Revolusjon gjennom sosiale nettverk

I Hviterussland vokser den økonomiske krisen. Kursen på den hviterussiske rubel på svartebørsen nådde 100% devaluering i mai - 6000 rubler per dollar, da den ofisielle kursen til Nasjonalbanken den 14. mai var på 3084. Det er nesten umulig for vanlige borgere å få tak i noe som helst valuta. Hver dag står folk i lange køer til valutevekslingskontorer med håp om å få bytte hviterussiske rubler mot hvilken som helst annen valuta. Den 18. juni var den ofisielle kursen 4994 hviterussiske rubler per dollar, mens på svartebørsen var den dobbelt så høy. Fremdeles er det ingen valuta i valutavekslingskontorene.

Prisene på forbruksvarer i butikkene har økt med 20-50 prosent, men den generelle lønnen har holdt seg på det gamle nivået. Misnøye med gjentate brudd på menneskerettigheter og forverret levestandard har ledet til protester. I slutten av mai foreslo aktivister i sosiale nettverk å holde solidaritetsprotester på stortorgene til hviterussiske byer hver onsdag. Deres forslag gikk ut på at folk skulle bare gå på torgene uten flagg, bannere og andre politiske symboler. Ikke mange møtte opp på den første protesten i Minsk den 1. juni, men allerede neste onsdag, 8. juni, var det hundrevis av mennesker som deltok i protesten på Oktoberplassen. Folk samlet seg i små grupper, snakket, klappet i hendene, noen sang. Det var ingen bannere, ingen flagg, ingen slagord. 15. juni ble slike stille protester holdt rundtom i hele landet, og tusenvis av mennesker deltok. I tillegg til Minsk samlet folk seg i Vitebsk, Homel, Babruisk, Mogilev, Baranovich, Polack, Orsha, Zhodino og andre byer.

Folk gikk gjennom hovedgatene, klappet i hendene, og passerende bilister tutet for å vise deres støtte til protesten. 22. juni ble enda en protest holdt. Resultatet ble titalls fengslede deltakere, forbipasserende så vel som journalister. Allikevel kom folk tilbake til torgene 29. juni. Aktivister fra "Revolusjon gjennom sosiale nettverk" appelerte til deltakerne om å ikke gi etter for provokasjoner og ikke engasjere seg i konflikter, men heller prøve å forebygge konflikter mellom innbyggerne og politiet. "Vi oppfordrer folk til å være på vakt hele tiden og ignorere eventuelle aggressive provokasjoner fra politiets side, husk - vår styrke i møtet med fare er å forene oss. Menneskets styrke - organisering, enhet og solidaritet". I mange byer var torgene blitt inngjerdet med metallgjerder etter ordre fra myndighetene, og folk fikk ikke slippe inn på dem. Myndighetene gjør alt for å unngå at folk får en sjanse til å uttrykke sin protest, men protestdeltakere samler seg fortsatt foran metallgjerdene, går ved siden av dem og klapper. Politifolk og spesialstyrker kledt i svart, uten noen kjennemerker, drar folk vekk fra mengdene og dytter dem inn i politibiler.

Kan innbyggere i europeiske land forestille seg at myndighetene forbyr dem å gå i gatene i sine byer, klappe i hendene, sitte ved fontenen og synge sanger? Forbyr dem rett og slett å leve? Sannsynligvis ikke. Men det er nettopp det som skjer i landet som ligger side om side med europeiske land med lignende kulturer og trandisjoner, i landet hvor en diktator har nå hersket i 16 år.

Kilde og bilder: http://svaboda.org