To terrorangrep - to tragedier

Den 22. juli 2011 ble Norge for første gang utsatt for terrorangrep. Terrorangrepene 2011 var to sekvensielle terrorangrep som ble gjennomført mot regjeringen, tilfeldige sivile i Oslo og en sommerleir arrangert av AUF på Utøya i Buskerud.

Det første angrepet, omtalt som bombeangrepet på regjeringskvartalet, ble utført klokken 15:25:22 da en bilbombe ble detonert i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Bomben var plassert utenfor den såkalte høyblokka hvor statsminister Jens Stoltenberg og en rekke departementer hadde kontorer. Eksplosjonen drepte åtte mennesker og såret et tredvetall, hvorav flere enn ti alvorlig.

Det andre angrepet, omtalt som massakren på Utøya, fant sted mindre enn to timer senere på en sommerleir på øya Utøya i Tyrifjorden i Buskerud. Leiren var arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), ungdomsorganisasjonen til Det Norske Arbeiderparti (AP). En bevæpnet mann forkledd som politimann skjøt og drepte 69 og skadet 66 deltakere over en periode på 65 minutter.

Politiet pågrep og arresterte Anders Behring Breivik, en 32 år gammel nordmann, for massehenrettelser på Utøya og siktet ham senere for bombeanslaget mot regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Breivik erkjente forholdene. Rettsaken mot ham forventes å starte 16. april 2012.

Fire måneder før rammet en liknende tragedie Hviterussland. En bombe ble detonert på en t-banestasjon i Minsk sentrum den 11. april 2011.

Konovalov og Kovalev i buret i rettsalen

Etter terrorangrepet i Minsk, som kostet 15 mennesker livet, ble Dzmitry Konovalov og Vladislav Kovalev pågrepet og stilt for retten. Aktor krever dødsdom for begge mennene. Høringene er nå over og den endelige dommen ventes den 30. november, men selv blant ofrene for terrorangrepet er det ikke enighet om hvorvidt det virkelig er gjerningsmennene som blir dømt.

I retten nektet Konovalov å si noen siste ord. Kovalev, derimot, som retten anklager for å ha hjulpet Konovalov uten å anmelde ham til politiet, tok ordet. Ifølge ham finnes det ikke noen skikkelige bevis, bortsett fra hans egne tilståelser, som, ifølge ham, ble tvunget ut av han under press og tortur fra etterforskere, og at videoen er blitt tuklet med.

Andrei Tyshkevich, ett av ofrene for terrorangrepet, deltok også i debatten:
"Jeg husker ordene til kirurgene på intensivavdelingen. Bedøvelsen var lokal, og jeg hørte dem si at terrorofrene hadde sår som liknet på de som de sovjetiske soldatene i Karabakh hadde på 90-tallet. Akkurat like sår og brannsår. Jeg bor i et fredelig land og er en lovlydig borger. Jeg vil ikke være soldat i denne krigen som ingen har erklært. Jeg var der da det eksploderte 3. juli 2008. Jeg var på t-banen den 11. april 2011. Jeg vil ikke teste skytsengelen min en tredje gang. Dessverre er jeg ikke overbevist om at de som blir dømt til dødstraff er nettopp de som gjorde disse forferdelige tingene."

Det andre viktige punktet, ifølge Tyshkevich, er at på klærne til Konovalov, som ble pågrepet dagen etter eksplosjonen i metroen, fantes det ingen spor etter sprengstoff. For det tredje er det ennå ikke klart for ham hvordan politiet fant frem til Konovalov og Kovalev.

Den hviterussiske internettsektoren har begynt å samle underskrifter mot dødstraff av de to påståtte arrangørene av terrorangrepet. På den første dagen av underskriftskampansjen til støtte for de tiltalte ble det samlet mer enn 10 000 underskrifter.

Korrespondenten for Radio Svaboda, Igor Karnnej, melder at menneskerettighetsforkjemperne som følger med på denne saken, forteller om mange uoverensstemmelser i saken og at anklagen baseres først og fremst på opptak fra overvåkningskameraer på t-banen. I mellomtiden hevder forsvarerne at ikke engang Konovalovs og Kovalevs egne foreldre klarer å kjenne igjen sønnene sine på overvåkningsbildene.

Allikevel mener påtalemyndighetene at det er bevist at de to er skyldige. Også diktatoren Lukasjenko holder med dette, og konstaterte at de to tiltalte kommer til å få en så alvorlig straff som overhode mulig.
- Alle i vårt samfunn har gjennomgått et sjokk, - sier Lukasjenko. - Dette er utilgivelig, og jeg som president tror at straffen for ugjerningen bør være så alvorlig som mulig.

Arrangørene av underskriftskampanjen utelukker ikke at to unge menn som ikke har noen tilknytning til terrorangepet vil bli dømt til døden. "Det finnes ingen konkrete bevis om at disse menneskene har begått en terroraksjon. Delta i denne kampanjen, slik at vi kan redde livene deres," står det i appellen.

Appellen ble sendt til hovedkvarteret til FN og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Human Rights Watch. Initiativtakerne har til hensikt å samle minst 100 000 underskrifter.

Underskriftskampanje til støtte for Konovalov og Kovalev

Kilde: http://svaboda.org, http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_i_Norge_2011