 |
| Kjøttavdelingen selger ikke så mye nåtildags |
En økning i matvareprisene har tvunget et betydelig antall forbrukere til å kjøpe mindre kjøtt og kjøttprodukter, samt avstå fra fisk og andre produkter. Først av alt begynte folk å spare på mat og klær.
Utstillingsvinduene til kjøtt- og pølseboder på Komarovka marked i Minsk er helt fylt med mat. Prisene varierer fra førti - hundre tusen rubler per kilo og høyere. De aller fleste selgerne er ikke engasjert i arbeidet - folk kjøper lite og motvillig. Radio Svaboda's korrespondent snakket med selgere i kjøttavdelingen:
Reporter: Har etterspørselen endret seg etter prisøkningen?
Selger: Vel, folk kjøper fortsatt, men mindre enn før. De fleste har det vanskelig økonomisk. Færre kjøper, lønnen har blitt mindre, livet har blitt hardere.
Reporter: Hvor lenge står du her? Klarer du å selge ut alt?
Selger: Ja, men det tar lengre tid enn før, nå må jeg stå her i omkring tolv timer.
Reporter: Hvorfor det?
Selger: Folk tjener mindre. Prisene steg, det gjorde ikke lønningene.
Reporter: Har det noe å si for deg?
Selger: Så klart. Selger mindre - tjener mindre.
Få mennesker er det også ved grønnsaksavdelingen, selv om hyllene er fulle av tomater, agurker, kål og masse frukt. Kundene kjøper kun det de trenger, i små mengder.
Kvinne: Jeg kom for å se på prisene. De varier sterkt fra det som står i avisene. Avisene skrev at prisene på biprodukter ikke ville bli hevet, men dette er ikke sant. Lever var verdt rundt 17 tusen rubler, og nå koster den 22 tusen rubler. Kort sagt, det blir skrevet en ting, men virkeligheten er helt annerledes, og jeg vet virkelig ikke når begge deler begynner å stemme overens.
Reporter: Merker du forskjellen med tanke på familiebudsjettet?
Kvinne: Ja. Veldig. Før kunne jeg dra til Komarovka ukentlig, men nå forsøker jeg å la være å gå.
Reporter: Med tanke på det du kjøper - kjøtt, pølser, og andre produkter - forsøker du å velge de beste stykkene, eller går det først og fremst på pris?
Mann: Fremfor alt ser jeg selvfølgelig på prisen og kjøper mye mindre enn før. Før kunne jeg ta en kilo svinekjøtt, nå tar jeg kun en halvkilo for hele familien. Trist, men fisken måtte vi kutte helt ut.
Reporter: Kjøper du like mye som før?
Kvinne: Nei, med en pensjon på 700 000 rubler... Det er veldig vanskelig å få den til å strekke til alt det livsnødvendige.
Reporter: Hva må du spare på?
Kvinne: På matvarer. Medisinene er også blitt dyre, men dem må man ha - så det er rett og slett forferdelig.
Reporter: Hva har du kjøpt på Komarovka i dag?
Kvinne: Fortsatt ingenting - ser på prisene.
Reporter: Hva synes du om dem?
Kvinne: Som alltid har de vokst. Om jeg ønsket å kjøpe noe? Noe å spise, i hvert fall: wienerpølser, pølser, kanskje kjøtt, men ikke hver dag. Barna må ha mat, så da blir det ikke noe igjen til andre formål.
Reporter: Hva sparer du på?
Kvinne: Helst på klær. Har heller ikke leilighet, og nå er det umulig å få tak i en. For hvordan er det mulig å ha råd til å betale for en leilighet når man kun så vidt har nok til mat?
Reporter: Hva synes du om hele situasjonen?
Kvinne: Jeg tror at vi trenger nye folk med nye ideer.
Kilde: http://svaboda.org
Viktig innlegg som beskriver situasjonen for Herr og Fru Hvermannsen i Minsk. Man ser at lønningene og pensjonene øker i antall rubler, men hva hjelper vel det når prisene øker mye, mye raskere, og verdien av rubelen har falt helt til kjellers? Betegnende med hun pensjonisten som forteller at hun har pensjon på 700 000 rubler. Med den offisielle vekslingskursen pr 10. okt 20111, betyr det at hun har pensjon på NOK 521,92. Sjølsagt kan man ikke sammenligne, i og med at prisene er mye høgere i Norge. Men for regimet har det vært et uttrykt ønske å øke kjøpekraften for en hviterusser. Som det er uttrykt i slutten av intervjuet: Det må nye koster til, nye tanker må tenkes, og de må tenkes av andre mennesker enn de som tenker tankene i dag....
SvarSlett