Charter97.org hacket

Radio Svaboda melder i dag, 29. desember, at nettstedet Charter97.org har blitt tatt over av cyberkriminelle. Natalia Radzina, hovedredaktøren som for tiden befinner seg i Litauen med status som politisk flyktning, forteller at ukjente bakmenn fikk tak i passordene til siden og at de nå sletter arkivene og legger ut falske nyheter.

"Dette er et angrep på nettstedet Charter97. Nettstedet har blitt hacket, arkiver blir slettet og det blir lagt ut falske nyheter som håner Irina Halip, kona til eks-presidentkandidat Andrei Sannikau, det har blitt lagt ut artikler med falske sitater av Sannikaus advokat. Jeg er overbevist om at det er KGB som står bak. De nøyer seg ikke med å blokkere siden i statlige institusjoner, de bruker tydeligvis også straffbare handlinger: DOS-angrep og hacking," fortalte Radzina til Radio Svaboda.
"Men vi kommer ikke til å gi opp, og vi vil fortsette å jobbe videre. Og de som står bak dette vil før eller siden havne i fengsel," sier Radzina.

God jul!

Banditter ved makten

Femen-aktivister i aksjon foran KGB 19/12/11

Femen-aktivistene som i går markerte ettårsdagen for 19.desember 2010 ved å demonstrere nakne foran KGBs hovedkvarter, ble meldt savnet av Femen etter at det ikke gikk an å få kontakt med dem siden kl. 19:00 i går.

Landsbyboerne i landsbyen Byaki kunne ikke tro sine egne øyne da de tre ukrainske kvinnene kom inn i landsbyen i live - men sterkt demoraliserte og nedtrykte. En lokal beboer, Alexander, inviterte dem inn for å drikke te. En annen lånte dem telefonen slik at de kunne ringe FEMEN og fortelle hvor de befant seg.

Anna Gutsal, en av lederne for FEMEN, fortalte Radio Svaboda følgende:

"De er i live, men langt fra friske. I går ble de tatt av KGB. I hele natt ble de kjørt rundt rundt i en bil og deretter tatt med til skogen. De ble helt olje over, truet med å bli brent, truet med kniv. Gjerningsmennene brukte deretter knivene til å kutte av håret deres mens de filmet med et videokamera og forlot dem i skogen. Bare nå har kvinnene kommet frem til Byaki i Gomelregionen, de har blitt slått og fratatt identifikasjonspapirer. Ukrainas ambassadør i Hviterussland og konsulen er på vei.

Jentene ba om å få låne en telefon av en av beboerne i landsbyen og ringte oss. Nå gjemmer de seg i huset, og vi kan ikke fortelle hvilket hus det er og heller ikke navnet på eieren. De er veldig redde.

Jeg tror vi vil returnere dem til hjemlandet. Og vi vil gjøre alt for at Hviterusslands ambassadør i Kiev blir deportert herfra så fort som mulig, og dersom han ikke er ute av landet innen i morgen, vil vi selv ta ham med til skogen og barbere ham skallet," sa Gutsal.

Talsmannen for KGB, Alexander Antonovich, ville ikke kommentere saken.

Ett år siden presidentvalget

Det er nå ett år siden det ble holdt presidentvalg i Hviterussland den 19. desember 2010. På kvelden ble det holdt en demonstrasjon i Minsk. Denne ble brutalt spredt av sikkerhetsstyrker. Mer enn 500 mennesker havnet bak lås og slå, også nesten alle presidentkandidatene. To av dem - Andrei Sannikau og Mikalai Statkevich - er fortsatt fengslet.

I dag, 19. desember 2011, ble det holdt markeringsaksjoner til minne for ettårsdagen for de brutale handlingene etter presidentvalget i 2010. Aksjonene ble holdt i Minsk og andre hviterussiske byer. Også i andre europeiske byer ble det holdt markeringer, bla. i Kiev, London, Amsterdam, Paris, Washington, Praha, Moskva, Tallinn og Warszawa. I disse byene ble også filmen "Den Hviterussiske Drøm" vist. 
Mer enn 50 mennesker ble pågrepet i Minsk i dag. De gikk ut i gatene for å markere ettårsdagen for de brutale handlingene etter presidentvalget ved å tenne lys. For å hindre deltakelse i disse aksjonene, ble flere opposisjonelle aktivister pågrepet før aksjonene startet, bla. eks-presidentkandidat Vital Rymasheuski. Han fortalte at han ble holdt i varetekt i fire timer, lenket fast til en benk. 

Hva som skjedde i Minsk for ett år siden  på valgdagen, kan leses og ses her: "Den Hviterussiske Drøm", Protester etter valget 19. desember 2010

FEMEN kastet klærne ved KGBs hovedkvarter

Aktivister fra Femen demonstrerte nakne 19 desember 2011 i Minsk, nær KGBs hovedvarter. Demonstrasjonen var tidsbestemt til å sammenfalle med årsdagen for hendelsene 19 desember 2010. Jentene hadde bannere hvor det sto "Lenge leve Hviterussland!" og "Freedom to political prisoners". De hadde også tegnet bart i ansiktet, og en av dem hadde tegnet Lukasjenko på ryggen.

De ukrainske jentene klarte å holde tid og sted for demonstrasjonen hemmelig. De delte informasjonen kun i sosiale nettverk, noe som resulterte i at journalister visste om den forestående demonstrasjonen, men etterretningstjenester hadde ikke tid til å reagere. Som en del av planen ble det også fortalt at de kom til å avstå fra å demonstere i Minsk, og ville heller holde sin solidaritetsaksjon i Kiev. Men som det viste seg, var planen deres dumdristig.

Rundt kl.11:05 stoppet en bil foran KGB. Ut sprang tre jenter i frakker og hatter. I løpet av noen sekunder hadde de kastet klærne og tatt frem plakatene. I noen minutter fikk de stå i fred mens de ropte "Leve Hviterussland", byttet plakater og poserte foran journalister.

Noen minutter senere gikk de opp på trappa til hovedkvarteret mens de fortsatte å rope. Til slutt kom en sikkerhetsvakt ut. Han ropte til jentene at de måtte gå umiddelbart og skjelte dem ut. Da han så portrettet av Lukasjenko på ryggen til en av jentene, sa han noe i radioen og flere vakter kom ut.

De første som havnet i klørne på KGB var journalister, som ble trukket til bygningens sideinngang. Jentene fra Femen, derimot, kastet bartene, plukket opp klærne og tok beina fatt. I et intervju med ERB fortalte de at de klarte å rømme, men da de rundet hjørnet, ble de stoppet av politiet. "De ble så sjokkert av utseendet vårt, skjønte ikke hvorfor vi så sånn ut... De var så sjokkert at vi fikk gå i fred, noe de sikkert angrer på nå," fortalte en av aktivistene.

Organisasjonen Femen har ikke hørt noe fra disse tre siden kl. 19:00 i kveld, og har meldt dem savnet. De ber nå alle som har informasjon om disse aktivistene om å ta kontakt med Femen.

Kilde: http://nn.by

Polen pågriper hviterussisk eks-presidentkandidat

Ales Mikhalevich

Eks-presidentkandidat og nå en politisk flyktning, Ales Mikhalevich, ble i dag ca. kl. 15 pågrepet på Warsaw Chopin Airport. Politikeren skulle til London. Der skulle han i møte med det britiske parlamentet og utenriksdepartementet. Pågripelsen ble gjort av polske grensevakter etter anmodning fra den polske påtalemyndigheten.
"Dette er trolig en pågripelse basert på samme avtale som førte til at Belyatskys kontoutskrifter ble gitt til Hviterussland," sa Mikhalevich. "Dersom de ikke lærte noe da, så er det lite å gjøre med det."

Mikhalevich spår at i dag kan han virkelig bli arrestert.
"Etter Amerikanka og Valadarka (fengsler i Minsk), ser ikke polsk fengsel så forferdelig ut. De ønsket å sette meg i fengsel allerede, men jeg insisterte på at jeg kun var pågrepet og ennå ikke formelt arrestert."

Dersom polakkene velger å arrestere ham, kan han tilbringe opptil 45 døgn i fengsel.

"De ser nå etter riksadvokaten, for at han skal bestemme hvorvidt de kan arrestere meg. Jeg er i Interpols lister," forteller Ales Mikhalevich til den hviterussiske Nasha Niva. Nå har også den polske viseutenriksminister Krzystof Stanovsky ankommet flyplassen, for å undersøke situasjonen.

Den lokale statsadvokaten besluttet at Mikhalevich skulle løslates umiddelbart, ifølge den polske radioen rmf24.pl.

Ales Mikhalevich var kandidat i det siste presidentvalget i Hviterussland. Han ble arrestert den 19. desember 2010, og ble løslatt først i februar etter at han signerte en avtale om samarbeid med KGB. Etter løslatelsen holdt han en pressekonferanse hvor han uttalte seg om tortur i fengselet. Etter det måtte han forlate landet, fordi han fryktet for sin egen sikkerhet, og søke politisk asyl i Tjekkia.

Tidligere i år ga polske påtalemyndigheter menneskerettsforkjemperen Belyatskys kontoutskrifter til det hviterussiske Justisdepartementet i Minsk. Vi har også fortalt om en annen politisk flyktning, Andrei Zhukavets, som søkte politisk asyl i Polen. I stedet ble han kastet i polsk fengsel etter en anmodning fra Hviterussland. Han ble løslatt noen måneder senere, men den juridiske forfølgelsen i Polen fortsatte. Nå har han kjempet mot å bli utlevert til Hviterussland i mer enn ti år.

Alt dette baseres på en avtale. En avtale som ble underskrevet mellom Hviterussland og Polen i 1994. Avtalen gikk ut på at landene skulle bistå hverandre med juridisk- og rettsbistand.

"Hviterussland henvendte seg til Polen i rammene av denne juridiske bistanden, med en anmodning om informasjon om transaksjoner mellom bankkonti tilhørende personer som hadde tilknytnign til den demokratiske opposisjonen og menneskerettighetsforkjempere i Hviterussland. Ved utgangen av juni ble en beslutning tatt, og den polske siden ga Hviterussland informasjon om bankkontoer tilhørende ikke bare Ales Belyatsky, men også andre medlemmer av opposisjonen i Hviterussland."

De hviterussiske myndighetene har funnet det mulig å bruke et system av internasjonale avtaler om prosedyrer og finansielle transaksjoner designet for å kontrollere terrorisme og kriminalitet, for å få informasjon som deretter brukes for undertrykkelse av sine egne borgere. Og Polen gir dem den muligheten.

Da Polen ble medlem av EU, signerte Warszawa en avtale om å respektere menneskerettighetene. Denne internasjonale traktaten har forrang over tosidige avtaler mellom Polen og ikke-EU-medlemmer. Ifølge avtalen så kan ikke politiske flyktninger som har fått politisk asyl i et EU-land, bli arrestert i et annet EU-land etter anmodning fra det landet de flyktet fra. Det som skjedde i Polen er et grovt brudd på internasjonale lover og normer. Norge, med generalsekretæren i Europarådet Thorbjørn Jagland, burde reagere kraftig på det. Polens nylige medlemskap i EU har visst så langt ikke vært nok til at det kunne glemme sine relasjoner og samarbeid med Sovjetunionen, som også inkluderte Hviterussland.

Politiet kidnapper ungdommer

I en av bydelene i Minsk ble ungdommer slått og arrestert av folk i sivilt. Grunnen til arrestasjonene var tilsynelatende rykter om en planlagt slåsskamp mellom lokale ungdommer og kadetter fra militæret (her er det snakk om en vgs med en militærlinje). De arresterte ungdommene fikk ikke ringe foreldre eller advokater. Mange ble fratatt mobiltelefonen. Da foreldrene kom for å få barna sine med seg hjem, hadde den lokale politistasjonen fått tak i opprørspoliti for å holde foreldrene ute. I strid med alle hviterussiske lover, ble ungdommene tatt inn til avhør og tvunget til å avgi fingeravtrykk - uten foreldrenes tilstedeværelse.

En jente og en gutt med astma ble slått ned. Noen foreldre har skrevet klager til påtalemyndigheten. Etter det begynte de å få beskjeder om å trekke klagene og trusler mot barna deres.

Internettavisen Naviny.by har snakket med noen av pårørende og ungdommer som var involvert.

En mor forteller at hennes sønn Pavel gikk fra leiligheten rundt kl. 19:35 og dro på trening. Han ringte meg kl. 21:30 og fortalte at han var blitt satt i varetekt på politistasjonen. Hun dro til politistasjonen med en gang. Der traff hun rundt tretti andre foreldre hvis barn var blitt arrestert. Så fant de ut at 31 ungdommer i alder fra 14 til 14 år var blitt satt i varetekt. De fleste var gutter, men det var også to jenter - Veronika og Volya.

På politistasjonen ba de den vakthavende politimannen om informasjon og lurte på hvilket grunnlag ble barna deres arrestert, men fikk ikke noe klart svar. De måtte vente en lang stund før de fikk snakke med en person som fortalte at de nå ble kalt inn for å være tilstede ved avhøret av barna deres. Moren ringte da til sønnen sin og lurte på hva som skjedde. Pavel svarte at de var blitt fotografert og måtte avgi fingeavtrykk.
På spørsmålet om hvilke premisser var prosedyrene blitt utført på mindreårige, ville ingen av politimennene svare på.

Ungdommene som havnet i varetekt den kvelden, fortalte sine historier:

Pavel (16): Jeg gikk ut, og ved blokken jeg bor i traff jeg noen venner. Jeg rakk ikke å snakke med dem i mer en tre minutter før to menn i sivilt kom bort til oss. De sa at de var fra politiet og at vi måtte bli med dem til politistasjonen. Jeg ba dem om å vise ID. En av dem tok frem politikortet og viste det til meg. Vi fem ble brakt til politistasjonen. Der ble vi plassert i en stor hall, de skrev ned våre navn og etter hvert ble folk ropt inn en etter en til avhør. Jeg ble ført inn på et rom hvor det var to menn i sivilt. En av dem virket overrasket over at de ikke kunne finne meg i databasen. Den andre sa at det ikke var noe problem, for de kunne finne en grunn raskt. Etter dette fikk jeg beskjed om å gå og avgi fingeravtrykk. Jeg adlød, og etter at jeg hadde avgitt fingeravtrykkene, ble jeg fotografert forfra, i profil og bakfra - akkurat som en forbryter.

Veronica (14): Jeg måtte ikke avgi fingeravtrykk og jeg ble heller ikke fotografert. Derimot ble jeg spurt om hva jeg gjorde onsdag 16. november. Jeg fortalte hva jeg gjorde, og fikk beskjed om at jeg var en løgner og ble spurt om jeg ønsket problemer. Han mannen oppførte seg veldig rart, og jeg fikk inntrykket av at han provoserte meg med vilje. Han ba meg vise hvordan jeg kunne slå med knyttneven. Sa, at enten så viste jeg det, eller så ville vennene mine få svi. Jeg viste, og han grep armen min og styrte den rett inn i veggen. Politimannen stilte meg rare spørsmål. For eksempel spurte han om hva jeg ville gjort dersom jeg gikk alene sent på kvelden, og ble forsøkt voldtatt. Jeg svarte at jeg ville springe vekk.
Da jeg snudde meg for å gå, ble jeg slått i ryggen. Han sa at hvis jeg fortalte det til noen, ville familien min få svi. Jeg fikk beskjed om å ti stille. Den kvelden fortalte jeg ikke noe til mor, fordi jeg var så redd...

Etter at foreldrene hadde klaget, ble de etterhvert kalt inn for samtale vedrørende klagen. En av tjenestemennene sa at de ikke måtte være overrasket hvis deres barn blir anholdt midt ute på gata av politiet. Forvirrede foreldre lurer nå på om hvorfor deres barn har blitt stemplet som kriminelle uten noen synlig grunn.

Journalisten fra Naviny.by forsøkte å få en kommentar fra politistasjonens talsmann, men fikk kun "ingen kommentar" til svar.

Påtalemyndighetene vil kommentere saken etter at de er ferdige med granskningen. Men foreldrene har allerede gjort seg opp en konklusjon. Ingen av dem var villige til å si sitt etternavn til avisen. Hva er det som skjer i dette landet?

Kilder: http://nn.by, http://svaboda.org

«Jernteppet» har gått igjen - eller Hviterusissk gjestfrihet: nektet adgang til landet og drikkevann

– Vi kom til Minsk i går kveld via Frankfurt, men slapp aldri gjennom passkontrollen. Istedenfor ble vi vist til et eget område, og vi måtte vente til alle de andre hadde forlatt flyplassen. Til slutt var det bare oss igjen i lokalet, sier Nygaard på telefon fra Minsk.
Nygaard reiste sammen med norsk PEN, som er en del av internasjonale PEN, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon.
Delegasjonen på fire, bestående av William Nygaard, Carl Morten Iversen, generalsekretær i norske PEN, Trygve Åslund, forlagssjef i Aschehoug, samt den danske journalisten Niels Ivar Larsen, skulle til Hviterussland på en observasjonsreise. Turen ble planlagt i februar, og planen var å møte ulike forleggere, forfattere og skribenter i landet.

Fikk visum

Delegasjonen reiste fra Norge med innvilget visum til Hviterussland, men det oppsto problemer da visumene skulle godkjennes på flyplassen i Minsk.
– De tok betalt for visumene, som om alt var i orden. Men i stedet for å slippe oss inn i landet, førte de oss gjennom en bakvei og slapp oss inn i en terminalhall. Der satt vi i hele natt, overvåket av politi,  forteller Nygaard, som nå er på vei tilbake til Norge. Ifølge svaboda.org, fikk en av deltakerne i delegasjonen hjerteproblemer, og han ba om vann å skylle ned medisinen med. Da politiet ikke skjønte spørsmålet, spurte deltakeren etter en lege. Litt senere kom legen for å undersøke ham, men han nektet og forklarte at han kun trengte vann til medisinen. Dette førte til en høylytt krangel mellom legen og politiet.

Hviterussland er blitt kalt Europas siste diktatur, og de siste to årene har menneskerettighetsaktivister fått stadig større problemer med å besøke landet.

- Absurd

Carl Morten Iversen, generalsekretær i norsk PEN, fikk ta et tidlig fly fra Minsk og landet i Norge i 13.00-tiden. Han har vært i Hviterussland med PEN tidligere, men har aldri opplevd noe lignende.
– Situasjonen var helt absurd. Det var ingen som kunne gi noen informasjon og de snakket dårlig engelsk. Vi ble bare holdt for narr, og ble avkrevd informasjon som vi ikke hadde.
Delegasjonen skal blant annet ha blitt bedt om å ringe reiseselskapet sitt i Norge. Men det var midt på natten norsk tid, og ingen svarte på telefonen.
– Jeg prøvde å forklare at det var midt på natten og at det ikke var noen på jobb. Da sa vakten at vi burde tatt et tidligere fly for å unngå denne situasjonen, forteller Iversen.
Iversen reagerer sterkt på at delegasjonen måtte betale 360 euro, nesten 3000 kroner for visum på flyplassen i Minsk.
- De tok seg betalt, selv om de aldri hadde tenkt til å slippe oss inn. Det er ganske grovt, sier han.

Demonstrerte

William Nygaard forteller at de åpenbart demonstrerte sine rettigheter, noe vaktene ikke skal ha satt pris på.
– De ble veldig gretne. Vi har nok ikke vært så lett å ha med å gjøre.
 – Hadde dere regnet med dette på forhånd?
– Vi fryktet at den danske journalisten kunne bli stoppet. Men vi trodde at vi skulle få slippe inn i landet, hvis ikke hadde vi ikke reist hit. PEN har vært i Hviterussland tidligere, for seks og tre år siden. Dette er første gang vi blir stoppet, Nygaard.

Ingen begrunnelse

Delegasjonen fikk aldri noen begrunnelse for hvorfor de ikke slapp inn i landet, til tross for at de hadde fått visum.
– De ville ikke oppgi noen grunn. Politiet ga oss bare beskjed om at de ikke trengte å oppgi noen grunn, sier Nygaard.
– Vi fikk en lapp hvor det sto grunner til at de kunne avslå visum. Der sto det «feil utfylling av skjema» og «andre grunner», Iversen, generalsekretæren i PEN
Organisasjonen har planer om å forfølge saken.
– Det er derfor norsk PEN er til, det er noe vi må markere. For oss er det viktig å synliggjøre hvilket regime Hviterussland er. De er medlem av FN, det er viktig at de får på pukkelen når de oppfører seg på denne måten, sier Nygaard.

Stenger kritikerne ute

Informasjonssjef Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité sier til NTB at Hviterussland har stengt grensen for alle som er kritiske mot regimet.
– For to uker siden var det en rettssak med en kjent hviterussisk menneskerettsaktivist der det ikke var en eneste internasjonal menneskerettsorganisasjon til stede, sier Lindeman.
Situasjonen er blitt ekstra vanskelig etter demonstrasjonene i forbindelse med presidentvalget i desember i fjor, opplyser Lindeman.
– Dette føyer seg inn i et mønster. Flere av våre ansatte har opplevd lignende ting, og to av våre norske ansatte er erklært persona non grata, blant dem generalsekretæren, sier hun.

Kilde: http://www.aftenposten.no/kultur/William-Nygaard-kastet-ut-av-Hviterussland-6713961.html

Dødsdom i Hviterussland: Rettferdigheten seirer... Eller?

Vladislav Kovalevs mor, Lubou Kovaleva

30. november dømte første nestleder i hviterussisk Høyesterett, Alexander Fedortsov, Kovalev og Konovalov til døden. Menneskeretighetsaktivister og politikere har allerede fordømt denne grusomme dommen. Kovalevs familie sier at de vil be Alexander Lukasjenko om å redde Vladislavs liv.

Mai Katsyyanchych, talsmann for EUs Høyere representant for felles utenriks- og sikkerhetspolitkk, Catherine Ashton, sier: "Den europeiske union er imot dødsstraff under alle omstendigheter. Vi mener at dødsstraff er en grusom og umenneskelig straff, som ikke tillater noen revidering og ødelegger den menneskelige verdigheten."

Dødsdommene som ble avsagt i Hviterussland i dag oppfyller ikke internasjonale standarder for rettferdig rettergang, sa en representant for Amnesty International.

"Vi er alvorlig bekymret for at Dzmitry Konovalov og Vladislav Kovalev ble mishandlet til de tilsto ugjerningen, og at denne prosessen ikke oppfyller internasjonale krav," sa John Dalgayzen. "Hviterussland har svakheter i rettssystemet, og bryter jevnlig internasjonal standard for rettferdig rettergang. Det er en høy risiko for justismord og dermed straff av uskyldige."

Representanten for Amnesty International påpeker at Kovalev trakk tilbake sin tilståelse i rettsaken og begrunnet dette med at han hadde tilstått under press. Kovalev fortalte at i løpet av avhøret hørte han Konovalov skrike og tenkte dermed at han ville bli den neste som ble torturert. Moren fortalte at begge var blitt slått under avhør. Uskyldpresumpsjonen ble også krenket morgenen den 13. april, da diktator Lukasjenko sto frem på TV og fortalte at to menn som hadde blitt arrestert, tilsto at de var ansvarlige for både denne terroraksjonen så vel som den i 2008. Den dagen var ikke Konovalov og Kovalev blitt brakt inn til avhør engang.

Edward Kukan (Slovakia), medlem av Europaparlamentet, kommenterte dødsdommene: "Dette er en tragisk nyhet, for det virker som om forsøkene til europeiske og verdenssturkturer å få Lukasjenko til å ta til fornuft er bortkastet. Jeg tror at det er nødvendig å bruke mer alvorlige tiltak."

Kommissær for menneskerettigheter i Tyskland, Markus Lening, kom med en uttalelse der han fordømmer dødsdommene. I uttalelsen krever han også å forandre dommen til fengselsstraff.
Markus Lening: "Dødsstraff kan aldri rettferdiggjøres. Det er ikke et tilstrekkelig verktøy eller straff i kampen mot kriminaliteten. Man kan heller ikke utelukke rettslige feil. Derfor oppfordrer jeg den hviterussiske regjeringen å avskaffe dødsstraff umiddelbart og erklære moratorium på henrettelser som et første steg."

Representant for Amnesty International, Hezer Mack Hill, uttalte at hun er sjokkert over dommen: "Det er spesielt sjokkerende, spesielt siden vi har all grunn til å være i tvil om rettferdigheten i saksbehandlingen i dette tilfellet. Det virker som om begge mennene har blitt mishandlet, som de selv forteller. En av den hevdet at han hørte den andre skrike, og mente at han ble torturert. Og han trakk tilbake forklaringen sin i retten. Det er mange andre uregelmessigheter i hvordan rettsaken ble gjennomført, det mangler viktige bevis, slike som at ansatte på t-banen som var på stasjonen på tispunktet for eksplosjonen ikke har vitnet.

Konovalovs advokat, Dzmitry Lepretar, sa at han som forsvarer ikke kan være enig med dommen. Han sa også at han kommer til å møte Konovalov for å diskutere muligheten for å anke dommen. Dessuten ville han ta opp muligheten for benådning.

Kovalevs mor, Lubou Kovaleva, anmodet om et møte med sønnen sin. Hun har bare møtt ham én gang før prosessen startet. Hun mener at sønnen er uskyldig.
"Alle anklagene er fabrikkert. Og retten følget bare beskyldningene."

Russlands ambassadør i Hviterussland, Alexander Surikov, støtter dødsstraffen: "Mitt personlige synspunkt er at slike harde straffer mot mennesker som har begått en så alvorlig ugjerning er en adekvat respons og at det demokratiske Amerika er et tilstrekkelig eksempel på det."

Public Chamber of Russia kaller dødsdommen "middelaldersk" og mener at et liv i fengsel er en mer optimal straff enn døden: "Dødsdommene i Hviterussland er rett og slett alvorlig bekymrende. Hvis deres skyld er bevist, tror jeg at livsvarig fengsel ville ikke gitt dem mindre moralske lidelser enn ødeleggelsen av dem som biologiske vesener," sa den russiske advokaten Anatol Kucharena til Interfax. "En dødsdom i midten av Europa i det 21. århundre er tull. Dette er noe fra middelalderen og vi mangler bare et bilde fra skafottet."

Tidligere KGB-oberstløytnant, Valery Kostka, kommenterte dødsstraffen: "Ikke all tvil og alle stridigheter har blitt klarert. Denne grusomme dommen har ytterligere svekket tilliten til regjeringen, denne gangen gjennom rettsystemet. Fordi, som dette og mange andre eksempler viser, retten er ikke uavhengig og beskytter ikke mennesket - men utfører en politisk ordre. Rettssystemet blir da et organ styrt av diktaturet."

Generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, oppfordret de hviterussiske myndighetene om å ikke gjennomføre dødsdommen mot Konovalov og Kovalev: "Forbrytelsen de ble funnet skyldig i er barbarisk, men deres straff bør ikke være den samme. Hviterussland er det eneste landet i Europa som fremdeles bruker dødsstraff. Jeg oppfordrer myndighetene til å innføre moratorium på bruken av dødsstraff umiddelbart. Ofrene og familiene til dem som led den 11. april fortjener rettferdighet, ikke hevn."

Dødsdommen mot Kovalev og Konovalov kan ikke ankes, ifølge hviterusissk lov. Henrettelsene skjer ved skyting med pistol i bakhodet. Familiene til de dømte får ikke beskjed når henrettelsen blir utført og heller ikke hvor de blir gravlagt. Den eneste sjansen de har, er å be Lukasjenko om benådning.

Kilde: http://svaboda.org

Belorussian Radio Racyja under angrep

Nettsiden til Belorussian Radio Racyja, som vi har linket til til høyre på bloggen, har nå vært nede i to døgn. I følge InterPolit og Aleksej Trubkin var siden blitt angrepet og infisert med diverse virus og trojaner, noe som førte til at man fikk en advarsel om at siden ikke var trygg når man prøve å komme inn. Ifølge Google var siden blitt "befolket" med 2 trojaner, 2 exploits og 1 script exploit. Siden blir for tiden vedlikeholdt og virusene blir fjernet.

Dette er langt fra første gang at en opposisjonell/uavhengig hviterussisk side blir angrepet. Både Charter 97, Euroradio, BCHDs og Rymasheuskis nettsider har fått føle på både DOS- og DDoS-angrep.

Ales Belyatsky har blitt dømt

10:00 - 11:00 (hviterussisk tid) I dag faller dommen i saken mot menneskerettighetsaktivisten Ales Belyatsky som tidligere i år ble arrestert på grunnlag av bankkontoinformasjon Hviterussland fikk av Litauen og Polen. Han er anklaget for blant annet å unlatt å betale skatt til staten. Salen er fylt til randen av folk, tilstede er blant annet Belyatskys kone, diplomater fra USA, Frankrike, Ungarn og Tyskland, menneskerettighetsaktivister fra Hviterussland, Russland, Frankrike, ekspresidentkandidat Uladzimir Niakliayeu. Det er dusinvis av fotokameraer og videokameraer. Folk i salen vinker til Belyatsky.

11:30 Dommen er på fire og et halvt år i fengsel + inndragelse av eiendom tilhørende ham og hans nærmeste familie.

11:34 Belyatsky føres ut av salen, folk roper "Skam!" til dommeren, Belyatsky rekker å rope "Leve Vyasna!".

11:37 Advokaten Zmitser Laeuski vil ikke kommentere dommen, men sier at de vil anke.

Michael Scanlan, den midlertidige amerikanske ambassadøren i Hviterussland, sier at USA har uttrykt bekymring for rettsforfølgelsen og straffen av Belyatsky.
"Vi oppfordrer den hviterussiske regjeringen igjen å frigjøre Belyatsky og alle de andre politiske fangene, i tillegg til å gjerne alle hindringer for deres deltakelse i det offentlige liv i fremtiden og stoppe forfølgelsen av dem som kritiserer regjeringen."

Lederen for det russiske menneskerettighetssenteret "Memorial", Oleg Orlov, sier: "Dommen er en skam. En mann har blitt dømt og fengslet for menneskerettighetsaktiviteter. Påtalemyndighetene har kamuflert den egentlige, politisk motiverte grunnen for dommen i påstått, ubegrunnet skatteunndragelse. For det første er lovverket i Hviterussland slik at det er til stort hinder for uavhengige borgerlige virksomheter. Videre blir de som benytter seg av sine rettigheter forfulgt. Bevisene mot Belyatsky holder ikke mål selv for Lukasjenkos lover."

David Nichols, representant for Amnesty International, uttalte følgende: "Vi er sjokkert over dommen mot Ales Belyatsky. Vi oppfordrer EU og alle andre på det sterkeste til straks å fordømme denne dommen. Ales Belyatsky er en samvittighetsfange i Hviterussland, og hviterussiske myndigheter burde løslate ham ummidelbart."

Mai Katsyyanchych, talsmann for EUs Høyere representant for felles utenriks- og sikkerhetspolitkk, Catherine Ashton, sier: "Dommen er tydelig rettet mot det å stoppe arbeidet til Ales Belyatskys senter "Vyasna" for ofre av undertrykkelsen i Hviterussland. Sådan er dommen et uttrykk for den kraftige forfølgelsen av det sivile samfunnet i Hviterussland.
Vi har bedt Hviterussland flere ganger, og vi ber enda en gang om å løslate og rehabilitere Ales Belyatsky og andre politiske fanger."

Polens utenriksdepartement mener at "dommen mot Ales Belyatsky er en dom mot menneskerettighetene i Hviterussland. Polen fordømmer den utvetydig grunnløse dommen - 4,5 års fengsel og inndragning av eiendom - mot Belyatsky, som er menneskerettighetsforkjemper, visepresident i International Federation of Human Rights og leder av organisasjonen "Vyasna" og som flere ganger har vært nominert til Nobelprisen".

"Denne dommen er en skam for Europa, og vi må stå samlet i vår fordømmelse av regimet i Hviterussland," sier Helsingforskomiteens generalsekretær Bjørn Engesland i en pressemelding torsdag. Han krever at europeiske ledere, inkludert den norske regjeringen, må kreve umiddelbar løslatelse av Belyatsky.

Den nåværende formannen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE),Audronius Ažubalis, uttrykte beskymring over dommen mot den hviterussiske menneskerettighetsaktivisten Ales Belyatsky.





Kilder: http://svaboda.org, http://vg.no

To terrorangrep - to tragedier

Den 22. juli 2011 ble Norge for første gang utsatt for terrorangrep. Terrorangrepene 2011 var to sekvensielle terrorangrep som ble gjennomført mot regjeringen, tilfeldige sivile i Oslo og en sommerleir arrangert av AUF på Utøya i Buskerud.

Det første angrepet, omtalt som bombeangrepet på regjeringskvartalet, ble utført klokken 15:25:22 da en bilbombe ble detonert i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Bomben var plassert utenfor den såkalte høyblokka hvor statsminister Jens Stoltenberg og en rekke departementer hadde kontorer. Eksplosjonen drepte åtte mennesker og såret et tredvetall, hvorav flere enn ti alvorlig.

Det andre angrepet, omtalt som massakren på Utøya, fant sted mindre enn to timer senere på en sommerleir på øya Utøya i Tyrifjorden i Buskerud. Leiren var arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), ungdomsorganisasjonen til Det Norske Arbeiderparti (AP). En bevæpnet mann forkledd som politimann skjøt og drepte 69 og skadet 66 deltakere over en periode på 65 minutter.

Politiet pågrep og arresterte Anders Behring Breivik, en 32 år gammel nordmann, for massehenrettelser på Utøya og siktet ham senere for bombeanslaget mot regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Breivik erkjente forholdene. Rettsaken mot ham forventes å starte 16. april 2012.

Fire måneder før rammet en liknende tragedie Hviterussland. En bombe ble detonert på en t-banestasjon i Minsk sentrum den 11. april 2011.

Konovalov og Kovalev i buret i rettsalen

Etter terrorangrepet i Minsk, som kostet 15 mennesker livet, ble Dzmitry Konovalov og Vladislav Kovalev pågrepet og stilt for retten. Aktor krever dødsdom for begge mennene. Høringene er nå over og den endelige dommen ventes den 30. november, men selv blant ofrene for terrorangrepet er det ikke enighet om hvorvidt det virkelig er gjerningsmennene som blir dømt.

I retten nektet Konovalov å si noen siste ord. Kovalev, derimot, som retten anklager for å ha hjulpet Konovalov uten å anmelde ham til politiet, tok ordet. Ifølge ham finnes det ikke noen skikkelige bevis, bortsett fra hans egne tilståelser, som, ifølge ham, ble tvunget ut av han under press og tortur fra etterforskere, og at videoen er blitt tuklet med.

Andrei Tyshkevich, ett av ofrene for terrorangrepet, deltok også i debatten:
"Jeg husker ordene til kirurgene på intensivavdelingen. Bedøvelsen var lokal, og jeg hørte dem si at terrorofrene hadde sår som liknet på de som de sovjetiske soldatene i Karabakh hadde på 90-tallet. Akkurat like sår og brannsår. Jeg bor i et fredelig land og er en lovlydig borger. Jeg vil ikke være soldat i denne krigen som ingen har erklært. Jeg var der da det eksploderte 3. juli 2008. Jeg var på t-banen den 11. april 2011. Jeg vil ikke teste skytsengelen min en tredje gang. Dessverre er jeg ikke overbevist om at de som blir dømt til dødstraff er nettopp de som gjorde disse forferdelige tingene."

Det andre viktige punktet, ifølge Tyshkevich, er at på klærne til Konovalov, som ble pågrepet dagen etter eksplosjonen i metroen, fantes det ingen spor etter sprengstoff. For det tredje er det ennå ikke klart for ham hvordan politiet fant frem til Konovalov og Kovalev.

Den hviterussiske internettsektoren har begynt å samle underskrifter mot dødstraff av de to påståtte arrangørene av terrorangrepet. På den første dagen av underskriftskampansjen til støtte for de tiltalte ble det samlet mer enn 10 000 underskrifter.

Korrespondenten for Radio Svaboda, Igor Karnnej, melder at menneskerettighetsforkjemperne som følger med på denne saken, forteller om mange uoverensstemmelser i saken og at anklagen baseres først og fremst på opptak fra overvåkningskameraer på t-banen. I mellomtiden hevder forsvarerne at ikke engang Konovalovs og Kovalevs egne foreldre klarer å kjenne igjen sønnene sine på overvåkningsbildene.

Allikevel mener påtalemyndighetene at det er bevist at de to er skyldige. Også diktatoren Lukasjenko holder med dette, og konstaterte at de to tiltalte kommer til å få en så alvorlig straff som overhode mulig.
- Alle i vårt samfunn har gjennomgått et sjokk, - sier Lukasjenko. - Dette er utilgivelig, og jeg som president tror at straffen for ugjerningen bør være så alvorlig som mulig.

Arrangørene av underskriftskampanjen utelukker ikke at to unge menn som ikke har noen tilknytning til terrorangepet vil bli dømt til døden. "Det finnes ingen konkrete bevis om at disse menneskene har begått en terroraksjon. Delta i denne kampanjen, slik at vi kan redde livene deres," står det i appellen.

Appellen ble sendt til hovedkvarteret til FN og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Human Rights Watch. Initiativtakerne har til hensikt å samle minst 100 000 underskrifter.

Underskriftskampanje til støtte for Konovalov og Kovalev

Kilde: http://svaboda.org, http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_i_Norge_2011

Lederen av U.S. Helsinki Commission ønsker å sende Lukasjenko til domstolen i Haag

Christopher H. Smith

Styrelederen i U.S. Helsinki Commission, Christopher H. Smith, erklærte tirsdag 15. november at han skal ta kontakt med administrasjonen til den amerikanske presidenten med et forslag om å starte en internasjonal forfølgelse av Aleksander Lukasjenko gjennom Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Smiths uttalseser kom etter en høring av tidligere presidentkandidat Ales Mikhalevich, som snakket om fysisk og psykisk mishandling av fanger i KGBs fengsel i Minsk - særlig om hvordan fangene ble tvunget til å gå ut i kulden nakne, hvordan de ble tvunget til å stå mot veggen, nesten i spagat, i lang tid, om trusler og psykisk press.

Ales Mikhalevich

Hovedtemaet i høringene var om hvilken effekt forfølgelsen av opposisjonen i Hviterussland etter presidentvalget i desember 2010 har på både ofre for forfølgelsen og det hviterussiske samfunnet i sin helhet. Under høringen uttalte Ales Mikhalevich følgende:

"Jeg er helt overbevist om at Lukasjenko vil beskytte sin makt med alle mulige midler. Dessvere kan vi sammenligne ham med Gaddafi. Jeg oppfordrer derfor USA, EU og det internasjonale samfunnet om å ikke la seg lure av hans falske demokratispill og heller samrbeide med det uavhengige sivile samfunnet i Hviterussland, med ikke-statlige organisasjoner, registrerte som uregistrerte, med uavhengige medier og demokratiske aktivister."

Historien til Mikhalevich om torturen som han opplevde, og som andre hviterusisske politiske fanger opplever nå, gjorde et stort inntrykk på høringskomitéen.

Solidaritetsaksjoner

 "Hviterussland er i en politisk og økonomisk krise, undertrykkelsen og forfølgelsen av regimets motstandere fortsetter. Maktinnehaverne er så redde sitt eget folk at de har innført nye lover, lover som gir den statlige sikkerhetstjenesten lov til når som helst å innvadere våre hjem, å lemleste og drepe hviterussere. Den eneste veien ut av denne situasjonen er en ummidelbar løslatelse av politiske fanger. Bare da kan vi begynne å snakke om søken etter veier ut av krisen," står det i uttalelsen til den politiske organisasjonen "European Belarus".

Politiske fanger (pr. 21. september)

Alinevich Igar - i fengsel

Autukhovich Mikalaj - i fengsel

Bandarenka Dzmitry - i fengsel

Belyatsky Ales - menneskerettighetsforkjemper, i varetekt, rettsak pågår

Dashkevich Dzmitry - i fengsel

Dzyadok Mikalaj - i fengsel

Lobau Eduard - i fengsel

Sannikau Andrei - ekpresidentkandidat, i fengsel

Sevyarynets Paval - i fengsel

Statkevich Mikalaj - ekspresidentkandidat, i fengsel

Vaskovich Jaugen - i fengsel

Solidaritetsaksjoner holdes den 16. hver måned kl. 20:00 i Hviterussland og i utlandet. I Polen, Ukraina, Estland, Latvia, Litauen, Tyskland, Belgia og USA tenner hviterussiske studenter sammen med venner og bekjente lys og legger igjen bilder av forsvunne mennesker og politiske fanger foran hviterusisske ambassader. FreedomForBelarus støtter alle organisasjoner og frivillige som kjemper for frigjørelse av politiske fanger i Hviterussland.

"Den Hviterussiske Drøm"

Filmen forteller historien om en ung mann fra Minsk, som i de siste 18 årene har bodd i landet kjent som "Europas siste diktatur". Den dekker det som skjedde i perioden 2010-2011 i Hviterussland: presidentkampanjene, undertrykkelse, forfølgelsene og hvordan alt dette påvirket livet til den mest "stabile" post-sovjetiske republikken.

"Den Hviterussiske Drøm" er historien om hvordan regimet kan ødelegge en person, og hvordan man kan være lykkelig i en totalitær stat uansett hva.

NB! Filmen er på russisk!

Kilde: http://interpolit.net

Gave fra KGB - spyware

Maxim Cherniavsky var administrator av gruppen "Vi er lei av Lukasjenko" på "VKontakte" og skaperen av nettstedet Gonzo-by. 13. juli ble han invitert til KGB for en "forebyggende samtale", men i stedet ble havnet han i et fem timers langt avhør. Resultatet ble at han ble tvunget til å godta det påståtte samarbeidet. Han fikk med seg en CD med spyware.

Maxim skulle installere programvaren på maskinene til "Revolusjon gjennom sosiale nettverk"-aktivister som for øyeblikket holder til i Polen og alle andre opposisjonelle som han fikk mulighet til.

Da han ankom Polen, gjorde han det stikk motsatte av det som KGB forventet. Han fortalte om t han var blitt rekruttert av KGB og at han hadde en slik CD.

Charter97.orgs spesialister analyserte filen. Det bør bemerkes at slike spyware-programmer finnes i ulike versjoner. Allikevel var det interessant å se hvordan akkurat dette programmet fungerte.

Programmet ser ut som en installasjon av Skype.

Figur A

1. Hva er dette programmet?
Programmet består av en selvutpakkende 7zip-arkiv som inneholder en setup til "Remote Manipulator System". Den offisielle nettsiden til produsenten av programmet er http://rmansys.ru
Utvikler: det russiske selskapet TeknotIT
Programikonet er logoen til programmet Skype, men resten av informasjonen i egenskapene inneholder den skikkelige leverandøren og selv navnet. Se figur A.

2- Hvis det er lovlig, hvorfor kommer det ingen vinduer?
Installasjonen foregår i passiv modus, noe som er spesielt fastsatt av utviklerne. Derfor får ikke brukeren noe varsel om at det foregår en installasjonsprosess, og programmet spør heller ikke om tillatelse.

3. Hvilken mappe installerer det seg til?
Hovedfilene kan finnes i mappen "C:\Program Files\Remote Manipulator System - Server".
En ekstra komponenet blir installert i systemkatalogen "C:\WINDOWS\system32\RWLN.dll".

4. Hvem kan styre programmet og hvordan?
Etter at programmet er installert, sjekker det at PCen har internett-tilgang ved å sende http://rmansys.ru/utils/inet_id_notify.php?test=1

Deretter sender programmet informasjon om operasjonssystemet til serveren. Bruker-IDen til programmet blir da tilgjengelig. Det bruker følgende e-mail: vbybcnthcndjcn@mail.ru.
Forresten, navnet på postboksen "vbybcnthcndjcn" vil på et russisk tastaturoppsett gi "departementst" (Departementet for sport og turisme??)

5. Hva kan gjøres med dette programmet?
Her er noen funksjoner:
- Fjernstyring av datamaskinen
- Fjernovervåking av skrivebordet
- File Manager
- Modul for overføring og filbehandling
- Ekstern administrasjon av oppgaver og verktøy
- Fjernendring av register
- Terminal
- Tilgang til kommandolinje
- Power Management
- Ekstern kjøring av programmer
- Ekstern tilkobling til ditt webkamera og/eller mikrofon
- Ekstern filming av skrivebordet

Figur B

6. Hvordan finne ut om systemet er infisert?
Det er mulig å finne ut om hvorvidt programmet finnes på datamaskinen ved å se etter noen prosesser. Se figur B.

7. Hva med antivirus? Beskytter den systemet?
Programmet er klassifisert som potensielt farlig programvare, ettersom det kan brukes til å få uatorisert tilgang til data som er lagret i et datasystem eller nettverk. Kaspersky Antivirus, for eksempel, oppdager programmet som RemoteAdmin. Win32.RMS i kategorien Riskware. Men påvisning av slike programmet krever at innstillingene til antivirusen er endret slik at den gir deg beskjed.

8. Hvordan fjerne programmet fra systemet?
Det beste og enkleste vil være å avinstallere det manuelt via Kontrollpanelet.
- Gå til Kontrollpanel - Legg til / fjern programmer - Avinstaller Remote Manipulator System
- Restart systemet
- Finn og slett filen C:\WINDOWS\system32\RWLN.dll

Dersom du ikke er sikker på hvordan du skal gjøre dette, burde du få hjelp av noen som er datakyndig.

9. Hvordan hindre infisering av systemet i fremtiden?
Du bør ha riktig konfigurert og oppdatert antivirusprogramvare og overvåke oppdatering av alle systemkomponenter og nettleser.
For å unngå at fremtidige versjoner av "Remote Manipulator System" tar kontakt med eieren, kan du bruke Notepad til å legge til denne linja på slutten av filen C:\WINDOWS\system32\drivers\etc\hosts :

127.0.0.1 rmansys.ru

Igjen, dersom du ikke er sikker på hvordan du gjør dette, bør du be om hjelp fra en som er datakyndig.

Hvem betaler polske dommere?

Andrei Zhukavets er oppgitt over den "blinde" polske domstolen

I Bialystok tingrett fortsetter behandling av saken til den hviterussiske gründeren Andrei Zhukavets, som er anklaget av hviterussiske påtalemyndigheter for at han ikke har nedbetalt lån som han tok opp i hviterussiske banker for å drive firmaet sitt.

Høringene har pågått i Polen i nesten et tiår. Hviterusisske myndigheter krever ham utlevert. Som Zhukavets fortalte live på ERB, var han direktør for firmaet "Trace". Selskapet ble stengt ned etter et direktiv fra presidenten, forteller han, noe han ikke hadde retten til å gjøre; firmaet hadde tatt opp et lån på 700 000 dollar og måtte nedbetale denne.

Etter nedleggelsen av firmaet forsøkte Zhukavets å tilbakebetale lånet, men banken godtok ikke pengene. Forretningsproblemene som oppsto ved driften av "Trace" ser Zhukavets på som en følge av at han aktivt hjalp aktivistgruppen Young Front, som står i opposisjon til Lukasjenko. Andrei ble tvunget til å forlate landet og søke politisk asyl i Polen. Men forfølgelsen stoppet ikke utenfor Hviterussland. I 2001 ble han arrestert i Polen og satt i varetekt i 85 dager. Han sultestreiket i mer enn en måned. Allikevel ble han først løslatt da den tidligere polske presidenten og hovedaktor på den tiden, Lech Kaczynski, grep inn i saken. Blant dem som forsvarte Zhukavets var Yuri Khodyko, Oleg Trusov, Ales Belyatsky og Pavel Sevyarynets.

I retten krevde Zhukavets enda en gang å ikke bli dømt i henhold til dokumentene, som presenteres for retten som fotokopier. De oversatte dokumentene samsvarer ikke med originalene. Den politiske flyktningen mener at ikke bare ble saken falsifisert i Hviterussland etter ordre fra KGB, men at falsifiseringen fortsetter også i Polen: i løpet av ti år har han funnet mer enn 600 tilfeller av falsifikasjon. For eksempel, i den originale tolldeklarasjonen er deklaranten "Transtehservis". Deklaranten oppgitt i oversettelsen er "Transseksservis". Den opprinnelige avsenderen Tyskland har blitt byttet ut med British Virgin Islands. Zhukavets signatur mangler på det oversatte sertifikatet om overtredelser og viktige indikatorer for selskapet, der står det en notis om at "signaturen er uklar". Hvorfor en domstol tillater slik åpenlys svindel, kan Zhukavets bare gjette, selv om den polske avisen Rechpospolitas journalister hevder at oversetterne av dokumentene mottok 90 000 zlotys fra aktor, i tillegg til at de samme oversetterne er godt kjente med de ansatte på den hviterussiske ambassaden i Bialystok.

Ifølge Zhukavets, ignorer dommeren feilene og forfalskningene av dokumentene. Retten avviste også hans søknad om å få saken behandlet i en annen polsk provins (i henhold til polsk lov kunne ikke hans tilfelle overføres til en høyere instans).

Bialystok tingrettsdommeren og aktoren som ledet saken, nektet å kommentere de nye omstendighetene, blant annet at tidligere vitneforklaringer ble gitt av personer som ikke eksisterte.

Andrei Zhukavets bemerker at saken mot ham er fabrikkert og at presidenten og medgrunnleggeren av firmaet "Trace", Aliaksey Zhukau, som er blant de rikeste i Hviterussland, er alliert med Lukasjenko. Zhukau har status som vitne i rettsaken.

Hvis Zhukavets blir dømt, står han ovenfor 10 år i fengsel i tillegg til en utlevering til Hviterussland. I Warszawa har det blitt holdt opptog til støtte for Andrei Zhukavets.

Vi anbefaler deg å sjekke denne lenken, som er en nettside til støtte for Zhukavets:
http://zhukavec.org

Den nasjonale folkemarkeringen Dzyady

Kurapaty ligger ikke langt fra Minsk. Der ble det henrettet, ifølge ulike beregninger, 40-200 tusen mennesker i tidsperioden 1937-1941. Henrettelsene ble utført av NKVD (daværende KGB).
I april-mai 1988 ble det funnet menneskelige levninger i skogsområdet Kurapaty. Dette ble vidt kjent gjennom arbeidet til Zenon Poznyak og organisasjonen "Martyrologiet av Hviterussland".
I juni 1988 begynte etterforskningen.
Under etterforskningen kom det frem at her var det blitt henrettet hviterussiske borgere. Ved undersøkelse av skogen ble det funnet ca. 510 graver med menneskelevninger, deres klær og andre personlige eiendeler.
Til minne om ofrene blir det hvert år reist kors og andre minnesmerker.

Fra 30, oktober 1988 har den tradisjonelle minnedagen for forfedre blitt en sosio-politisk begivenhet - det årlige folketoget går til Kurapaty og man minnes ofrene for det kommunistiske regimet.

Siden Lukasjenko kom til makten, har myndighetene gjentatte ganger forsøkt å stoppe minnesmarkeringene, i tillegg til å prøve å ødelegge kirkegården Kurapaty. Men folk beskyttet den ved å sette opp telter rundt plassen og ved å lage andre protestaksjoner.
30. oktober 2011 ble det enda en gang holdt et tradisjonelt folketog til Kurapaty. Omtrent tusen mennesker deltok, blant annet tidligere politiske fanger, nylig løslatt fra fengslene.

Den tidligere politiske fangen Vasil Parfiankou sier at han var blant dem som beskyttet Kurapaty fra riving i 2001. Han sier også at markeringen bringer sammen de ulike politiske kretsene. Han tar del i den for å minnes ofrene for stalinismen. Vasil forteller at lite har endret seg i Hviterussland siden 1930: fortsatt forsvinner folk eller blir de satt i fengsel av politiske grunner. Derfor er det passende å ta opp spørsmålet om politiske fanger på denne minnesmarkeringen.

Den tidligere presidentkandidaten Vital Rymasheuski sier at han deltar hvert år, og at nåværende regimet likner på det som var i 1930.

Leder av et opposisjonelt parti, Zenon Paznyak, som nå lever i eksil, sendte et brev til de som deltok i aksjonen: "Historien viser at alle diktaturer i øst og vest tenkte og gjorde det samme, kom til samme nivå; forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Til tross for at mange folk adlød mørket, har hviterussere en sjanse til å unngå mulige forbrytelser fra regimets side mot folket. Nøkkelen til dette er å huske sin nasjonale historie, kultur og solidaritet mot kriminelle handlinger. Allerede på 90-tallet forsøkte regimet å likvidere minnemarkeringen, men minnene våre er uavhengige av de barbariske forsøkene på å fjerne en del av vår historie, så lenge hviterusserne husker sine forfedre og sin ætt. Nå vet mange at regimet fører en åpen politisk krig mot den hviterussiske befolkningen.

Demonstrasjoner er forbudt, KGB får ubegrenset fullmakt

Som det ble kjent 12. oktober, kom regjeringen med et lovforslag om endringer og tilføyelser til hviterussisk lov. Disse endringene gjelder blant annet statens sikkerhetstjeneste KGB, politiske partier, offentlige foreninger og straffeloven.

Her er noen sitater fra lovforslaget:

§16
Ved personskader og/eller død på grunn av bruk av fysisk makt, spesielle midler, militært- og spesialutstyr eller våpenbruk utøvd av statens sikkerhetstjeneste skal påtalemyndigheten varsles ummidelbart.

En ansatt i statens sikkerhetstjeneste kan ikke holdes ansvarlig for skader forårsaket i forbindelse med bruk av fysisk makt, spesielle midler, militært- og spesialutstyr eller våpenbruk, hvis han handlet i risikofylte omstendigheter.

§14 "Rettighetene til statens sikkerhetstjeneste"

Fri adgang til private og offentlige bygg, offentlige etater og andre organisasjoner (med unntak av utenriksstasjoner og andre objekter tilhørende personer med diplomatisk immunitet) til enhver tid, også ved bruk av hjelpemidler som kan skade lukkede enheter.
[...] Gjennomføre tiltak for å kryptere identiteten til de ansatte i sikkerhetstjenesten og deres virksomhet.

§16-2 Bruk av spesialutstyr

Ansatte i sikkerhetstjenesten har lov til å bruke håndjern, gummeklubber, spesielle kjemikalier og andre spesielle midler, inkludert spesialtrente dyr, i tilfelle:
Slå tilbake angrep på ansatte i statens sikkerhetstjeneste eller andre personer
Frigjørelse av gisler
Slå tilbake angrepå på bygninger
Undertrykke ulydighet eller motstand mot sikkerhetstjenesten
Pågripelse og transportering av personer
Opptøyer
Stans av transportmidler
...og i andre tilfeller bestemt av presidenten av republikken Belarus.

Mottak av utenlandsk økonomisk bistand til politiske partier og frivillige organisasjoner i Hviterussland kan straffes med opptil to års fengsel. Offentlig oppfordring til usanksjonerte folkemøter, demonstrasjoner og prosesjoner kan straffes med opptil tre års fengsel.

§21
Republikanske og borgerlige foreninger er forbudt å oppbevare kontanter, edle metaller og andre verdiskaer i banker eller finansielle institusjoner i utlandet.

§41
Alle organisasjoner som mottok donasjoner og støtte fra utenlandske myndigheter, organisasjoner, statsborgere, statsløse og anonyme kilder i løpet av året før denne loven ble innført, skal overføre disse midlene til staten.

§23.24
Mottak og oppbevaring, og bruk av utenlandske donasjoner til å gjennomføre ekstremistiske aktiviteter, [...] forberedelse og gjennomføring av valgkamper, folkeavstemninger, [...] organisasjon av møter, demonstrasjoner, streik, distribusjon av kampanjematerialer, seminarer eller andre former for politisk og masseagitasjonsarbeid blant befolkningen, [...] straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. 

Lukasjenko vil selge land og forretninger

Nettstedet "Charter 97" har fått tilgang til et dokument som ble skrevet etter Lukasjenkos visitt til Qatar. Dokumentet er merket "for intern bruk" (kan ses nederst i innlegget).

Qatarske forretningsmenn og sjeiker kan få lov til å ta del i utvinning av pottaskegjødsel i Oktober- og Petrikovfeltene samt i utvinning av jernmalm i Hviterussland, land for jakt og mye mer.

I følge dokumentet er det nødvendig å markere grensene for "den qatarske øy" i Hviterussland før 31. oktober 2011 og utarbeide et memorandum for forståelse om gjennomføringen av dette prosjektet. Prosjektet ledes av Den hviterussiske nasjonalbank og PUE "Technology Management" som har fått i oppgave å utarbeide et regelverk for etablering av soner "med støtte for funksjonering av finans- og banksentre, deriblant islamske institusjoner".

"Qatar Holding" og "Qatar Airways" skal få tilbud om å kjøpe eller forvalte Brest flyplass før 31. oktober, samt organisere direkteruter mellom Minsk og Doha .

"Den herskende Qatarfamilien" skal få "land for mulig bygging av residens og jaktmarker".

National Academy of Sciences of Belarus sammen med Qatar Foundation for Education, Science and Community Developments har bedt om blant annet å skape et "Center of Excellence".

I tillegg må selskapet "BT Telecommunications", eid av Vladimir Peftieva (som i Hviterussland fikk kallenavnet "Lukasjenkos lommebok") og som nylig kom under EUs sanksjoner, utarbeide et prosjekt om organisering av felles selskap med "Qatar Petroleum" for produksjon av kompleks gjødsel i Qatar og Hviterussland.

Kilde: http://svaboda.org

Aserbajdsjansk olje?

Det er mulig at det totale volumet av olje produsert av alternative kilder (altså av ikke-russisk opprinnelse) vil komme opp i 1 million tonn, i stedet for de tidligere planlagte 4 millioner tonn, på slutten av 2011.

I løpet av august og september har importen av aserbajdsjansk olje, som kommer til Mozyr Oil Refinery via Odessa-Brody rørledningen, blitt redusert til ca 60 - 80 000 tonn per måned. Til sammenligning utgjorde tidligere leveranser 240 000 tonn per måned.

Ifølge kilden kan reduksjonen i importen skyldes økonomiske problemer, som er forårsaket av den ustabile situasjonen på valutamarkedet, og behovet for å bearbeide oljen, importert fra Russland før årsskiftet - altså 21.6 millioner tonn olje.

Vi minner om at aserbajdsjansk olje kommer til Mozyr gjennom swap-avtaler med Venezuela. Denne kontrakten tiltrakk seg oppmerksomhet spesielt fordi enkelte detaljer ble holdt i skjul.

"Mekanismen bak aserbajdsjanske oljeforsyninger til Hviterussland er ganske komplisert og vanskelig å forstå. Det store antallet deltakere og overføringspunkter gjør det vanskelig å holde styr på viktige detaljer," sier ekspertene. De foreslår også at det under dekke av aserbajdsjansk olje blir levert iransk olje til Hviterussland.

Som rapportert i andre kvartal, toppet Mozyr listen over de statsvirksomhetene som gikk mest i minus. Dette skyldes lave drivstoffpriser i det innenlandske markedet. Samtidig blir fortjenesten fra re-eksport av oljeprodukter fra russisk olje tatt av Russland.

Ifølge EU-standardene bør ikke et land motta mer enn en tredjedel fra energien fra én kilde. Andelen av russiske hydrokarboner i hviterussisk energibalanse holdes derimot på 80-90%.

Kilde: http://nn.by

Kommunarka sjokolade - patriotisme på høyt nivå!

Den hviterussiske sjokoladefabrikken Kommunarka lager vidunderlig god sjokolade. Det mest interessante er at designet på sjokoladepakken ligner mistenkelig på det hvitt-rød-hvite flagg som Lukasjenko og hans regime kjemper så hardt mot. Leve Belarus!!! Жыве Беларусь!!!

På vegne av Hviterussland - henrett!

10. oktober er den Internasjonale dagen mot dødsstraff. Hviterussland er det eneste landet i Europa hvor drap på borgerne er i samsvar med loven.

På internett dukket det opp en uvanlig for Hviterussland videofilm for ikke så lenge siden, "Dødsårsak - bindestrek". Den forteller historien til mødre til dødsstraffdømte, og ble laget på initiativ fra Human Rights Centre "Vyasna". Den nåværende situasjonen er ikke stort annerledes enn på sovjetisk tid. I Hviterussland, som for tiden er det eneste landet i Europa som praktiserer dødsstraff, er det mulig at slektninger blir informert om gjennomføring av straffen først når de kommer til fengselet "Volodarka" med en pakke med mat og klær til fangen. Foreldre får heller ikke vite om hvor gravstedet ligger hen. De får tilbake ting som tilhørte fangen og en dødsattest, hvor det står en bindestrek bak dødsårsak.

Menneskerettighetsaktivister fra Amnesty International, krever i dag avskaffelse av dødsstraff i Hviterussland.
"Hviterussland er det eneste europeiske landet som sier at det er greit å drepe et menneske i lovens navn," sier Amnesty Internationals dødsstraffekspert.

Det er mulig at omkring 400 mennesker har blitt henrettet i Hviterussland siden 1991 - det reelle tallet er allikevel ukjent på grunn av hemmelighold av informasjon om dødstraff.

Henrettelsen blir gjennomført ved et skudd i fangens bakhode.

"Grusomheten av dødstraff er ikke begrenset til selve straffen. Familier får som oftest ikke vite at den har blitt gjennomført på flere uker, kanskje til og med måneder. De døde blir ikke gitt tilbake til familiene og gravstedene deres forblir ukjent," sier eksperten.

23. september 2011 fikk familien til Andrei Burdyko en telefon fra Grodno tingrett, og ble fortalt at de kunne hente dødsattesten til Andrei.
28 år gamle Andrei Burdyko og en annen mann ble i mai 2010 dømt til døden for å ha drept tre personer. Ryktene vil ha det til at begge ble henrettet i midten av juli i år. Familien til den andre henrettede avventer fortsatt offisiell bekreftelse.

Moren til Burdyko, Nina, vil vite hvor sønnen hennes er begravet. Hun har vært på alle kirkegårdene i nærheten av Minsk i håp om å finne graven hans.
Moren til den andre henrettede, Andrei Zhuk, forsøkte i mars 2010 å overlevere en pakke med mat til sønnen. Fengselsmyndighetene returnerte pakken med beskjeden om at han var blitt "overført til et annet sted".

Hun fikk beskjed om å la være å lete etter sønnen sin, og heller vente på den offisielle bekreftelsen. Morgenen den 22. mars 2010 fikk hun beskjed fra fengselet om at hennes sønn var blitt henrettet i lag med andre dømte fanger.
Hun fortalte Amnesty International om smerten ved å ikke vite hvor graven til hennes sønn er. Hun fortalte også om den lille sønnen til Andrei, som ofte står stille foran et bilde av far. "Jeg vet ikke hva han tenker på da," sa hun.

Den europeiske union og Europarådet ba Hviterussland om å erklære moratorium mot dødsstraff. Catherine Ashton, EUs høyrepresentant for utenrikspolitikk og Torbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, gjorde en felles uttalse på den internasjonale dagen mot dødsstraff.
"Den europeiske union og Europarådet er sterke motstandere av dødsstraff, og ser det som en plikt å søke avskaffelse av den. [...] Vi mener at dødsstraff er umenneskelig og en fornærmelse mot menneskelig verdighet," ble det sagt i uttalelsen.

Du kan lese mer på Amnesty International og http://svaboda.org