Terrorangrep i Oslo 22. juli

Fredag 22. juli ble Norge hardt rammet av et terrorangrep. 8 døde i bombeangrep i Oslo og 69 ungdommer ble skutt og drept på Utøya. Norge flagger på halv stang. Sverige, Danmark og Finland viser også sin støtte ved å flagge på halv stang. Minnesmarkeringer foregår over hele verden. Vi kondolerer og sørger sammen med familie, pårørende og hele det norske folk.

I Hviterussland er det forbudt å kreve forandringer

Ikke bare forsvinner folk sporløst i Hviterussland, ikke bare blir uskyldige menensker fengslet og applaus og krav om endringer i den politiske og økonomiske situasjonen forbudt. Nå er også selve ordene "frihet" og "forandring" blitt bannlyst. Diktator Lukasjenko personlig nedla forbud mot kringkasting av Viktor Tsois "We Are Waiting for Change", en sang som ble skrevet på 80-tallet. Med denne sangen protesterte mennesker i den tidligere Sovjetunionen like før den opphørte å eksistere. Spesielt for våre lesere legger vi ut en engelsk versjon av sangen som er forbudt i Hviterussland og forhatt av diktatoren Lukasjenko.

 

Kilde: http://charter97.org

Ett minutts stillhet for regimets ofre

Den 7. juli markeres 11-års dagen siden forsvinningen av journalisten og kameramannen Dmitrij Zavadsky. Den hviterussiske organisasjon for journalister vil markere dagen med ett minutts stillhet klokken 12:00 i dag.

Han var ikke det eneste offeret for Lukasjenkos regime.

Anatoly Krasovsky er en av mange hviterussiske dissidenter som har forsvunnet i løpet av Europas "siste diktatur".

Sist Irina Krasovskaya så sin mann, var på ettermiddagen 16. september 1999. Paret delte en leilighet i Hviterusslands hovedstad, Minsk, og hadde avtalt å tilbringe kvelden med en sen bursdagsfeiring for Irina, med kaffe og kake.

"Det var en travel uke og vi hadde ikke hatt tid til å feire," erindrer hun. "Mannen min ringte for å se at han skulle gå til en badstue med en venn før han kom hjem, så jeg pakket noen håndklær og tok dem med til kontoret hans. Etterpå dro jeg hjem for å forberede kaken, men jeg hørte aldri fra ham igjen."

Irinas ektemann, Anatoly Krasovsky, var en vellykket forretningsmann og en nær venn av Viktar Hanchar, en fremstående opposisjonspolitiker som var blitt en kritiker av Hviterusslands leder, Alexander Lukasjenko. Da de kjørte tilbake fra badstuen, ble bilen deres stoppet og de ble dratt ut på gaten. Kroppene deres ble aldri funnet. Det er bare to av en rekke dissidenter som har forsvunnet under et regime som lenge har hatt den tvilsomme tittelen som Europas siste diktatur.

Et tiår senere er Mr. Lukasjenkos sikkerhetstjenester - som fortsatt bruker navnet KGB -  tilbake i aksjon. De forfølger prodemokratiske aktivister og utfører hundrevis av arrestasjoner. Menneskerettighetsgrupper har sammenlignet dette med prosesser fra Sovjet-tiden. Hviterussland fortsetter å være en av Vestens verste menneskerettighetsmisbrukere, i tillegg til å være den eneste landet i Europa som fremdeles utfører dødstraff. Allikevel sier mange hviterussiske aktivister at det var det internasjonale samfunnets manglende evne til å konfrontere Mr. Lukasjenkos tidligere overgrep som oppmuntret ham.

"Da forsvinningene begynte, krysset han en moralsk grense," sier Krasovskaya, som flyktet til USA med sine to døtre. "Det internasjonale samfunnet kunne ha stoppet ham da, men de gjorde det ikke. Når han innså at han aldri ville bli straffet, visste Lukasjenko at han nå kunne gjøre hva han ville."

Forsvinningene hadde begynt fire måneder tidligere med Yuri Zakharenko, en tidligere innenriksminister som var populær blant deler av hæren og KGB. I 1995 ble han sparket og sluttet seg dermed til opposisjonen. Siden har han gradvis omringet seg med tilhengere, før han forsvant den 7. mai 1999. De siste som så ham i live, forteller at 59-åringen ble dratt inn i en bil bare noen få hundre meter fra sitt hjem.

Året etterpå forsvant Lukasjenkos personlige kameramann. Dmitrij Zavadsky dokumenterte diktatorens framgang mellom 1994 og 1997. Etter det reiste han for å arbeide for russiske Public Television og falt i unåde hos Lukasjenko etter en rekke lite flatterende rapporter om Hviterussland, inkludert opptak av hviterussiske statsborgere kjempende på begge sider i Russlands krig i Tsjetsjenia. Den 7. juli 2000 kjørte han til Minsks flyplass, men kom aldri fram. To soldater fra spesialstyrkene ble siden dømt for kidnapping i en lukket domstol, men få tror på at de to hadde noe å gjøre med kidnappingen.

Mange andre motstandere av regimet har forsvunnet eller dødd i mistenkelige omstendigheter, men forsvinningene til Zakharenko, Krasovsky og Hanchar spesielt hadde særskilte likheter som sterkt antydet at KGB hadde hatt en finger med i spillet.

På både 7. mai og 16. september 1999 ble en PB 9 pistol sjekket ut av SIZO-1-fengselet i Minsk sentrum. Pistolen med seriekoden PO57C ble brukt utelukkende for henrettelser, som i Hviterussland er utført med et skudd i bakhodet. Ingen ble offisielt henrettet i SIZO-1 på disse dagene.

Vi vet at pistolen ble sjekket ut fordi Aleh Alkayev, som da var leder for SIZO-1 og for enheten som var ansvarlig for gjennomføring av dødstraff, flyktet fra Hviterussland med dokumentasjon og beviser. Etter at han kom til Tyskland, begynte det å komme informasjon om at en enhet ledet av obersten Dmitri Pavlichenko utførte drap og kidnappinger av fremtredende dissidenter på vegne av regimet.

Selv om myndighetene i Hviterussland benektet anklagene og gjorde lite for å etterforske forsvinningene, gjennomførte Europarådet sin egen etterforskning. Rapporten laget av den kypriotiske etterforskeren Christos Pourgourides, var fordømmende.

"Jeg mener at det ble tatt forholdsregler på høyeste nivå for å gjemme den sanne bakgrunnen for forsvinningene," skrev han. "Og jeg mistenker at embetsmenn i staten kan selv være involvert i disse forsvinningene."

Pourgourides oppfordret Hviterusslands myndigheter til å åpne en kriminell etterforskning av obersten Pavlichenko, Viktor Sheiman, som da var aktor og Yuri Sivakov, da innenriksminister. Alle tre er fortsatt sentrale medlemmer av Lukasjenkos regime.

Oleg Bebenins mistenkelige dødsfall

I september i fjor ble den fremtredende journalisten Oleg Bebenin funnet død i sin hytte. Valgkampen for presidentvalget i desember hadde akkurat begynt og Bebenins nettside, Charter97, var en av de mest aktive samlingspunktene for pro-demokratiske aktivister.

 I den offisielle rapporten sto det at 36-åringen hadde hengt seg, men mange av hans venner stilte spørsmål med hvorvidt noen i hans posisjon - med ingen depresjoner og en valgkamp å dekke - ville ha begått selvmord.

Mike Harris, en forsker fra Storbritannia-baserte ytringsfrihetsgruppen Index on Cencorship, skulle ha et møte med Bebenin, men da han kom til Minsk, fikk han vite at Bebenin var død.

"Da jeg ankom Minsk, var han blitt funnet hengt," minnes han. "Det var store avvik mellom den offisielle rapporten og hva øyenvitner, inkludert presidentkandidaten - og Olegs venn - Andrei Sannikov fortalte."

Øyenvitnene som fant Bebenin, fortalte Amnesty Internation at de så blåmerker på Bebenins kropp og skitt på hendene, noe som tydet på at han kan ha vært involvert i en kamp. Det var blitt funnet to tomme flasket Belarussian Balsam, en likør med et høyt alkoholinnhold, i stua, men venner påsto at journalisten aldri drakk slike typer alkohol. Han hadde på seg en ytterjakke, hadde ikke lagt igjen noe avskjedsbrev og hadde tekstet to venner tidligere på dagen for å avtale et kinobesøk samme kveld.

 Anatoly Krasovsky                               Viktor Hanchar

 Oleg Bebenin                     Yuri Zakharenko                               

Kilder: http://independent.co.uk, http://svaboda.org     

Taushetsprotester onsdag den 6. juli

Onsdag 6. juli har det igjen vært taushetsprotester i omtrent 30 byer i Hviterussland. Folk ønsker forandringer i landet.

Ifølge foreløpige rapporter fra menneskerettighetsforkjempere, har det blitt arrestert ca. 380 mennesker, av disse rundt 190 bare i Minsk.

Den nye taktikken til hviterussiske "revolusjonære" (samles i ulike bydeler), synes å være vellykket. Til tross for politiets ønske om å ha kontroll over situasjonen, fortsetter folk med å samle seg til taushetsprotester. Flere og flere blir kjent med taushetsprotestene etter hvert som flere og flere blir arrestert. Undertrykkelsen av innbyggerne, som blir verre og verre, forårsaker enda mer misnøye med regjeringens handlinger.

I dag ble Radio Svabodas korrespondent, Aleg Gruzdilovich, pågrepet ved Nasjonalbiblioteket, til tross for at han viste frem journalistlisensen. Underveis intervjuet han andre arresterte.

En av dem, en ung mann i en rød skjorte, forteller at han var på biblioteket. Da han gikk ut av biblioteket for å gå hjem, hørte han skrik. Han gikk for å se hva som skjedde. En mann kom bort til ham og sa at han ikke kunne stå her, og at han burde gå. Den unge mannen spurte om hvor han skulle gå. Mannen tok ham da med bort til en politibil. I intervjuet forteller den unge mannen at han er fra Ukraina, og har ikke vært i Hviterussland på en stund. Korrespondenten spør om mannen har hørt om taushetsprotestene. Den unge mannen svarer at han har hørt noe om det. Da korrespondenten fortalte ham at han hadde havnet midt oppi en sånn protest, var mannen veldig overrasket.

Kilde: http://svaboda.org

"Spaser i Stockholm" - en aksjon til støtte for "tause" hviterussere

Den svenske menneskerettighetsorganisasjonen "Östgruppens" viser sin solidaritet med hviterussernes taushetsprotester, som foregår hver onsdag i hviterussiske byer, ved å lage sin egen aksjon - "Spaser i Stockholm".

Lederen for "Östgruppens", Martin Ugla, sa til "Svaboda" at aksjonen begynner på samme tid som i Hviterussland - klokka 18:00 i bydelen Mynttorget. Etterpå vil deltakerne gå gjennom Drottninggatan til Sergelplassen, mens de applauderer - akkurat som hviterusserne - i stillhet, uten slagord.

"Det hviterussiske regimet forsøker å skremme de "tause", og derfor er det viktig at folk fra andre land støtter dem som kjemper for en demokratisk fremtid i Hviterussland", sa formannen til "Östgruppens".

I mellomtiden oppfordrer "Revolusjon gjennom sosial nettverk" hviterusserne i andre land til å møte opp hver onsdag kl. 19:00 ved Hviterusslands ambassade i landet de bor i.

Kilde: http://www.svaboda.org/content/article/24257188.html

Rettsak mot journalist i Hviterussland

Andrei Pochobut er korrespondent for den polske "Gazeta Wyborcza". Straffesaken baserer seg på åtte artikler fra "Gazeta Wyborcza" og to fra internett - fra "Hviterussiske Partisan" og "Levende Magasin". Pochobut er tiltalt for fornærmelse og baktaling av diktatoren.

Rettsaken har pågått siden 14 juni bak lukkede dører, og heller ikke Pochobuts familie fikk slippe inn. Alle som ønsket å uttrykke sin støtte måtte vente på gata. En venn av Pochobut, Igor Bantser, ble i går arrestert for å ha "demonstrert foran tinghuset mens rettsaken pågikk", og vil bli holdt i varetekt i ti dager.

Omkring 30 mennesker samlet seg i dag ved tinghuset for å støtte journalisten Andrei Pochobut. Også Polens generalkonsulen i Grodno, Andrzej Chodkievicz, møtte opp.

I dag ble Andrei Pochobut dømt til tre år fengsel, hvor to av årene er gjort betinget. Utenfor tinghuset ble han møtt som en helt av kona, arbeidskollegaer og andre mennesker.

Bilde (c) http://svaboda.org

Hviterussland i internasjonal presse

EURONEWS

I Hviterussland i dag falt dommen over flere av demonstrantene fra "Revolusjon gjennom sosiale nettverk". Taushetsprotestene ble holdt i forskjellige byer i landet, og den største av protestene fant sted i Minsk, på plassen ved den sentralbanestasjonen. Til tross for trusler fra myndighetene gikk folk ut i gatene for å uttrykke sin misnøye med Alexander Lukashenkos politikk. Mange kom med barn.
Spesialstyrker kledt i svart ble brukt for å spre demonstrantene og presse dem ut fra plassen.
"Jeg har bygget dette landet, og her kommer dere og prøver å fortelle meg hvor jeg har rett til å stå," - raser en eldre kvinne.
Det ble brukt vold og tåregass mot demonstrantene som våget å applaudere. Kvinner, eldre og barn ble dyttet inn i busser uten bilskilt.
Ifølge menneskerettighetsaktivister ble det til sammen arrestert ikke mindre enn 390 mennesker over hele landet. I løpet av rettsakene, som ble ført som om de var fra ett og samme samlebånd, ble mange av demonstrantene funnet skyldig i hærverk, og idømt ulike fengselsstraffer eller bøter.

THE INDEPENDENT

Det er åpenbart at gårsdagens store militærparade på Hviterusslands Uavhengighetsdag var designet for å demonstrere at Lukasjenko ikke vil gi makta fra seg så lett. Diktatoren, kledd i militær uniform, trakk i sin tale paralleller mellom nazistenes invasjon og den nåværende protestbevegelsen mot hans regjering.

Den pågående økonomiske krisen medvirker til økende protester i landet, og i går kveld ble det holdt enda en taushetsprotest ved sentralbanestasjonen i Minsk. Omkring tusen mennesker ble stående stille og applaudere, men dette hindret ikke politiet i å slå dem ned og bruke tåregass.

I går morges sa Lukasjenko at demonstrantene handler i tråd med planer lagt i "hovedstedene i visse land", at de ønsker å sette landet i kne og gjøre kål på landets uavhengighet. Før i tiden har han lykkes med slik retorikk, men nå føler hviterusserne at tiden hans renner ut.

For de som besøker landet er det vanskelig å forestille seg at her regjerer et diktatur: rene fortauer, velstelte blomsterbed, fine gatekaféer, men virkeligheten er ikke så rolig. Statsforetak inngår arbeidsavtaler med de ansatte for et år, slik at det er lett å bli kvitt de som er misfornøyde med den politiske linjen. Samme gjelder studenter (de blir kastet ut av universitetene hvis de deltar i protestaksjoner. red. merknad). Men antallet personer so mer villige til å snakke opp øker til tross for disse utfordringene. Ifølge uavhengige sosiologer har Lukasjenkos rating falt kraftig.

Lukasjenko dukker ofte opp på offentlige arrangementer sammen med sin syvårige sønn, som er født utenfor ekteskap, og hevder at det er hans fremtidige etterfølger. I øynene til mange hviterussere er dette et tegn på at diktatoren er løsrevet fra virkeligheten. Respekt for Lukasjenko har forvandlet seg til avsky.

THE NEW YORK TIMES

På søndag har journalister vært vitne til at sivilkledde politimenn arresterte dusinvis av mennesker, noen ganger ved bruk av ren vold, hvis noen applauderte under Lukasjenkos tale. Senere på dagen ble det gjennomført massearrestasjoner, i løpet av hvilke politiet brukte tåregass mot applauderende mennesker.

Lukasjenko har tidligere forsøkt å beholde alliansen med Russland og Vesten, men etter presidentvalget 19. desember har Vesten kunngjort sanksjoner mot Minsk. Russland har også uttrykt sin misnøye med Lukasjenko: Russiske statlige TV-kanaler er positive til protestene i Minsk.

Bilde (c) http://new.racyja.com

Arrestasjoner fortsetter...

I hviterussiske byer fortsetter brutale arrestasjoner av borgere som kom ut i gatene om kvelden for å delta i taushetsprotesten den 3. juli. Sjokkerende video viser voldelige arrester av innbyggerne i Minsk. Folk blir skremt, slått ned, kastet inn i spesialpolitibiler og kjørt vekk.
I Vkontakte.ru, den russiske analogen av Facebook, har det senere blitt postet en melding fra arresterte: "Vi blir tvunget til å undertegne protokollen, ledet inn i et spesielt rom og slått til blods, de slår hodene våre i veggen."
Ennå er det umulig å si nøyaktig hvor mange det er som har blitt arrestert i hovedstaden. Journalister fra Nasha Niva har vært vitne til arrestasjoner av minst 100 personer.

 

Alle bilder er (c) Siarhei Gudzilin, Nasha Niva

Brutale arrestasjoner i Minsk den 3. juli

Minsks desperate taushet

 Fotoreportasje av Siarhei Gudzilin fra taushetsprotesten i Minsk 29. juni.

Alle bilder er (c) http://nn.by/?c=ar&i=56594

Revolusjon gjennom sosiale nettverk

I Hviterussland vokser den økonomiske krisen. Kursen på den hviterussiske rubel på svartebørsen nådde 100% devaluering i mai - 6000 rubler per dollar, da den ofisielle kursen til Nasjonalbanken den 14. mai var på 3084. Det er nesten umulig for vanlige borgere å få tak i noe som helst valuta. Hver dag står folk i lange køer til valutevekslingskontorer med håp om å få bytte hviterussiske rubler mot hvilken som helst annen valuta. Den 18. juni var den ofisielle kursen 4994 hviterussiske rubler per dollar, mens på svartebørsen var den dobbelt så høy. Fremdeles er det ingen valuta i valutavekslingskontorene.

Prisene på forbruksvarer i butikkene har økt med 20-50 prosent, men den generelle lønnen har holdt seg på det gamle nivået. Misnøye med gjentate brudd på menneskerettigheter og forverret levestandard har ledet til protester. I slutten av mai foreslo aktivister i sosiale nettverk å holde solidaritetsprotester på stortorgene til hviterussiske byer hver onsdag. Deres forslag gikk ut på at folk skulle bare gå på torgene uten flagg, bannere og andre politiske symboler. Ikke mange møtte opp på den første protesten i Minsk den 1. juni, men allerede neste onsdag, 8. juni, var det hundrevis av mennesker som deltok i protesten på Oktoberplassen. Folk samlet seg i små grupper, snakket, klappet i hendene, noen sang. Det var ingen bannere, ingen flagg, ingen slagord. 15. juni ble slike stille protester holdt rundtom i hele landet, og tusenvis av mennesker deltok. I tillegg til Minsk samlet folk seg i Vitebsk, Homel, Babruisk, Mogilev, Baranovich, Polack, Orsha, Zhodino og andre byer.

Folk gikk gjennom hovedgatene, klappet i hendene, og passerende bilister tutet for å vise deres støtte til protesten. 22. juni ble enda en protest holdt. Resultatet ble titalls fengslede deltakere, forbipasserende så vel som journalister. Allikevel kom folk tilbake til torgene 29. juni. Aktivister fra "Revolusjon gjennom sosiale nettverk" appelerte til deltakerne om å ikke gi etter for provokasjoner og ikke engasjere seg i konflikter, men heller prøve å forebygge konflikter mellom innbyggerne og politiet. "Vi oppfordrer folk til å være på vakt hele tiden og ignorere eventuelle aggressive provokasjoner fra politiets side, husk - vår styrke i møtet med fare er å forene oss. Menneskets styrke - organisering, enhet og solidaritet". I mange byer var torgene blitt inngjerdet med metallgjerder etter ordre fra myndighetene, og folk fikk ikke slippe inn på dem. Myndighetene gjør alt for å unngå at folk får en sjanse til å uttrykke sin protest, men protestdeltakere samler seg fortsatt foran metallgjerdene, går ved siden av dem og klapper. Politifolk og spesialstyrker kledt i svart, uten noen kjennemerker, drar folk vekk fra mengdene og dytter dem inn i politibiler.

Kan innbyggere i europeiske land forestille seg at myndighetene forbyr dem å gå i gatene i sine byer, klappe i hendene, sitte ved fontenen og synge sanger? Forbyr dem rett og slett å leve? Sannsynligvis ikke. Men det er nettopp det som skjer i landet som ligger side om side med europeiske land med lignende kulturer og trandisjoner, i landet hvor en diktator har nå hersket i 16 år.

Kilde og bilder: http://svaboda.org

Protester etter presidentvalget i Hviterussland 19. desember 2010

 

 

Belarus behind bars

Norge slutter seg til utvidede EU-sanksjoner mot Hviterussland

Norge slutter seg til utvidelsen av EUs tiltak mot ansvarlige hviterussiske myndighetspersoner. – Utviklingen i Hviterussland gir fortsatt grunn til sterk uro, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
- Dommene mot ledende opposisjonspolitikere og andre som deltok i demonstrasjonene etter presidentvalget er et skritt i feil retning, sier utenriksministeren.
Etter at hviterussiske myndigheter med makt grep inn mot demonstrasjonene etter presidentvalget i desember 2010 og fulgte opp med represalier mot opposisjonsledere, presse og sivilt samfunn, gjeninnførte og utvidet EU og Norge tiltak mot ansvarlige hviterussiske myndighetspersoner.
I kjølvannet av de siste ukenes rettssaker og dommer mot opposisjonspolitikere og andre som deltok i demonstrasjonene etter presidentvalget, har EU besluttet å utvide tiltakene til å omfatte ytterligere 13 myndighetspersoner. Norge utvider sine tiltak tilsvarende. Tiltakene består i innreiseforbud og frys av finansielle midler.
- Den siste tidens tiltaler og dommer mot Andrey Sannikaw og andre representanter for opposisjonen, aktivister og det sivile samfunnet gjør meg dypt bekymret. Jeg appellerer igjen til hviterussiske myndigheter om å frigi alle som holdes fengslet på politisk grunnlag, sier Støre.
- Mitt håp er at tiltakene mot hviterussiske myndigheter så snart som mulig kan oppheves heller enn utvides, men dette avhenger av hviterussiske myndigheters handlinger, sier utenriksministeren.

Pressemelding fra Regjering.no angående EU-sanksjoner mot Hviterussland