vladislav Kovalevs mor, Lubou Kovaleva

30. november dømte første nestleder i hviterussisk Høyesterett, Alexander Fedortsov, Kovalev og Konovalov til døden. Menneskeretighetsaktivister og politikere har allerede fordømt denne grusomme dommen. Kovalevs familie sier at de vil be Alexander Lukasjenko om å redde Vladislavs liv.

Mai Katsyyanchych, talsmann for EUs Høyere representant for felles utenriks- og sikkerhetspolitkk, Catherine Ashton, sier: "Den europeiske union er imot dødsstraff under alle omstendigheter. Vi mener at dødsstraff er en grusom og umenneskelig straff, som ikke tillater noen revidering og ødelegger den menneskelige verdigheten."

Dødsdommene som ble avsagt i Hviterussland i dag oppfyller ikke internasjonale standarder for rettferdig rettergang, sa en representant for Amnesty International.

"Vi er alvorlig bekymret for at Dzmitry Konovalov og Vladislav Kovalev ble mishandlet til de tilsto ugjerningen, og at denne prosessen ikke oppfyller internasjonale krav," sa John Dalgayzen. "Hviterussland har svakheter i rettssystemet, og bryter jevnlig internasjonal standard for rettferdig rettergang. Det er en høy risiko for justismord og dermed straff av uskyldige."

Representanten for Amnesty International påpeker at Kovalev trakk tilbake sin tilståelse i rettsaken og begrunnet dette med at han hadde tilstått under press. Kovalev fortalte at i løpet av avhøret hørte han Konovalov skrike og tenkte dermed at han ville bli den neste som ble torturert. Moren fortalte at begge var blitt slått under avhør. Uskyldpresumpsjonen ble også krenket morgenen den 13. april, da diktator Lukasjenko sto frem på TV og fortalte at to menn som hadde blitt arrestert, tilsto at de var ansvarlige for både denne terroraksjonen så vel som den i 2008. Den dagen var ikke Konovalov og Kovalev blitt brakt inn til avhør engang.

Edward Kukan (Slovakia), medlem av Europaparlamentet, kommenterte dødsdommene: "Dette er en tragisk nyhet, for det virker som om forsøkene til europeiske og verdenssturkturer å få Lukasjenko til å ta til fornuft er bortkastet. Jeg tror at det er nødvendig å bruke mer alvorlige tiltak."

Kommissær for menneskerettigheter i Tyskland, Markus Lening, kom med en uttalelse der han fordømmer dødsdommene. I uttalelsen krever han også å forandre dommen til fengselsstraff.
Markus Lening: "Dødsstraff kan aldri rettferdiggjøres. Det er ikke et tilstrekkelig verktøy eller straff i kampen mot kriminaliteten. Man kan heller ikke utelukke rettslige feil. Derfor oppfordrer jeg den hviterussiske regjeringen å avskaffe dødsstraff umiddelbart og erklære moratorium på henrettelser som et første steg."

Representant for Amnesty International, Hezer Mack Hill, uttalte at hun er sjokkert over dommen: "Det er spesielt sjokkerende, spesielt siden vi har all grunn til å være i tvil om rettferdigheten i saksbehandlingen i dette tilfellet. Det virker som om begge mennene har blitt mishandlet, som de selv forteller. En av den hevdet at han hørte den andre skrike, og mente at han ble torturert. Og han trakk tilbake forklaringen sin i retten. Det er mange andre uregelmessigheter i hvordan rettsaken ble gjennomført, det mangler viktige bevis, slike som at ansatte på t-banen som var på stasjonen på tispunktet for eksplosjonen ikke har vitnet.

Konovalovs advokat, Dzmitry Lepretar, sa at han som forsvarer ikke kan være enig med dommen. Han sa også at han kommer til å møte Konovalov for å diskutere muligheten for å anke dommen. Dessuten ville han ta opp muligheten for benådning.

Kovalevs mor, Lubou Kovaleva, anmodet om et møte med sønnen sin. Hun har bare møtt ham én gang før prosessen startet. Hun mener at sønnen er uskyldig.
"Alle anklagene er fabrikkert. Og retten følget bare beskyldningene."

Russlands ambassadør i Hviterussland, Alexander Surikov, støtter dødsstraffen: "Mitt personlige synspunkt er at slike harde straffer mot mennesker som har begått en så alvorlig ugjerning er en adekvat respons og at det demokratiske Amerika er et tilstrekkelig eksempel på det."

Public Chamber of Russia kaller dødsdommen "middelaldersk" og mener at et liv i fengsel er en mer optimal straff enn døden: "Dødsdommene i Hviterussland er rett og slett alvorlig bekymrende. Hvis deres skyld er bevist, tror jeg at livsvarig fengsel ville ikke gitt dem mindre moralske lidelser enn ødeleggelsen av dem som biologiske vesener," sa den russiske advokaten Anatol Kucharena til Interfax. "En dødsdom i midten av Europa i det 21. århundre er tull. Dette er noe fra middelalderen og vi mangler bare et bilde fra skafottet."

Tidligere KGB-oberstløytnant, Valery Kostka, kommenterte dødsstraffen: "Ikke all tvil og alle stridigheter har blitt klarert. Denne grusomme dommen har ytterligere svekket tilliten til regjeringen, denne gangen gjennom rettsystemet. Fordi, som dette og mange andre eksempler viser, retten er ikke uavhengig og beskytter ikke mennesket - men utfører en politisk ordre. Rettssystemet blir da et organ styrt av diktaturet."

Generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, oppfordret de hviterussiske myndighetene om å ikke gjennomføre dødsdommen mot Konovalov og Kovalev: "Forbrytelsen de ble funnet skyldig i er barbarisk, men deres straff bør ikke være den samme. Hviterussland er det eneste landet i Europa som fremdeles bruker dødsstraff. Jeg oppfordrer myndighetene til å innføre moratorium på bruken av dødsstraff umiddelbart. Ofrene og familiene til dem som led den 11. april fortjener rettferdighet, ikke hevn."

Dødsdommen mot Kovalev og Konovalov kan ikke ankes, ifølge hviterusissk lov. Henrettelsene skjer ved skyting med pistol i bakhodet. Familiene til de dømte får ikke beskjed når henrettelsen blir utført og heller ikke hvor de blir gravlagt. Den eneste sjansen de har, er å be Lukasjenko om benådning.

Kilde: http://svaboda.org

Belorussian Radio Racyja under angrep

Nettsiden til Belorussian Radio Racyja, som vi har linket til til høyre på bloggen, har nå vært nede i to døgn. I følge InterPolit og Aleksej Trubkin var siden blitt angrepet og infisert med diverse virus og trojaner, noe som førte til at man fikk en advarsel om at siden ikke var trygg når man prøve å komme inn. Ifølge Google var siden blitt "befolket" med 2 trojaner, 2 exploits og 1 script exploit. Siden blir for tiden vedlikeholdt og virusene blir fjernet.

Dette er langt fra første gang at en opposisjonell/uavhengig hviterussisk side blir angrepet. Både Charter 97, Euroradio, BCHDs og Rymasheuskis nettsider har fått føle på både DOS- og DDoS-angrep.

Ales Belyatsky har blitt dømt

10:00 - 11:00 (hviterussisk tid) I dag faller dommen i saken mot menneskerettighetsaktivisten Ales Belyatsky som tidligere i år ble arrestert på grunnlag av bankkontoinformasjon Hviterussland fikk av Litauen og Polen. Han er anklaget for blant annet å unlatt å betale skatt til staten. Salen er fylt til randen av folk, tilstede er blant annet Belyatskys kone, diplomater fra USA, Frankrike, Ungarn og Tyskland, menneskerettighetsaktivister fra Hviterussland, Russland, Frankrike, ekspresidentkandidat Uladzimir Niakliayeu. Det er dusinvis av fotokameraer og videokameraer. Folk i salen vinker til Belyatsky.

11:30 Dommen er på fire og et halvt år i fengsel + inndragelse av eiendom tilhørende ham og hans nærmeste familie.

11:34 Belyatsky føres ut av salen, folk roper "Skam!" til dommeren, Belyatsky rekker å rope "Leve Vyasna!".

11:37 Advokaten Zmitser Laeuski vil ikke kommentere dommen, men sier at de vil anke.

Michael Scanlan, den midlertidige amerikanske ambassadøren i Hviterussland, sier at USA har uttrykt bekymring for rettsforfølgelsen og straffen av Belyatsky.
"Vi oppfordrer den hviterussiske regjeringen igjen å frigjøre Belyatsky og alle de andre politiske fangene, i tillegg til å gjerne alle hindringer for deres deltakelse i det offentlige liv i fremtiden og stoppe forfølgelsen av dem som kritiserer regjeringen."

Lederen for det russiske menneskerettighetssenteret "Memorial", Oleg Orlov, sier: "Dommen er en skam. En mann har blitt dømt og fengslet for menneskerettighetsaktiviteter. Påtalemyndighetene har kamuflert den egentlige, politisk motiverte grunnen for dommen i påstått, ubegrunnet skatteunndragelse. For det første er lovverket i Hviterussland slik at det er til stort hinder for uavhengige borgerlige virksomheter. Videre blir de som benytter seg av sine rettigheter forfulgt. Bevisene mot Belyatsky holder ikke mål selv for Lukasjenkos lover."

David Nichols, representant for Amnesty International, uttalte følgende: "Vi er sjokkert over dommen mot Ales Belyatsky. Vi oppfordrer EU og alle andre på det sterkeste til straks å fordømme denne dommen. Ales Belyatsky er en samvittighetsfange i Hviterussland, og hviterussiske myndigheter burde løslate ham ummidelbart."

Mai Katsyyanchych, talsmann for EUs Høyere representant for felles utenriks- og sikkerhetspolitkk, Catherine Ashton, sier: "Dommen er tydelig rettet mot det å stoppe arbeidet til Ales Belyatskys senter "Vyasna" for ofre av undertrykkelsen i Hviterussland. Sådan er dommen et uttrykk for den kraftige forfølgelsen av det sivile samfunnet i Hviterussland.
Vi har bedt Hviterussland flere ganger, og vi ber enda en gang om å løslate og rehabilitere Ales Belyatsky og andre politiske fanger."

Polens utenriksdepartement mener at "dommen mot Ales Belyatsky er en dom mot menneskerettighetene i Hviterussland. Polen fordømmer den utvetydig grunnløse dommen - 4,5 års fengsel og inndragning av eiendom - mot Belyatsky, som er menneskerettighetsforkjemper, visepresident i International Federation of Human Rights og leder av organisasjonen "Vyasna" og som flere ganger har vært nominert til Nobelprisen".

"Denne dommen er en skam for Europa, og vi må stå samlet i vår fordømmelse av regimet i Hviterussland," sier Helsingforskomiteens generalsekretær Bjørn Engesland i en pressemelding torsdag. Han krever at europeiske ledere, inkludert den norske regjeringen, må kreve umiddelbar løslatelse av Belyatsky.

Den nåværende formannen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE),Audronius Ažubalis, uttrykte beskymring over dommen mot den hviterussiske menneskerettighetsaktivisten Ales Belyatsky.





Kilder: http://svaboda.org, http://vg.no

To terrorangrep - to tragedier

Den 22. juli 2011 ble Norge for første gang utsatt for terrorangrep. Terrorangrepene 2011 var to sekvensielle terrorangrep som ble gjennomført mot regjeringen, tilfeldige sivile i Oslo og en sommerleir arrangert av AUF på Utøya i Buskerud.

Det første angrepet, omtalt som bombeangrepet på regjeringskvartalet, ble utført klokken 15:25:22 da en bilbombe ble detonert i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Bomben var plassert utenfor den såkalte høyblokka hvor statsminister Jens Stoltenberg og en rekke departementer hadde kontorer. Eksplosjonen drepte åtte mennesker og såret et tredvetall, hvorav flere enn ti alvorlig.

Det andre angrepet, omtalt som massakren på Utøya, fant sted mindre enn to timer senere på en sommerleir på øya Utøya i Tyrifjorden i Buskerud. Leiren var arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), ungdomsorganisasjonen til Det Norske Arbeiderparti (AP). En bevæpnet mann forkledd som politimann skjøt og drepte 69 og skadet 66 deltakere over en periode på 65 minutter.

Politiet pågrep og arresterte Anders Behring Breivik, en 32 år gammel nordmann, for massehenrettelser på Utøya og siktet ham senere for bombeanslaget mot regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Breivik erkjente forholdene. Rettsaken mot ham forventes å starte 16. april 2012.

Fire måneder før rammet en liknende tragedie Hviterussland. En bombe ble detonert på en t-banestasjon i Minsk sentrum den 11. april 2011.

Konovalov og Kovalev i buret i rettsalen

Etter terrorangrepet i Minsk, som kostet 15 mennesker livet, ble Dzmitry Konovalov og Vladislav Kovalev pågrepet og stilt for retten. Aktor krever dødsdom for begge mennene. Høringene er nå over og den endelige dommen ventes den 30. november, men selv blant ofrene for terrorangrepet er det ikke enighet om hvorvidt det virkelig er gjerningsmennene som blir dømt.

I retten nektet Konovalov å si noen siste ord. Kovalev, derimot, som retten anklager for å ha hjulpet Konovalov uten å anmelde ham til politiet, tok ordet. Ifølge ham finnes det ikke noen skikkelige bevis, bortsett fra hans egne tilståelser, som, ifølge ham, ble tvunget ut av han under press og tortur fra etterforskere, og at videoen er blitt tuklet med.

Andrei Tyshkevich, ett av ofrene for terrorangrepet, deltok også i debatten:
"Jeg husker ordene til kirurgene på intensivavdelingen. Bedøvelsen var lokal, og jeg hørte dem si at terrorofrene hadde sår som liknet på de som de sovjetiske soldatene i Karabakh hadde på 90-tallet. Akkurat like sår og brannsår. Jeg bor i et fredelig land og er en lovlydig borger. Jeg vil ikke være soldat i denne krigen som ingen har erklært. Jeg var der da det eksploderte 3. juli 2008. Jeg var på t-banen den 11. april 2011. Jeg vil ikke teste skytsengelen min en tredje gang. Dessverre er jeg ikke overbevist om at de som blir dømt til dødstraff er nettopp de som gjorde disse forferdelige tingene."

Det andre viktige punktet, ifølge Tyshkevich, er at på klærne til Konovalov, som ble pågrepet dagen etter eksplosjonen i metroen, fantes det ingen spor etter sprengstoff. For det tredje er det ennå ikke klart for ham hvordan politiet fant frem til Konovalov og Kovalev.

Den hviterussiske internettsektoren har begynt å samle underskrifter mot dødstraff av de to påståtte arrangørene av terrorangrepet. På den første dagen av underskriftskampansjen til støtte for de tiltalte ble det samlet mer enn 10 000 underskrifter.

Korrespondenten for Radio Svaboda, Igor Karnnej, melder at menneskerettighetsforkjemperne som følger med på denne saken, forteller om mange uoverensstemmelser i saken og at anklagen baseres først og fremst på opptak fra overvåkningskameraer på t-banen. I mellomtiden hevder forsvarerne at ikke engang Konovalovs og Kovalevs egne foreldre klarer å kjenne igjen sønnene sine på overvåkningsbildene.

Allikevel mener påtalemyndighetene at det er bevist at de to er skyldige. Også diktatoren Lukasjenko holder med dette, og konstaterte at de to tiltalte kommer til å få en så alvorlig straff som overhode mulig.
- Alle i vårt samfunn har gjennomgått et sjokk, - sier Lukasjenko. - Dette er utilgivelig, og jeg som president tror at straffen for ugjerningen bør være så alvorlig som mulig.

Arrangørene av underskriftskampanjen utelukker ikke at to unge menn som ikke har noen tilknytning til terrorangepet vil bli dømt til døden. "Det finnes ingen konkrete bevis om at disse menneskene har begått en terroraksjon. Delta i denne kampanjen, slik at vi kan redde livene deres," står det i appellen.

Appellen ble sendt til hovedkvarteret til FN og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Human Rights Watch. Initiativtakerne har til hensikt å samle minst 100 000 underskrifter.

Underskriftskampanje til støtte for Konovalov og Kovalev

Kilde: http://svaboda.org, http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_i_Norge_2011

Lederen av U.S. Helsinki Commission ønsker å sende Lukasjenko til domstolen i Haag

Christopher H. Smith

Styrelederen i U.S. Helsinki Commission, Christopher H. Smith, erklærte tirsdag 15. november at han skal ta kontakt med administrasjonen til den amerikanske presidenten med et forslag om å starte en internasjonal forfølgelse av Aleksander Lukasjenko gjennom Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Smiths uttalseser kom etter en høring av tidligere presidentkandidat Ales Mikhalevich, som snakket om fysisk og psykisk mishandling av fanger i KGBs fengsel i Minsk - særlig om hvordan fangene ble tvunget til å gå ut i kulden nakne, hvordan de ble tvunget til å stå mot veggen, nesten i spagat, i lang tid, om trusler og psykisk press.

Ales Mikhalevich

Hovedtemaet i høringene var om hvilken effekt forfølgelsen av opposisjonen i Hviterussland etter presidentvalget i desember 2010 har på både ofre for forfølgelsen og det hviterussiske samfunnet i sin helhet. Under høringen uttalte Ales Mikhalevich følgende:

"Jeg er helt overbevist om at Lukasjenko vil beskytte sin makt med alle mulige midler. Dessvere kan vi sammenligne ham med Gaddafi. Jeg oppfordrer derfor USA, EU og det internasjonale samfunnet om å ikke la seg lure av hans falske demokratispill og heller samrbeide med det uavhengige sivile samfunnet i Hviterussland, med ikke-statlige organisasjoner, registrerte som uregistrerte, med uavhengige medier og demokratiske aktivister."

Historien til Mikhalevich om torturen som han opplevde, og som andre hviterusisske politiske fanger opplever nå, gjorde et stort inntrykk på høringskomitéen.

Solidaritetsaksjoner

 "Hviterussland er i en politisk og økonomisk krise, undertrykkelsen og forfølgelsen av regimets motstandere fortsetter. Maktinnehaverne er så redde sitt eget folk at de har innført nye lover, lover som gir den statlige sikkerhetstjenesten lov til når som helst å innvadere våre hjem, å lemleste og drepe hviterussere. Den eneste veien ut av denne situasjonen er en ummidelbar løslatelse av politiske fanger. Bare da kan vi begynne å snakke om søken etter veier ut av krisen," står det i uttalelsen til den politiske organisasjonen "European Belarus".

Politiske fanger (pr. 21. september)

Alinevich Igar - i fengsel

Autukhovich Mikalaj - i fengsel

Bandarenka Dzmitry - i fengsel

Belyatsky Ales - menneskerettighetsforkjemper, i varetekt, rettsak pågår

Dashkevich Dzmitry - i fengsel

Dzyadok Mikalaj - i fengsel

Lobau Eduard - i fengsel

Sannikau Andrei - ekpresidentkandidat, i fengsel

Sevyarynets Paval - i fengsel

Statkevich Mikalaj - ekspresidentkandidat, i fengsel

Vaskovich Jaugen - i fengsel

Solidaritetsaksjoner holdes den 16. hver måned kl. 20:00 i Hviterussland og i utlandet. I Polen, Ukraina, Estland, Latvia, Litauen, Tyskland, Belgia og USA tenner hviterussiske studenter sammen med venner og bekjente lys og legger igjen bilder av forsvunne mennesker og politiske fanger foran hviterusisske ambassader. FreedomForBelarus støtter alle organisasjoner og frivillige som kjemper for frigjørelse av politiske fanger i Hviterussland.

"Den Hviterussiske Drøm"

Filmen forteller historien om en ung mann fra Minsk, som i de siste 18 årene har bodd i landet kjent som "Europas siste diktatur". Den dekker det som skjedde i perioden 2010-2011 i Hviterussland: presidentkampanjene, undertrykkelse, forfølgelsene og hvordan alt dette påvirket livet til den mest "stabile" post-sovjetiske republikken.

"Den Hviterussiske Drøm" er historien om hvordan regimet kan ødelegge en person, og hvordan man kan være lykkelig i en totalitær stat uansett hva.

NB! Filmen er på russisk!

Kilde: http://interpolit.net

Gave fra KGB - spyware

Maxim Cherniavsky var administrator av gruppen "Vi er lei av Lukasjenko" på "VKontakte" og skaperen av nettstedet Gonzo-by. 13. juli ble han invitert til KGB for en "forebyggende samtale", men i stedet ble havnet han i et fem timers langt avhør. Resultatet ble at han ble tvunget til å godta det påståtte samarbeidet. Han fikk med seg en CD med spyware.

Maxim skulle installere programvaren på maskinene til "Revolusjon gjennom sosiale nettverk"-aktivister som for øyeblikket holder til i Polen og alle andre opposisjonelle som han fikk mulighet til.

Da han ankom Polen, gjorde han det stikk motsatte av det som KGB forventet. Han fortalte om t han var blitt rekruttert av KGB og at han hadde en slik CD.

Charter97.orgs spesialister analyserte filen. Det bør bemerkes at slike spyware-programmer finnes i ulike versjoner. Allikevel var det interessant å se hvordan akkurat dette programmet fungerte.

Programmet ser ut som en installasjon av Skype.

Figur A

1. Hva er dette programmet?
Programmet består av en selvutpakkende 7zip-arkiv som inneholder en setup til "Remote Manipulator System". Den offisielle nettsiden til produsenten av programmet er http://rmansys.ru
Utvikler: det russiske selskapet TeknotIT
Programikonet er logoen til programmet Skype, men resten av informasjonen i egenskapene inneholder den skikkelige leverandøren og selv navnet. Se figur A.

2- Hvis det er lovlig, hvorfor kommer det ingen vinduer?
Installasjonen foregår i passiv modus, noe som er spesielt fastsatt av utviklerne. Derfor får ikke brukeren noe varsel om at det foregår en installasjonsprosess, og programmet spør heller ikke om tillatelse.

3. Hvilken mappe installerer det seg til?
Hovedfilene kan finnes i mappen "C:\Program Files\Remote Manipulator System - Server".
En ekstra komponenet blir installert i systemkatalogen "C:\WINDOWS\system32\RWLN.dll".

4. Hvem kan styre programmet og hvordan?
Etter at programmet er installert, sjekker det at PCen har internett-tilgang ved å sende http://rmansys.ru/utils/inet_id_notify.php?test=1

Deretter sender programmet informasjon om operasjonssystemet til serveren. Bruker-IDen til programmet blir da tilgjengelig. Det bruker følgende e-mail: vbybcnthcndjcn@mail.ru.
Forresten, navnet på postboksen "vbybcnthcndjcn" vil på et russisk tastaturoppsett gi "departementst" (Departementet for sport og turisme??)

5. Hva kan gjøres med dette programmet?
Her er noen funksjoner:
- Fjernstyring av datamaskinen
- Fjernovervåking av skrivebordet
- File Manager
- Modul for overføring og filbehandling
- Ekstern administrasjon av oppgaver og verktøy
- Fjernendring av register
- Terminal
- Tilgang til kommandolinje
- Power Management
- Ekstern kjøring av programmer
- Ekstern tilkobling til ditt webkamera og/eller mikrofon
- Ekstern filming av skrivebordet

Figur B

6. Hvordan finne ut om systemet er infisert?
Det er mulig å finne ut om hvorvidt programmet finnes på datamaskinen ved å se etter noen prosesser. Se figur B.

7. Hva med antivirus? Beskytter den systemet?
Programmet er klassifisert som potensielt farlig programvare, ettersom det kan brukes til å få uatorisert tilgang til data som er lagret i et datasystem eller nettverk. Kaspersky Antivirus, for eksempel, oppdager programmet som RemoteAdmin. Win32.RMS i kategorien Riskware. Men påvisning av slike programmet krever at innstillingene til antivirusen er endret slik at den gir deg beskjed.

8. Hvordan fjerne programmet fra systemet?
Det beste og enkleste vil være å avinstallere det manuelt via Kontrollpanelet.
- Gå til Kontrollpanel - Legg til / fjern programmer - Avinstaller Remote Manipulator System
- Restart systemet
- Finn og slett filen C:\WINDOWS\system32\RWLN.dll

Dersom du ikke er sikker på hvordan du skal gjøre dette, burde du få hjelp av noen som er datakyndig.

9. Hvordan hindre infisering av systemet i fremtiden?
Du bør ha riktig konfigurert og oppdatert antivirusprogramvare og overvåke oppdatering av alle systemkomponenter og nettleser.
For å unngå at fremtidige versjoner av "Remote Manipulator System" tar kontakt med eieren, kan du bruke Notepad til å legge til denne linja på slutten av filen C:\WINDOWS\system32\drivers\etc\hosts :

127.0.0.1 rmansys.ru

Igjen, dersom du ikke er sikker på hvordan du gjør dette, bør du be om hjelp fra en som er datakyndig.

Hvem betaler polske dommere?

Andrei Zhukavets er oppgitt over den "blinde" polske domstolen

I Bialystok tingrett fortsetter behandling av saken til den hviterussiske gründeren Andrei Zhukavets, som er anklaget av hviterussiske påtalemyndigheter for at han ikke har nedbetalt lån som han tok opp i hviterussiske banker for å drive firmaet sitt.

Høringene har pågått i Polen i nesten et tiår. Hviterusisske myndigheter krever ham utlevert. Som Zhukavets fortalte live på ERB, var han direktør for firmaet "Trace". Selskapet ble stengt ned etter et direktiv fra presidenten, forteller han, noe han ikke hadde retten til å gjøre; firmaet hadde tatt opp et lån på 700 000 dollar og måtte nedbetale denne.

Etter nedleggelsen av firmaet forsøkte Zhukavets å tilbakebetale lånet, men banken godtok ikke pengene. Forretningsproblemene som oppsto ved driften av "Trace" ser Zhukavets på som en følge av at han aktivt hjalp aktivistgruppen Young Front, som står i opposisjon til Lukasjenko. Andrei ble tvunget til å forlate landet og søke politisk asyl i Polen. Men forfølgelsen stoppet ikke utenfor Hviterussland. I 2001 ble han arrestert i Polen og satt i varetekt i 85 dager. Han sultestreiket i mer enn en måned. Allikevel ble han først løslatt da den tidligere polske presidenten og hovedaktor på den tiden, Lech Kaczynski, grep inn i saken. Blant dem som forsvarte Zhukavets var Yuri Khodyko, Oleg Trusov, Ales Belyatsky og Pavel Sevyarynets.

I retten krevde Zhukavets enda en gang å ikke bli dømt i henhold til dokumentene, som presenteres for retten som fotokopier. De oversatte dokumentene samsvarer ikke med originalene. Den politiske flyktningen mener at ikke bare ble saken falsifisert i Hviterussland etter ordre fra KGB, men at falsifiseringen fortsetter også i Polen: i løpet av ti år har han funnet mer enn 600 tilfeller av falsifikasjon. For eksempel, i den originale tolldeklarasjonen er deklaranten "Transtehservis". Deklaranten oppgitt i oversettelsen er "Transseksservis". Den opprinnelige avsenderen Tyskland har blitt byttet ut med British Virgin Islands. Zhukavets signatur mangler på det oversatte sertifikatet om overtredelser og viktige indikatorer for selskapet, der står det en notis om at "signaturen er uklar". Hvorfor en domstol tillater slik åpenlys svindel, kan Zhukavets bare gjette, selv om den polske avisen Rechpospolitas journalister hevder at oversetterne av dokumentene mottok 90 000 zlotys fra aktor, i tillegg til at de samme oversetterne er godt kjente med de ansatte på den hviterussiske ambassaden i Bialystok.

Ifølge Zhukavets, ignorer dommeren feilene og forfalskningene av dokumentene. Retten avviste også hans søknad om å få saken behandlet i en annen polsk provins (i henhold til polsk lov kunne ikke hans tilfelle overføres til en høyere instans).

Bialystok tingrettsdommeren og aktoren som ledet saken, nektet å kommentere de nye omstendighetene, blant annet at tidligere vitneforklaringer ble gitt av personer som ikke eksisterte.

Andrei Zhukavets bemerker at saken mot ham er fabrikkert og at presidenten og medgrunnleggeren av firmaet "Trace", Aliaksey Zhukau, som er blant de rikeste i Hviterussland, er alliert med Lukasjenko. Zhukau har status som vitne i rettsaken.

Hvis Zhukavets blir dømt, står han ovenfor 10 år i fengsel i tillegg til en utlevering til Hviterussland. I Warszawa har det blitt holdt opptog til støtte for Andrei Zhukavets.

Vi anbefaler deg å sjekke denne lenken, som er en nettside til støtte for Zhukavets:
http://zhukavec.org